Livsstilsykdommer
Livsstilssykdommer er en samlebetegnelse på sykdommer eller lidelser et menneske kan få som resultat av egen livsstil. Livsstilssykdommer blir ofte omtalt som vår tids store helseutfordring. Både folkehelseinstituttet og WHO bruker begrepet epidemi for å beskrive uroen over utviklingen. Livsstil refererer til måten et menneske ut fra egne valg forholder seg til levemåter, gjennom sosialt levesett, kosthold, inaktivitet og forhold til stimulerende midler, som alkohol, nikotin og andre rusmidler. En sunn livsstil er også avhengig av døgnrytme, tilstrekkelig søvn og stresskontroll. Man kan si at livsstil er summen av enkeltpersoners levevaner og atferd. En livsstilsykdom er en sykdom man utvikler ut ifra hva slags livsstil vi har. Livsstilsykdommer er rett og slett sykdommer som oppstår på grunnlag av hvilken levemåte vi velger å følge. For eksempel kan vi si at et menneske velger hva slags mat de skal spise, om de vil røyke, og om de vil mosjonere. Livsstil er en hovedårsak til sykdom i vår del av verden. Allikevel vet de fleste menneskene hvordan forebygge en livsstilsykdom, men hvorfor velger så mange å ikke gjøre noe med det? Samt har levealderen til mennesket har blitt lengre, og det ser ut som om den samme utviklingen forsetter. (Det er kjent at trening kan gi sunn kropp, men kan den også gi et lengre liv?)
Livsstilen vi velger er til en viss grad påvirket av det samfunnet vi lever i. Forhold i samfunnet som påvirker livsstilen vår, er for eksempel om sunne matvarer er dyre eller billige, om lufta er ren eller forurenset, om det er tilgang på nødvendige helsetjenester, og om omgivelsene er tilrettelagt for å drive med fysisk aktivitet. Det er også viktig å påpeke at risikoen for at vi får en livsstilsykdom, kan være genetisk betinget, det vil si arvelig. Forskere har kommet frem til at det er mange forhold som bidrar til å utvikle de ulike livsstilsykdommene. Disse forholdene kalles risikofaktorer. Noen av livsstilsykdommene må en leve med resten av livet uten å bli frisk, og det gir mange plager. Det beste er derfor å forebygge at de oppstår. Noen sykdommer har vi større mulighet til å forebygge, og det er de som vanligvis regnes blant livsstilsykdommene. Ved alle sykdommene er det forhold som arv, alder og kjønn vi ikke kan påvirke. (Helsefremmende arbeid side.247)
I mange vestlige land skjedde det betydelige endringer i kostholdet etter 1950. Vi spiser i dag langt mer kjøtt, meieriprodukter, planteoljer, fruktjuice og alkohol, mens forbruket av stivelsesrike matvarer som brød, poteter, ris har gått ned. Forskere tror at slike endringer i kosten og livsstilen har hatt betydning for utviklingen av kreftsykdommene, noe som blir tydelig når mennesker flyttet fra et land til et annet og i løpet av ganske få år utvikler samme risiko for kreftsykdommer som de fastboende i deres nye hjemland. Dette er en sterk indikasjon på at miljøfaktorer heller enn arvelige faktorer er mest avgjørende for internasjonale forskjeller i kreftforekomst.
En vet ikke alltid hva som er grunnen til at noen får kreft, men i stadig flere tilfeller av kreft ser forskere sammenheng mellom livsstil og kreft. Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge, og den utgjør rundt en av ti nye krefttilfeller. Det er også en av de hyppigste kreftformene. Det er en ondartet svulst som oppstår i lungene, det omfatter alle kreftformer i lunger og/eller luftveier. Lungekreft er en svært alvorlig sykdom som vanligvis utvikler seg raskt, og sjansen for å bli frisk er liten. Røykere har størst risiko for å få lungekreft. I alle tilfeller av lungekreft kunne hele 85% vært unngått om ingen røykte. Røyking er uheldig både for blodsirkulasjonen og luftveiene. Tobakk inneholder tjære og nikotin. Nikotinet fører til at blodårene trekker seg sammen (blir trangere), blodsirkulasjonen blir hindret og blodtrykket stiger. Den som røyker, inhalerer tjære og nikotin fra munnen og helt ned til lungene.
En risikofaktor er noe som kan føre til en farlig situasjon. Her handler det om ikke å ta godt nok vare på seg selv ved å gjøre ukloke eller lite gjennomtenkte valg i dagliglivet. Om vi ikke sørger for å få dekket våre grunnleggende behov på en helhetlig og sunn måte, risikerer vi å bli syke av det. Ett av tre tilfeller av kreft kan forebygges, men det er en risiko for å få kreft selv om en følger gode råd for å forebygge det. Eksempler på gode råd for å forebygge kreft er å ikke røyke eller snuse, ha er normal vekt, være fysisk aktiv, ha et sunt kosthold, drikke lite eller ikke alkohol, og beskytte seg mot solbrenthet. For å forebygge kreft er det også viktig å styrke immunforsvaret. Det styrkes best ved god egenomsorg.
Intervju av min mors samboer.
Hvordan utviklet du KOLS og hvordan var det å få det påvist?
Jeg hadde røyket siden jeg var 12-13 år, og sluttet ikke før for 5 år siden. Det vil si at jeg hadde røyket i omtrent 30 år. Jeg var veldig aktiv, men røyket rundt 2 sigarettpakker i uken. Jeg fikk ikke KOLS før ett år senere etter at jeg hadde sluttet røyke. Dette gjorde at jeg syns det var lettere å holde seg borte fra røyken, jeg ville ikke at det skulle utvikle seg til alvorlig KOLS. Det var frustrerende å få det påvist, men jeg ble ikke lei meg. På bakgrunn av at min far hadde lungekreft og døde av det, og at jeg selv fikk det påvist, gjorde meg mer bestemt på at jeg skulle slutte.
