Innledning

I så og si hver religion opp igjennom tidene har det fantes en eller annen form for demoner, eller onde skikkelser. En demon er en overnaturlig skikkelse som ofte blir kalt for en «ondsinnet ånd». Selv om vi i dag forbinder ordet «demon» med noe vondt, så er den originale meningen av ordet ikke negativt ladet. Ordet demon kommer faktisk fra det greske ordet «daimon» og betyr enten «ånd» eller «guddommelig makt», men som senere fikk den denne negative ladningen og forbindelsen til de onde åndene som vi finner i blant annet kristendommen og jødedommen. I noen deler av den kristne kirken og den jødiske, har demonene fått så stor «plass» at det faktisk finnes et eget studie av disse åndene – kalt «demonologi».

Kristen demonologi bygger i hovedgrunn på studiet av demonene ut ifra et kristent synspunkt. Primært, så er studiet basert på Bibelen (da både det Gamle og Nye testamentet), skrifter av tidlige kristne filosofer og vismenn og en del andre. Et relativt nytt eksempel på kristen demonologi er boken «War On The Saints» som er skrevet av Jessie-Penn Lewis i det tidlige 20-århundre, som påstår at den avslører hva demoner er, hvordan de jobber for å oppnå besettelse blant annet.

Utvikling i den kristne demonologien.

I monoteistiske religioner blir andre guder fra andre religioner en sjelden gang sett på/tolket som demoner. I moderne tid er dette gjerne ikke fult så vanlig, men vi ser eksempler på hvor enkelte symboler fra noen religioner har blitt satt som et tegn på det onde. Havguden Poseidons (havgud i den greske mytologi) er blant annet blitt brukt som et tegn på Djevelen. Poseidons fork er også det folk oftest tenker på når Djevelen blir nevnt.

Siden tidlig kristendom har demonologien utviklet seg fra en enkel aksept for demoner til et kompleks studie. Den kristne demonologien bygger mye på den jødiske demonologien og kristne skrifter. Dette studiet av demoner blir studert i dybden i den katolske-kirke, og det er ytterst få andre kristne trossamfunn som har noe lignende selv om de fleste tror at det finnes demoner.

Opprinnelse.

Kort og enkelt, så er demoner falne engler som falt fra Himmelen med Satan når de gjorde opprør mot Gud (se Johannes Åpenbaring 12,9). Det finnes derimot en annen beskrivelse på hvordan demoner oppstod. I Enoks bok (som ikke er en del av den kanoniserte Bibelen i dag), står det at Nephilim(er) som er åndevesner, er begynnelsen på demonene. Enoks bok sier blant annet; «Og nå, gigantene, som er blitt til av åndene (engler) og kjøtt, skal bli kalt onde ånder på jorden, og på jorden skal de leve» (se Enoks bok 15:8-12, 16:1 for full beskrivelse). I Johannes Evangelium blir blant annet Satan kalt for «den første morder» av Jesus (Johannes Evangelium 8:44). Akkurat dette kan være en referanse til drapet på Kain og Abel.

Antall demoner.

Antallet demoner, iallefall ifølge kristen demonologi, er høyt. Mye ble lagt til den voksende bestanden av demoner når noen kristne teologer konkluderte med at alle hedenske guder var demoner. I den tidlige perioden av kristendommen var det akseptert at det fantes et ukjent antall med demoner. Men senere, i sen-middelalderen, prøvde noen demonologer å komme frem til et tall. Noen lærde aksepterte derimot ikke at det fantes et bestemt eller unikt tall for hvor mange demoner det fantes. Gregory av Nyssa (en kristen biskop og helgen) som levde i det 4. århundre, støttet en ide om at demoner kunne «få barn» med enten andre demoner og/eller kvinner, og dermed ble det flere demoner. Han trodde også at det fantes kvinnelige og mannlige demoner. Andre lærde støttet ideen om at det fantes et unikt antall demoner, og at de ikke kunne få «barn».

Som det har blitt sagt i kristen teologi, så var det 400 millioner engler. Alfonso de Spina, en spansk biskop og forkynner, kom frem til at ca en tredjedel av dem var demoner, og i 1467 kom frem til at det fantes 133,316,666 av dem. En mann med Johann Weyer satte opp et avansert hierarki og kalkulasjoner, utifra at det fantes 44,435,622 demoner, som var delt inn i 666 legioner der hver legion bestod av 6666 demoner, og disse legionene ledes av hertuger, prinser, konger også videre. Han glemte derimot å føre opp disse herskernes «sjefer». Dessuten varierer antallet legioner som blir nevnt i de forskjellige utgavene av Weyers bok.

En annen viktig bok innenfor dette er «The Lesser Key of Solomon», som er skrevet av en ukjent forfatter i det 17ende århundre. Denne boken har i stor kopiert inndelingen av legionene til boken Pseudomonarchia Daemonum, men The Lesser Key of Solomon har lagt til flere demoner – og dermed flere legioner. I motsetning til boken av Weyer, så blir det ikke nevnt hvor mange demoner som kan finnes i The Lesser Key of Solomon.

Det er tankevekkende at både Spina og Weyer brukte tallet 666 og andre tall som er samlet av flere enn èn 6 for å kalkulere hvor mange demoner det er (133,316,666 demoner, 666 legioner, 6666 i hver legion og 66 herskere.

Kjennetegn

I kristen tradisjon, er demoner som engler. Altså, de er uforanderlig, åndelig og udødelig. Demoner er ikke allvitende, men hver enkelt demon har en spesifikk kunnskap (noen ganger bare på ett tema, men andre ganger på flere). Styrken til demonene er begrenset til hva Gud tillater, så de er ikke allmektig. Det er ikke noen referanser til at en demon er allestedsnærværende, men det er fortsatt uklart om de kan være på flere steder på en gang. Men det er blitt sagt at det er to konklusjoner en kan konkludere med, enten kan Djevelen være på to steder på en gang, eller så sender han en annen demon i hans navn.

Kristen demonologi påstår at oppdraget til en demon er å forårsake at menneskene utfører synd, ofte ved å se hvor sterk troen til menneskene er til Gud. Kristne forteller at fristelser kommer fra tre forskjellige kilder; verden, skjødet og Djevelen.

En tror også at demoner plager mennesker også i livet, som for eksempel gjennom besettelse (Matteus evangelium 17:15-16), eller like enkelt at de viser seg frem for personer for å skremme dem. Demoner kan også provosere frem en åpenbaring som kan føre til at folk synder mer eller blir skremt. Demonene vil også i noen tilfeller prøve å få kristne til å forlate troen sin.

Kort om demonenes evner.

Demoniske overnaturlige evner sies å innebære telekinese (at en for eksempel kan flytte ting med tankene), sveving i luften, besettelse, forbannelse også videre. Demonene bruker forskjellige varianter og kombinasjoner til å plage, forvirre og desorientere offeret. Alle av disse forskjellige angrepene, så vel som effektene av dem, kan bli stoppet av Gud.

Avslutning.

Demonene har opp igjennom historien hvert en del av kristendommen. De har fått stor stor «plass», hvis jeg kan bruke det uttrykket, at de har faktisk har fått ett eget studie. Djevelen og hans demoner har alltid vært en motpart til Gud og hans engler. I Bibelen er demoner blitt nevnt noen ganger, og de er derfor vanskelig å benekte når dette når en er kristen.