Jeg skal i denne oppgaven ta for meg det kristne kirkesamfunnet, ”Vennenes samfunn”. - Jeg oppsøkte en kvekerandakt i Stavanger og fikk et intervju med en kveker, Marit Kromberg. Hun tok seg tid til å svare på mine spørsmål, noe som gav meg et godt innblikk i hva kvekersamfunnet innebærer og betyr. Jeg skal begynne med å fortelle litt om bakgrunnen for stiftelsen for så å gå over til mer spesifikk informasjon.   

 

De tidligste kvekerne mente de hadde oppdaget en grunnleggende sannhet: At alle kan få kontakt med Gud i sitt eget indre, uten hjelp av prester eller mellommenn, og at det er ”noe av Gud” i oss alle sammen. De som hadde oppdaget dette eller var villige til å forstå dette, kalte seg ”Sannhetens Venner”, eller på engelsk: ”Friends of the Truth”. Det har etter hvert blitt til Vennenes Samfunn, eller på engelsk: ”The Religious Society of Friends”.

 

Sitat fra boka ”Å møtes under Åndens ledelse”: Fra innledningen: ”Kvekerbevegelsen oppsto i England på midten av 1600-tallet. Tilhengerne kalte seg selv Sannhetens venner, og de så på seg selv som Jesu venner (Joh. 15.15). Ettersom tiden gikk kalte de seg bare Vennene”.

 

Navnet kveker var et klengenavn som ble brukt av andre, og det ble sagt om dem at de ristet eller skalv (quaked) av religiøs iver. Senere har kvekerne begynt å bruke navnet om seg selv, og i dag betyr Vennenes samfunn og Kvekerne det samme. Det offisielle internasjonale navnet på kvekerbevegelsen er nå: ”The Religious Society of Friends” (Quakers). I Norge heter de ”Vennenes Samfunn Kvekerne”.

 

Det begynte med George Fox

Kvekernes radikale redefinisjon av kristne sannheter begynte i England på 1600-tallet. George Fox var drivkraften i de første årene. Han ble født i 1624 som sønn av en ganske velstående far og en meget religiøs mor. Han var en alvorlig ungdom, og ble tidlig opptatt av religiøse spørsmål. Han ble sjokkert da han så at de bekjennende kristne, dvs. kristne, hvor man er nødt å bekjenne seg i en bestemt trosretning, ikke levde etter den troen de bekjente.

 

Marit Kromberg, som er medlem av det norske kvekersamfunnet fortalte om da Fox var 19 år gammel dro hjemmefra og vandret omkring mens han søkte svar på åndelige spørsmål. Han oppsøkte og utfordret religiøse ledere over hele landet for å finne svar på sine spørsmål. Denne vandrings- og søkeperioden varte i fire år, men ingen syntes å forstå ham, og ingen tok på alvor innholdet han hadde å formidle. Langsomt vokste det fram en overbevisning om at Gud hadde gitt ham svaret og at han kunne finne det inne i seg selv. I dagboken hans skriver han at han i 1647 hørte en stemme som sa: “Det er en, Jesus Kristus selv, som kan tale til deg i din situasjon”. Denne opplevelsen forandret livet hans, hans religiøse forståelse og hans syn på forholdet mellom Gud og menneskene. Han brukte resten av livet sitt på å dele sin nye innsikt med andre. Han døde i 1691.

 

George Fox ble satt i fengsel i alt åtte ganger for det religiøse synet han forkynte og for de radikale konsekvensene han trakk. Hans dagbok og andre skrifter er fortsatt et viktig grunnlag for kvekersamfunnet, og han regnes som grunnleggeren. Han kjente Bibelen svært godt og det meste av det han skriver tar utgangspunkt i bibelske kilder. Tilhengerne av George Foxs lære ble etter hvert flere. Noen av de mest kjente kvekerne fra den første tiden var Margaret Fell, George Barclay og William Penn.

 

Det var ikke George Foxs mening å starte en ny religiøs sekt. Det han mente var at det han hadde erkjent var allment, at han hadde gjenoppdaget den som var den opprinnelige kristendommen. Denne innsikten førte ham langt utenfor grensene til datidens kirke institusjoner tenkte. Hans opplevelse av glede og frigjøring har blitt gjenspeilt ned gjennom hele kvekerhistorien fram til i dag. Det har styrket kvekeres overbevisning om at alle mennesker selv kan finne ny innsikt hvis de stoler på Jesus og prøver å leve som ham, og det han lærte.

