Kriminalitet og kriminell - to ord vi ofte hører, men kanskje ikke alltid tenker over forskjellene på. For å rydde opp før vi starter velger jeg å gi en definisjon på de to ulike ordene. Hvis en eller flere personer begår en handling som strider i mot de formelle og/eller uformelle normer i et samfunn, Norge i vårt tilfelle, er man kriminell. Kriminalitet er en fellesbetegnelse på handlinger som er straffbare i henhold til straffelovgivningen. Det å stemples for kriminell er tungt for de fleste, naturligvis. Uansett om du kun har begått en forseelse er du fortsatt kriminell, alle under en kam. Det som er viktig er å skille mellom forseelser og forbrytelser. Per definisjon er forseelse ”et mindre alvorlig straffbart lovbrudd etter norsk strafferett, og betegner som regel alle lovbrudd som ikke er forbrytelser.” På den andre siden er en forbrytelse et alvorligere regelbrudd, juridisk sett. Så uansett om du har begått en forseelse eller en forbrytelse er du i henhold til reglene kriminell. I denne artikkelen skal jeg ta for meg ulike sider ved kriminalitet, hva slags kriminalitet vi har og hvem som er kriminelle, jeg skal også gjøre greie for hva som er de viktigste grunnene til at samfunnet bruker straff, og drøfte hvorfor man bruker ulik straff for ulike handlinger.

Hvordan er det vi fleste mennesker ser på kriminalitet i dag (2010)? Hadde du sett på faren til Kåre som en kriminell person dersom han ble tatt i fartskontroll? Det er mange meninger om hvor grensen går, og mens jeg gjorde research fant jeg dette på et forum om hvem som var kriminelle:

Person A: Jeg ser på de som har blitt dømt for en forbrytelse, som kriminelle..

Person B: Så hvis jeg går rundt og raner 10 banker, myrder 12 kvinner (etter å ha voldtatt dem selvfølgelig), og ikke blir hverken tatt eller dømt for noen av disse forbrytelsene, da er jeg ikke kriminell?

Person A: Jo, det er du!

Snakker om å motsi seg selv (person A), og det nettopp fordi man selv ikke vet hvor grensen går. Her blir det vist tydelig hvordan ulike mennesker tenker om den samme saken. Man trenger ikke nødvendigvis være kriminell selv om man har gjort en kriminell handling, man kan derfor ikke sette en klar definisjon på dette uten at den enkeltes sak og sider tas i betraktning. Om man hadde fulgt reglene til punkt og prikke hadde det ikke vært nødvendig med dagens domstol, da kunne vi nærmest skrevet inn ugjerningen på en maskin og fått ut dommen. Heldigvis, vil nok mange si, er det ikke sånn. Det er flere faktorer som spiller inn når en person skal dømmes, noe vi skal se nærmere på i dette eksempelet:

En kvinne i 70-årene ble frastjålet vesken sin ved Åsane senter i helgen.

Klokken 18:17 på lørdag fikk politiet melding om at en kvinne i 70-årene var blitt fratatt en håndveske av to tunge gutter. Kvinnen forsøkte å holde vesken sin igjen, men gikk da i bakken. Hun hadde vært på butikken i Hesthaugveien og var på vei tilbake til sin bolig ved Åsane senter da hun ble antastet og fratatt vesken som inneholdt cirka 3000 kroner. – Dette ser vi på som en stygg sak, sier politiførstebetjent Nils Inge Romslo i Bergen. Politiet ønsker å komme i kontakt med folk som kan ha opplysninger i saken. Ut ifra kvinnens beskrivelse av ungdommene, kan det virke som at de er under 18 år.

For to uker siden skjedde det en lignende episode på Lønborg. Der ble en eldre kvinne skadet da hun ble frastjålet vesken sin etter å ha gått av bussen. (http://www.ba.no/nyheter/article4095803.ece)

La oss si at politiet tok disse to guttene. Ville man da kunne gitt dem en dom der og da? Nei, det er ikke sånn det fungerer, og det er ofte derfor enkelte saker kan gå over flere måneder. I en slik ”liten og vanlig” sak vil det ikke være nødvendig med en forsvarsadvokat da guttene allerede har bevist sin skyld. Hva er det nå som gjenstår å gjøre? Det domstolen sjekker er guttenes opphav, bakgrunn, kultur osv for å få mest mulig personlig informasjon om hvorfor de kan ha begått overgrepet. La oss nå tenke at begge guttene var av norsk opprinnelse, men moren til en av guttene var syk, dårlig lønnet og trengte lege, noe som var grunnen til ranet. Dette vil en eventuell jury ta stilling til. Selv om saken i og for seg var en ”god” gjerning i utgangspunktet er det fortsatt ikke riktig med tanke på det faktum at de har brutt loven. Guttene er under atten år og vil ikke kunne straffes som voksen, men de ville heller aldri fått samme straff som en mann i tretti års alderen for samme ugjerning. Unge, førstegangsforbrytere slipper ofte lettere unna med samme forbrytelse som en eldre person. Hvorfor? 

Jeg vil nå vise til en relatert sak i 2005 om blind vold:

En 19-åring fra Stavanger slo en annen mann med knyttet hånd i ansiktet.

