«Den kalde krigen» ble lagt til side og betydde lite når romkappløpet mellom Sovjet-unionen og USA begynte i midten av 1900-tallet. De to unionene hadde begge som mål å finne ut mest om verdenen utenfor vår planet. Sovjet vant kampen om å få første levende pattedyr ut i verdenrommet.

 

På midten av 50-tallet ble løshunden Laika, opprinnelig hadde hun navnet Kadryavka, tatt inn til trening hos USSR. «Laika» betyr «bjeffer» eller «hyler» på russisk.

 

På denne tiden mente flere vitenskapsmenn at det var umulig for mennesker å overleve oppskytningen og livet i rommet. Derfor valgte Sovjet å sende opp et dyr istedet. Valget falt på løshunder fordi de allerede var vant med ekstreme værforhold. Laika ble funnet i ei gate i Moskva. Hun veide rundt 5 kg og var en ca. 3 år gammel brun spisshund. Laika var rolig og kranglet ikke med andre hunder. Under treningen fikk Laika mange kallenavn, som «Lille Sitron» og «Lille Krølle».

 

Etter at den kunstige satellitten «Sputnik 1» kom vellykket opp i rommet, og startet romkappløpet, valgte Sovjet, etter ønske fra lederen Nikita Khrusjtsjov, å sende ut et nytt romskip av typen «Sputnik».

 

Etter Sputnik 1s oppskytning 4. oktober 1957 gikk det ikke mer enn en måned før Sputnik 2 var klar. Om bord i en egen kabin i det 4 meter høye romfartøyet satt Laika. Hun var spent fast med spesial-tilpassede spenner for at hun ikke skulle bevege seg for mye. Inne i kabinen var det trangt og umulig å snu seg rundt. Romfartøyet var utstyrt med flere instrumenter og apparater, som skulle aktiveres i nødssituasjoner som oksygenmangel og luftforgiftning.

 

En vifte var satt inn for å kjøle ned fartøyet hvis temperaturen oversteg 15 ° C. Flere apparater overvåket Laikas puls, blodtrykk og bevegelser. Det var mat nok til en sju dager lang tur. Maten var i «gelé-form».

 

En av forskerne, Dr. Vladimir Jazdoisky tok Laika med seg hjem før oppskytningen.

«Jeg ønsket å gjøre noe fint for henne; hun hadde så liten tid igjen å leve», skrev han i en bok om sovjetisk romhistorie.

Laika ble plassert i satellitten 3 dager før avreise. Hun var nøye overvåket av to assistenter. Et apparat viste at Laikas hjerterytme økte til over det dobbelte (240 slag/minutt) under oppskytningen.

 

Sputnik 2s fordel ble etter hvert frakoblet slik den skulle, men så skjedde noe uventet. Satellittens kjerne, «Block A», ble ikke utløst slik det var planlagt. Det førte til at temperaturen steg til over 40 ° C.

 

Laika døde mellom 4 og 7 timer etter oppskytningen. Instrumentene målte at pulsen var tredoblet og at det ble for varmt for henne.

 

Sovjet hadde rapportert at Laika var i live i flere dager, og de fortalte først i 2002 Laikas virkelige dødsårsak. Helt til dette hadde romforskerne i Sovjet hevdet at Laika døde en fredelig død. Laikas kropp, og Sputnik 2, gikk 2.570 ganger i bane rundt Jorda før de brant opp i atmosfæren.

 

Sputnik 2 ble aldri designet for å lande, og det var derfor heller ikke meningen at Laika skulle overleve. Dette skapte store diskusjoner og debatter over hele verden. «Drev sovjet med dyreplageri?»

 

Flere forskere var svært triste over Laikas død. Og i 1998 gikk en av forskerne, Oleg Gazenko, som var ansvarlig for oppskytingen av Laika, ut og sa at han angret på at de lot hunden dø. Et lite monument for romhunden ble plassert utenfor den militære forskningsstasjonen i Moskva.

 

Laika ble det første levende (og døde) pattedyret i verdenrommet.

 

Kilder:

- http://no.wikipedia.org/wiki/Laika

- http://www.forskning.no/Artikler/2002/oktober/1035889386.51

- http://history1900s.about.com/od/1950s/p/laikathedog.htm