 

Viktige historiske sitater og tekster for kvekerne:

- “Vær forbilder, vær eksempler i alle land, alle steder, på alle øyer, blant alle folkeslag, hvor dere enn kommer, slik at deres væremåte og livsstil kan forkynne blant og til alle slags folk; da vil dere kunne vandre gjennom verden i glad fortrøstning og svare på det av Gud i alle.”
George Fox, 1656

- Johannes 1,9: om Jesu fødsel: ”Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.”

- Frøet: ” Er en del av den guddommelige natur, som er brakt inn i menneskets hjerte, og som kan vokse.”

 

Kvekerne var altså på søken etter indre, levende tro. De mente at verken prester eller kirkelige ritualer kunne formidle dette.

 

Kvekersamfunnet deltar i tverrkirkelig arbeid og ikke minst er de medlemmer av Norges Frikirkeråd. Kvekerne er svært utradisjonelle, de nedfeller nemlig ikke religiøse erfaringer i dogmer (læresetninger) eller trosbekjennelser. Dette fører igjen til motsigelser angående teologiske spørsmål. Kvekersamfunnet ser derimot på dette som noe positivt, de ser på det som en kilde til åndelig berikelse.

 

Vennenes Samfunn Kvekerne er et religiøst samfunn som skal med Jesus sitt budskap om kjærlighet og erfaring åpne nye veier for riktig holdning til livet. For kvekerne gjelder det å ha fokus på det indre, være omsorgsfull både på de personlige og sosiale områdene, noe som for dem skaper en viss helhet for tilværelsen. Toleranse overfor medmennesker, og sosial rettferd står meget sentralt i det Kvekerske samfunn, men de har heller ingen fast nedtegnet trosbekjennelse.

 

Organisasjonsoppbygging & andaktsmøtene

Som de fleste andre kirkesamfunn er det en viss organisasjonsoppbygging innenfor vennenes samfunn også. Dette startet allerede på 1600-tallet da George Fox sammen med andre sentrale forkynnere begynte å organisere møter for de troende. Andaktene varierte mellom måneds-, kvartal- og årsmøter. De brukte altså samme modell som i Det nye testamentet. Denne grunnstrukturen blir brukt den dag i dag.

 

Kvekerne har én såpass sterk tiltrekning til gud at de opplever at Gud taler direkte til hver enkelt. Under andakten samles kvekerne, de danner en sirkel hvor de setter seg ned i stillhet, i håp om Guds nærvær og tilværelse. Det er vanlig å formidle sine opplevelser til hjelp for andaktsmøtet. Enhver og en kan på denne måten være Den Hellige Ånds talerør. Kvekerne har dermed ikke noe ordinært presteskap.

 

Meningen med andaktsmøtene er like stor som meningen med gudstjenester i andre kristne samfunn. Typisk ” Vi kommer sammen” for å ”vente på Gud” og ”Guds ledelse”. Dette at kvekerne venter i stillhet, er spesielt. Når kvekerne er gjester i andre kirker får de ofte følelsen av at Gud ikke kan komme til orde, for det skjer et eller annet hele tiden.  

 

Kvekerne har svært liten fokus på ytre religiøse ritualer. De ser nemlig på livet som noe sakramentalt og åndelig og praktiserer derfor ikke religiøse ritualer som dåp eller nattverd, slik andre kirkelige trossamfunn gjør.

 

Vitnesbyrdene – En sentral del i kvekersk tro

Kvekerne har faste normer om hvordan hverdagslivet skal ordnes. Reglene kaller de for ’’vitnesbyrd’’. Det er en livsstil med troen på at ’’Gud er i oss alle’’, at alle mennesker er likeverdige og at det er en rød tråd mellom alle levende vesener. Det er Vitnesbyrdene som er den internasjonale fellesbetegnelsen for trosgrunnlaget til kvekerne, selv om kvekerne seg imellom tolker vitnesbyrdene forskjellig, dette på grunnlag av individuell innsikt og erfaring. De opprinnelige kvekervitnesbyrdene er sannhet, likeverd, fred, enkelhet og fellesskap.

 

Sannhet – Dette ordet bruker kvekerne når de snakker om gud, og om den åndelige tilværelsen som vokser frem under en andakt. Andre ganger kan den brukes som en pekepinne for riktig atferd, at man skal forholde seg til hva man tror er riktig. Det var troen på denne type sannhet som gjorde at kvekerne ble sett på som merkelige og provoserende i de eldre dager. Dette betydde at kvekerne før i tiden holdt offentlige andaktsmøter, uansett hva straffen måtte være. Dette betydde igjen forkynnelse på offentlig sted, noe som førte til at mange kvekere ble fengslet. Margaret Fell som levde på 1600-tallet ble satt i fengsel og fratatt all sin eiendom, bare fordi hun nektet å sverge lydighet mot kongen, noe som hun mente var rett. 

