Innledning

Før demokratiet ble innført i antikkens Hellas, var de greske kvinnene sterke og hardarbeidende. De dyrket jorden, og tilbad gudene, særlig Dionysos, matriarkatet og jordbruksfellesskapets gud. Kvinnene i antikken var som oftest ekskludert fra det offentlige liv, og det var i grunn bare i den religiøse kult de sto sterkt. Så ble demokratiet og aristokratiet innført, og de greske kvinnene mistet mye makt og posisjon. Etter hvert forsvant også Dionysos kultene. Fra da av, var kvinnene i antikken understilt mennene.

Aristoteles kvinnesyn

Aristoteles hadde et nokså negativt kvinnesyn. Så når det gjaldt kvinnens stilling i samfunnet, er det derfor ikke snakk om likestilling. Derimot hadde han et mer nyansert syn på kvinnens rolle i husholdningen. Han mente nemlig at ”mannen bør bestemme i de ting som angår ham, men de ting som kommer under hustruens områder overlater han til henne”.

Aristoteles var veldig opptatt av forplantningen, og hvordan den foregikk. I sine arbeider fremstiller han mannen som aktiv og givende, mens kvinnen er mottakende og passiv, og at kvinnen altså spiller en underordnet rolle i forplantiningen. Når han vurderer kvinnen tar han utgangspunkt i dette, og dette er vel derfor en viktig grunn til hans negative syns på kvinnen.( han mener altså at siden kvinnen spiller en underordnet rolle under forplantningen, så bør hun da også spille en underordnet rolle ellers også). Aristoteles mente at kvinnen var ”en ufullstendig mann”. Han mente også at mannen var mer fullkommen enn kvinnen fordi mannen produserte mer varme, noe han mente var naturens viktigste middel. Vi kan si at det er takket være Aristoteles at kvinner helt frem til vår tid har hatt en underordnet stilling i samfunnet, for det var Aristoteles, og ikke Platons oppfatning som ble tatt i bruk. (takket være Thomas Aquinas, som brakte videre dette kvinnesynet til den katolske kirke.)

Kvinner i det greske teateret

I det greske teateret, ble alle roller, også kvinnelige rollefigurer, spilt av menn. Det ble da tatt i bruk rekvisitter som kjoler, parykker, og ikke minst masker, for å gjøre de mannlige skuespillerne så feminine som mulig.

*(”det har vært hevdet at ekte kvinner har opptrådt helt eller delvis avkledd som ikke-talende statister” – Sandbach 1977:28)

Kvinnerollene fra den greske antikken er de eldste kvinnerollene innen vestens teatertradisjon. Disse kvinnefigurene ble ofte fremstilt på en veldig karikert måte, spesielt i komedier, men også tragedier, og vi kan vel derfor si at de ikke gir et realistisk bilde av kvinnens virkelighet. I diktningen og i teateret, ble kvinnen som oftest fremstilt som utspekulert og ond. Dikteren Hesiod fremstiller rett og slett kvinnen som ”roten til alt ondt”. Kvinnene i teateret fikk altså friere tøyler(kunne bl.a. ha hovedroller) enn i det virkelige samfunnet, og dette skyldes vel kanskje at de ble spilt av menn.

I et så mannsdominerende samfunn, virket tanken på at kvinnene en dag ville være likestilt med mennene usannsynlig og latterlig. Derfor var feminismen et viktig tema i komediene. Et eksempel er Aristofane, som skrev tre komedier som omhandler kvinner som vender seg mot det stereotypiske mannsdominerende rollemønsteret.

Kvinnens liv i Athen

Kvinnenes liv var annerledes enn mannens. Stemmerett hadde de ikke. Det var noe de ikke kunne drømme om engang. ”Kvinnen er den svake, den uberegnelige, den ondskapsfulle og løgnaktige” sånn ble det sagt om kvinner i Antikken.

Kvinner hadde som viktigste oppgave å føde barn og oppdra mannlige avlinger, som kunne overta de politiske rettighetene. Kvinnene ble på mange måter sett på som en maskin som føder. Målet med ekteskapet er å føde barn i antikken tid. Mesteparten av tiden gikk med til å passe på unger, stelle hus og hjem. De levde faktisk isolert i sine hjem og fikk bare lov til å delta i familesammenkomster. Alle andre selskaper var for menn og de eneste kvinnene som fikk være med var de prostituerte som skulle underholde dem med dans og hygge.

Faren gifter bort døtrene i 12-15 alderen, den minste lovlige giftealder var 12. Det viktigste kravet var at jentene var jomfruer. Det var guttebarn som var viktige å føde og guttene fikk bedre mat og stell enn jenter. Jentene fikk heller ikke utdanning. ”Selv en fattig fostrer opp en sønn, og selv den rike setter ut en datter” sier tydelig hvor lite jentene ble verdsatt.

Kvinnene spilte en stor rolle i religiøse seremonier og opptog.

Straff mot kvinner var veldig urettferdig i den tiden. Mennene kunne gjøre nesten alt men det var kvinnene som fikk straffen når det gjaldt ekteskap, utro og voldtekt.