I dagens samfunn er det svært mye kroppsfiksering, og det å ta en plastisk operasjon, blir vanligere og vanligere. Flere og flere ønsker å gjøre noe med kroppen sin, og pasientene som legger seg under kniven blir yngre og yngre. For et par tusenlapper kan man få fikset på hva man måtte ønske. Enten det er nesen, brystene, ørene, rumpa, eller mer detaljerte områder som legger, armer, lepper eller halsen som blir angrepet. Har vi en føflekk i ansiktet, skal den fjernes så fort som mulig, og er ikke vinkelen på nesen fin nok, skal dette selvfølgelig ordnes på. Hva er grunnen til at flere og flere legger seg under kniven for å få den ”perfekte” kropp?

 

- Media har skylden

Media har klart en innvirkning i den negative utviklingen av kroppsfikseringen. Gjennom reklamer, filmer, tv og blader fremstilles det at det å ha en perfekt kropp, er noe av det viktigste her i livet. Tv programmet ”Ekstrem Forvandling” er et typisk eksempel på dette. En eller flere personer blir valg til å være med, og får gjennomgå en forvandling. Det kan være å ta fettsuging, endre på nesen, fikse på brystene osv. Legene som skal utføre de plastiske inngrepene står også og forteller de håpefulle pasientene hva som er i veien med kroppen deres, hva som er feil, og burde fikses på.

 

Hver dag får vi se syltynne modeller prege forsiden av motebladene og i reklamer. Vi får inntrykk av at det er sånn vi skal se ut. Det mange ikke vet, er at de perfekte kroppene vi ser i media, ofte er manipulert. Det blir dannet en slags vrangforestilling av hva livet handler om, hva som egentlig spiller noen rolle. Hva er det egentlig som er viktigst? Å ha en syltynn perfekt kropp med store silikonbryster og gigantiske lepper, eller å ha en sunn og veltrent kropp som fungerer? Vi bør være glad for det vi har fått, og ikke være så egoistiske. Hvis man tenker på barna i Afrika, som ikke får mat vær dag, som ikke har en mulighet til å bli tjukke, og som i hvert fall ikke har noen som helst mulighet til å fikse på den skjeve nesen sin, bør vi skamme oss!

 

Dette med at det blir dannet en slags vrangforestilling av hva livet handler om, kan utvikle fysiske og psykiske lidelser som bulimi og anoreksi. En som utvikler bulimi vil spise mye fet man på en gang, og så kaste det opp igjen. Han eller hun spiser for å glemme depresjon, frykt, angst, og lignende problemer. Når de kaster opp maten, føles dette som en frigjørelse. En annen sykdom som kan komme av kroppsfiksering er anoreksi, en sykdom som oftest rammer jenter. Det kan begynne med et uskyldig lite ønske om å få tallet på vekten til å bli litt lavere. En begynner å sulte seg og etter hvert kan det å spise virke motbydelig. Til slutt utvikler de en tankegang som det trengs profesjonell hjelp til for å forandres på.

 

- Yngre og yngre personer rammes av ”kroppsfikseringssuget”

Ikke bare voksne er kroppsfiksert, også unge barn og ungdommer. Det har vært opptil flere episoder der barn helt ned til 4 års alderen starter å trene og passer på hva de spiser. Ofte er det foreldrene som ”hjelper” barna i gang med denne negative tankegangen. Foreldrene har kanskje vært modeller selv, og vil at barna skal gå i den samme retningen. Blir ikke litt av barnas barndom ødelagt av dette? Jeg tror nok barna mye heller vil være ute og leke enn å trene og fokusere på sunn mat.

 

- Ikke bare jenter er kroppsfikserte

Ikke bare jenter er kroppsfikserte. Mange gutter fra 14 år og oppover begynner på treningsstudioer for å bli sterkere og for å se mer muskuløs ut. Noen treningssentre som S.A.T.S  og Svett og Blid har en aldersgrense på 16 år for å trene. Mange bruker anabole steroider, og er ikke klar over de mange ulempene det fører med seg: skader i det indre organsystemet (særlig lever og hjertet), dårligere sædkvalitet og store humør-svingninger.

 

- Andre alternativer

Det er flere måter man kan få en litt ”mer perfekt” kropp på, uten å legge seg under kniven. Har man en bilring eller to rundt magen, kan man være med aktiv og endre kostholdet sitt. Ting som skjeve neser, utstående ører, eller uønskede føflekker er det vanskeligere å få gjort noe med selv, men er dette så viktig? Gjør det noe om du har en nese som står litt mer opp enn vanlig? Eller om du har en litt bredere rumpe enn venninnen din? Det gjør deg bare spesiell og unik. Jeg tror vi overdramatiserer det hele. Det bryr meg i hvert fall lite om hvordan de rundt ser meg seg ut, og de med oppstopper nese gjør meg ingenting!

 

Det anbefales ikke å gjøre kosmetiske inngrep, dersom det ikke er helt nødvendig. Derimot, hvis en person har så store pupper at det går ut over ryggen, eller er veldig overvektig og sliter med dårlig selvbilde og at det går ut over helsen, er det jo selvfølgelig en annen sak. Alt i alt, så ser vi at den voksende utviklingen av plastisk kirurgi er noe grunnet media, men bør ikke hver enkelt person ta på seg litt av skylden? Det er vi som lar oss påvirke, misunne, tilbe og sluke det vi ser. Aldri mer har menneskene brukt mer penger på å fikse på sin egen kropp, og hvordan det vil gå fremover i tiden, er det ingen som kan spå. Det eneste hver og en kan gjøre, er å tenke positivt om sin egen kropp, være glad for det man har fått utdelt, og leve med det!