 

Likeverd – Kvekerne mener at Gud er tilgjengelig for alle typer mennesker, uten hensyn til alder, kjønn, rase, nasjonalitet, sosiale og utdanningsmessige og økonomiske forhold. Dette betyr altså at enhver og en er like kjært for Gud og har samme mulighet til å motta Guds åpenbaring, altså at alle mennesker må verdsettes likt. Helt siden begynnelsen har denne type tenkning vært sentral. Allerede tilbake til 1600-1700tallet gjorde kvekerne ”opprør”. De mente at privilegier basert på rikdom eller klasse måtte oppheves. Vitnesbyrdet om likeverd ble også selve grunnlaget for motstanden overfor slaveri og dødsstraff.

 

Fred – Dette bygger på forholdet mellom mennesket og Gud. Kvekerne mener at det finnes ingen saklige argumenter for hvordan et menneske kan ta livet av et annet. Det er dette vitnesbyrdet som er bakgrunnen for at kvekerne tar avstand fra krig og ikke deltar i krigsforberedelser. Under borgerkrigen i USA (1861 -65) var det verneplikt og mange kvekere startet på denne tiden en aksjon for en lovendring. I våre dager så er det mange kvekere som nekter å betale skatt til militære formål. Kvekere jobber altså for en ikke-voldelig løsning på dagens konflikter, gjerne med hjelp av internasjonale rettsinstrumenter - som de forente nasjoner (FN). Kvekerne har blant annet opprettet kvekerkontorer som jobber for fredlige løsninger blant dem er QCEA (Quaker Council for European Affairs). Her møtes politikere på høyt nivå for å ta viktige politiske, økonomiske og militære besluttinger som gjelder hele verden. Det er altså viktig for kvekerne å fortelle sannheten til de mektige.

 

- Vennenes samfunn Kvekerne ble tildelt Nobels Fredspris, 1947.

 

Enkelhet – Kvekerne mener at verden fører med seg distrahering, at den kan distrahere oss fra sannheten. Makt og rikdom er selvfølgelig forførende noe som kan distansere oss fra verdens ’’virkelige betydning’’. Slike ting kan man jo selvfølgelig få, men det skal skje i stillhet og uten distraksjoner (avledninger). Det betyr igjen at man erkjenner at det er Gud som er lederen, ikke oss mennesker. Vitnesbyrdet om enkelhet betyr altså at det uvesentlige ikke skal trekke oss bort. Overfladisk luksus, sløseri og bortkjemte holdninger, er for kvekere brudd på enkelhetens vitnesbyrd.

 

Vitnesbyrdet om enkelhet er viktig for det estetiske uttrykket. I de tidligste årene holdt kvekere seg borte fra musikk, sang, dans, malerkunst, etc. og noen brukte ikke fargede klær fordi farging av ull og bomull ble gjort av slaver, en slags boikott kan man si. Men de satte stor pris på skjønnheten i enkle bruks ting. Etter hvert er kvekere blitt like flittige brukere av estetiske uttrykksformer som alle andre, men den gamle formen for slavehandel er jo tross alt avskaffet.

 

Fellesskap – I følge kvekerne er alle mennesker like høyt elsket av Gud. Dermed danner alle mennesker en slags stor allmenneskelig familie. kvekerne ser det på sin oppgave å danne felleskap med grunnlag av samme tro, samvittighet og erfaring. Kvekerne vil skape felleskap ved at de bekrefter det guddommelige, Jesu Kristus eller lyset/frøet i oss alle sammen. Eller som Georg Fox sa ’’møte det av Gud i alle’’. Kvekerne vil med et slikt fellesskap skape overbevisning om at gud finnes i oss alle, og de vil dele sine erfaringer overfor Guds omsorg og kjærlighet.

 

Dette sa Marit Kromberg om vitnesbyrdene: ’’På mange måter kan man si at det å leve i pakt med vitnesbyrdene, det er selve Gudstjenesten. Når vi møtes til andakt på søndag, er det mest for å hente næring og krefter til resten av livet’’.

