Den samlede profesjonelle kompetanse som en lærer (student) innehar, kan samles i tre grupper.

 

• Teoretisk kunnskap vil innebære kunnskaper i eks. matematikk, historie, samfunnsfag o.a. Den inneholder også generelle kunnskaper innen pedagogikk og didaktikk, og kjennskap til mønsterplanen, lover og regler innen skoleverket.
  
• Yrkesspesifikke ferdigheter vil være å kunne tilrettelegge en pedagogisk læringssituasjon og det å beherske ulike veilednings- og undervisningsformer, eks. at en musikklærer kan spille og synge.
  
• Personlig kompetanse vil handle om vårt verdigrunnlag[1] og menneskesyn[2], vår evne til kontakt med elever og foreldre, karaktertrekk som humor, personlig integritet og rettferdighetssans, interesse for fagene og for elevene som personer, evne til selv å lære og vilje til å arbeide for en ”bedre skole”.

Så kan man spørre seg selv, hva er viktigst? Er det kunnskapsnivået eller lærerens menneskelige egenskaper?

 

En kjent forfatter som Gunn Imsen, konkluderer med at en god lærer synes å ha en bevisst, strukturert plan bak undervisningen, samtidig som de har evne til å variere metodene og improvisere når det trengs. En god lærer viser også menneskelighet og varme; det er ingen motsetning mellom ”kunnskapslæreren” og ”omsorgslæreren”. Tvert imot: ”det er ingen god undervisning uten at begge disse forenes” (Imsen, 1997:374).

 

Begrepet personlig kompetanse, kan forstås som:

 

- evne til å lytte til andre, menneskelig varme, evne til å bry seg om andre, humoristisk

- sans, godt humør, utholdenhet og tålmodighet

- listen er uttømmelig, bare nevn flere ting selv..

 

En mulig måte å utvikle seg videre på som student, er å få noen timer alene med elevene under praksisopplæringa. Det bør være både før- og etterveiledning. Dette som en del i å utvikle egen læreridentitet, for en tør å være mer seg selv når en er alene med elevene, og for å oppleve en mer realistisk situasjon. Når opptil fire studenter har praksis sammen, får den enkelte liten erfaring med selvstendig undervisning. For er det ikke slik for både deg og meg at vi overfor elevene ønsker å stå frem som en trygg voksenperson? Men vi er kanskje litt usikker på hvordan vi skal få det til? Kanskje progresjonen i praksisopplæringa kan være slik at studentene kan få prøvet seg alene i praksis?

 

Vår personlige kompetanse avgjør hvem vi lar andre få være i deres møte med oss:

 

Behandler jeg elevene som en gruppe eller klarer jeg også å se enkeltindividet?

 

---

[1] Verdier er bakenforliggende oppfatninger om hva som er rett og galt, godt el. vondt.

[2] At enkeltindivid har en vesentlig og selvstendig betydning og verdi innenfor en sosial enhet.