Begge to var ifølge dommen fra Stavanger tingrett beruset da forholdet skjedde i Dusavikveien i Stavanger en lørdagnsnatt i april. Nå er tiltalte som var 18 år da han slo, dømt til fengselsstraff i 45 dager. 24 dager er gjort betinget med en prøvetid på to år. Dermed må han sone 21 dager i fengsel. Han må også betale 1000 kroner i saksomkostninger. Politifullmektig Gry Sørhus Mollan la ned påstand om fengsel i 90 dager.

Denne typen vold er uheldigvis ikke uvanlig blant ungdommer, men la oss se på verst tenkelig utfall av dommen: Gutten havner i fengsel hvor han møter på en rekke andre kriminelle, ironisk nok. På den korte tiden han sitter inne kommer han i kontakt med alle mulige forbrytere. Når man tilbringer mange dager med samme personer er det lett å bli påvirket, og er det noen man ikke vil bli påvirket av er det andre kriminelle. Personlig synes jeg 21 dager er litt kort til å opprette noe form for personlige bånd, men tenk at det ikke hadde vært for Gry Mollan og at tiltalte hadde fått 90 dagers fengselstraff. Ung og bitter som han var ble han lett påvirket av Per som sitter inne for narkotikahandel. De to finner lett tonen og de prater om felles interesser. All prat om narkotika og dens verdier gnager seg inn i tiltaltes hjerne og setter spor. Han blir tydelig påvirket av det han hører og er uheldigvis lett å overtale. Når gutten slipper ut er han både nysgjerrig og villig til å prøve seg på narkotika. Litt narkotika fører til mer narkotika. Etter hvert kan du finne gutten nederst i Karl Johan og det er bare et tidsspørsmål før han blir fengslet igjen.

Slike ting kan faktisk skje og det er nettopp derfor det er viktig å forebygge kriminalitet fremfor å straffe. Grunndefinisjonen på straff innenfor norske grenser er ”et onde som staten påfører en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen i den hensikt at det skal føles som et onde.” Det betyr at staten påfører personen som har utført en handling som strider i mot norsk lov skal pålegges en straff slik at han/hun skal føle på straffen selv. Dette vil da kanskje ikke funke like bra praktisk som teoretisk. Tenk en mann som blir dømt til 21 års fengsel etter å ha knivstukket sin kone til døde. 21 år vil tære på personens samvittighet, men ikke i nærheten pålegge drapsdømte like mye smerte og onde som følgende av drapet.

Det ble anmeldt mer enn 264 000 forbrytelser og 122 000 forseelser i 2008, en nedgang på 2.8 og 3.5 prosent fra 2007. Det var en betydelig nedgang både for vinningskriminalitet (2,7 prosent), narkotikaforbrytelser (8 prosent) og trafikkforseelser (5,1 prosent.) På SSBs diagram til høyre, kan man tydelig se nedgangen de siste årene.  I dagens samfunn har vi forstått viktigheten av vold og at flere metoder må tas i bruk for å forebygge dette og sørge for at ikke nye kriminelle dyrkes. Et samfunn uten kriminalitet finnes ikke, og vil heller aldri eksistere. Men det er fortsatt land som har mindre kriminalitet enn andre. Hvorfor? I Finland har antall personer som blir fengslet gått ned, samtidig har kriminaliteten. En metode som blir brukt verden over er fengselstraff. For mange høres det ille ut, men de fleste forbrytere i Norge blir ikke skremt av det, tvert imot. I Norge er den lengste fengselsstraffen på 21 år, og det er ikke dødsstraffer. Det er viktig å ta tak i problemer til folk i ung alder, mens de enda er i utvikling. Folk i skolen, slik som lærere, burde bli bedre på oppfølgingen av elevene fra dag én.  Det er vanskelig for et barn å si at han/hun har det vanskelig hjemme, og nettopp derfor må lærere bli flinkere til å oppdage dette, og dermed skape et solid nettverk rundt personen – noe som over sikt kan hjelpe til å forebygge vold. Så hvorfor straffer vi da folk? Grunnen til at vi bruker straff i alle land er jo nettopp det at de skal tenke gjennom handlingene sine, og isoleres fra samfunnet.

Det er nok mange som sitter igjen nå og tenker – men hvem er da kriminell, og hva får folk til å utføre kriminelle handlinger, selv om de vet det er galt? De hevngjerrige, sjalusie, voldelige og de som føler at å ty til kriminaliteten (altså bryte loven) fordi de føler det er eneste utvei. Det er ingen potensiell aldergruppe for hvem som begår kriminalitet, men veskenapping bl.a. er mer utbredt bland yngre mennesker og opp i årene er kanskje økonomisk svindel mer utbredt, da man ofte har bredere kunnskap om hvordan økonomien fungerer ute i arbeidslivet enn når man er ung.

Hva kan vi da til slutt konkludere med? Hvordan vil fremtiden se ut - vil kriminaliteten fortsette å synke etter hvert som man blir bedre på forebygging i ung alder? Hvis vi alle blir flinkere til å holde oss unna alle mulige kriminelle handlinger vil det generelt sett over hele landet synke over tid. Det er viktig at vi enkeltpersoner tenker på oss selv, våre egne handlinger, om alle gjør det vil vi få et godt samfunn med mindre kriminalitet.