 

Bibelsynet - Troen på hvert enkelt individ

Kvekerne mener at bibelen ble skrevet av forfattere med hjelp av Den Hellige Ånds navn. Bibelen ble skrevet av forfattere med annet språk og til en annen tidsepoke, og i løpet av årene har språkene og samfunnene forandret seg, og kvekerne mente at de dermed ikke alltid forsto hva som ble sagt. Det de gjorde da var å søke Den Hellige Ånds hjelp og veiledning. De mener at jo flere år som går jo mer analysering av bibelen må til for å forstå budskapet. Her er ett eksempel på hva kvekerne mener: Ånden gjør ingen forskjell mellom kvinner og menn i kirken. Derfor blir menn og kvinner likestil for kvekerne, både teologisk sett, men også i praksis. 

 

Troen til Kvekerne er erfaringsbasert, altså er den basert på hva Den Hellige ånd har lært dem. Det vil altså si at fordi de ikke har noen direkte erfaring om jorden sin oppstandelse eller livet etter døden, har kvekerne heller ingen formeninger om dette. Det er fordi det ikke vil ha noen betydning overfor hvordan de lever i kjærlighet overfor Gud og sine medmennesker. Det er nemlig dette som er det sentrale for kvekerne.   

 

Protestanter og katolikker har ulikt syn overfor spørsmålet om riktige valg av kilde til autoritet, altså hva/hvem som har rett til å uttale seg i trosspørsmålene. Innenfor de kristne trosretningene er det de samme kildene som blir nevnt, nemlig bibelen, fellesskapet og fornuften.

 

I det protestantiske trossamfunn vektlegges bibelen, mens i den katolske kirken er det i tillegg til bibelen, også igjennom paven videreføringen av Guds ord kan skje.

 

I kvekersamfunnet derimot er det Den Hellige Ånd, dvs. Guds åpenbaring i hvert enkelt menneske, prøvelsen overfor stillhetsdisiplin (en tilstand hvor kropp og sjel er i ro). Med andre ord så handler det om å komme i kontakt med Den Hellige Ånd, og det er dette som vektlegges som den med størst autoritet for kvekerne.       

                             

En annen vesentlig forskjell mellom kvekere og andre kristne trossamfunn er hierarki, dvs. hvor mange lag autoritetspersoner det finnes mellom den som er troende og Gud. Kvekerne har svært få lag. De har ikke prester, de har troen på at hver enkelt har like stor autoritet.

 

Det var nemlig grunnleggeren av kvekerdommen, George Fox, som gjorde den viktige oppdagelsen. Han fant ut at han ikke trengte å nærme seg Gud gjennom prester eller andre geistlige personer. Han fikk erfare at Den Hellige Ånd kunne gi ham veiledning istedenfor. Det er denne typen erfaring som er kvekernes største og det blir som sagt denne type kilde til religiøs autoritet som blir vektlagt.

 

Kvekerne tror ikke på sakramenter, de mener at bruken av disse ikke er nødvendig. De er redde for at slike ytre ritualer og former kan ødelegge og gjerne skygge for det kvekerne ser på som den indre meningen. De mener det kan føre til overtro. Kvekerne tror ikke at veien til frelse må komme gjennom dåp med vann. De legger heller vekt på at man skal åpne seg for den hellige Ånd i sitt indre.  Nattverden er heller ikke noe kvekerne tror på. De ser heller på hvert måltid som noe enestående, noe de kaller kjærlighetsmåltid som har fokus på fellesskapet og som spises med respekt for det levende vesenet som måtte ofres.  

 

Selv om vennenes samfunn regnes som en kristen trosretning, så er det altså flere som ikke tror at Bibelen er Guds ord. Kvekerdommen tilhører ikke samme gruppe som de såkalte bekjennelseskirkene (hvor man er nødt å bekjenne seg i en bestemt trosretning), dette betyr at hver enkelt kveker kan tolke bibelen som de selv vil. Dette betyr igjen at det kan forekomme at kristne kvekere møter kvekere som tilhører andre religioner, men den største andelen betegner seg selv som evangelisk kristne.  

 

’’La alt i livet komme inn under Åndens ledelse. Er du åpen for den helbredende kraften i Guds kjærlighet? Hvordan kommer den til uttrykk i ditt liv? Ta vare på "det av Gud" i deg, slik at Guds kjærlighet kan vokse i deg og lede deg. La andakt og dagligliv berike hverandre’’.

Sitat fra kveker.org

 

 

Kilde:

Marit Kromberg – Medlem av vennenes samfunn

 

Internettkilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Vennenes_samfunn
http://en.wikipedia.org/wiki/George_Fox
http://www.kveker.org/

 

Bokkilder:

Hans Weening: ’’Å møtes under Åndes ledelse’’. Bok nr. 44 i Kvekerforlagets småskrifter, Kvekerforlaget i 2003.