Hvordan er det å leve med KOLS?
Å leve med KOLS er krevende. Jeg blir fort sliten, og må trene en del for å holde lungekapasiteten oppe, selv om det er travelt. Jeg bruker medisiner, Ventoline og Ultibro.
Etter at jeg fikk påvist KOLS, har jeg vært mindre aktiv, og det er ikke bra. Det er fordi alt er tyngre, jeg puster og peser av ingenting.
De fleste mennesker vet hvordan de kan forebygge en livsstilsykdom, men allikevel velger mange å ikke gjøre noe med det. Hva tenker du rundt dette? Hvorfor valgte du å ikke slutte tidligere, om du visste at det var skadelig?
Jeg prøvde å slutte tidligere flere ganger, men begynte alltid igjen etter en stund. Røyking er avhengighetsdannende og vanskelig å slutte med. Jeg var veldig aktiv, og hadde ikke hatt plager av det tidligere. Jeg tenkte av og til på at jeg kunne få sykdom, men det bekymret meg ikke den gang. Det var alltid en unnskyldning til å ikke slutte å røyke; orka ikke stresset med å slutte, det var beroligende i stressende deler av livet mitt, det var den gang «sosialt» å røyke. Nå er det så mange som har sluttet at det er ikke «sosialt» lenger, og flere og flere har nok innsett farene ved røyking. Faktum var det at det var røyken som skapte stress, livet dreide seg alltid om å rekke å ta en røyk, som for eksempel på reiser, så var det om å gjøre å rekke ta en røyk før en ferje, planlegge stopp på veien, rekke en røyk etter frokost etc.
Etter at far min fikk påvist lungekreft, og døde bare 2 måneder etter, begynte jeg å ta det alvorlig, og gikk for alvor inn for å slutte å røyke, og jeg klarte det.
Jeg tenker at hvordan andre velger å leve, er deres valg, jeg kan ikke få gjort noe med hvordan de velger å leve. Bak på en røyk pakke står det ganske tydelig at røyking fører til dødelig lungekreft. Så man velger å røyke ganske bevisst. Når jeg begynte å røyke, var vi ikke opplyst i det hele tatt. Ingen sa til meg at det var farlig. I dag derimot er det mange kampanjer om hva røyking kan føre til, alle får det med seg.
Trening kan gi mindre tung pust og redusere angst og depresjon hos personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Andre effekter er økt fysisk kapasitet, bedre livskvalitet og mer selvstendighet i hverdagen. Ingen studier viser sikkert hva som er den optimale treningen ved kols, men det er bred enighet om at treningen bør inneholde både strukturert utholdenhetstrening og styrketrening.
Røyking er særlig uheldig for hjertemuskelen, som er avhengig av oksygenrik blodtilførsel. I Norge er røyking årsaken til KOLS hos to tredjedeler av de som har fått diagnosen. Enkelte genetiske faktorer kan gjøre til at lungene blir mer sårbare for sykdom og skade, det vil si at lungene blir lettere skadet av tobakk eller støv-eksponering. Arvelige faktorer spiller også inn og gir større eller mindre disposisjon for å utvikle sykdommen. Tendens til høyt blodtrykk er eksempel på en arvelig tilstand. Det er også viktig å være oppmerksom på andre årsaker til KOLS. Alle som over lengre tid har vært utsatt for industrirøyk, giftige gasser, gruvestøv, tunnelstøv eller annen luftforurensing, har økt risiko for å få KOLS. Da har du kanskje lagt merke til at i slike jobber skal man bruke verneutstyr for å unngå dette. Det er viktig å kontrollere sin egen helse og oppsøke helsevesenet så ofte man synes det er nødvendig.
Det er som oftest livsstilen som ødelegger helsa vår. Det er mange sammenhenger mellom miljø, livsstil og arv, og det er flere lidelser enn hva man skulle trodd som er assosiert med måten vi velger å leve på, spesielt lidelser som kommer av hva vi spiser, røyker og drikker.
Omtrent hvert tredje tilfelle av kreft skyldes livsstil. En endring av en usunn livsstil reduserer ikke bare risikoen for å få kreft, men også andre sykdommer som hjerte- og karsykdom og diabetes 2.
Den verste årsaken til tidlig død blant den norske befolkningen i dag, er usunn livsstil. I en rapport fra folkehelseinstituttet står det at hele 46% av alle dødsfall før fylte 70 år i Norge kan forklares av atferdsfaktorer som usunt kosthold, overvekt, tobakk, lav fysisk aktivitet, og alkohol- og narkotikabruk. Mange sitter i ro i opptil 9 timer hver dag på grunn av skole og jobb, og stillesitting er helseskadelig hvis man er lite fysisk aktiv. Det kan være et ork å komme seg opp fra sofaen og inn i løpeskoene etter en lang dag på skole eller jobb. Kanskje enda verre før skole/jobb. Men hva om den lille turen ut i marka ga mer enn et halvt tiår med ekstra tid her på jorden? Hadde det blitt litt enklere å finne motivasjonen da?
Den mest brukte unnskyldningen for å ikke trene/være fysisk aktiv er «tiden strekker ikke til», andre unnskyldninger er «jeg merker ikke forskjell uansett», jeg sover dårlig, sover lite, så jeg orker ikke!» Jeg tror at å belyse helsefarene ved inaktivitet kan bidra til at mange drar seg selv i nakkehårene og setter av tid til litt aktivitet. Det er summen av aktiviteten som er avgjørende, og i løpet av en uke er det flere modeller man kan bruke for å oppnå gjennomsnittlig 30 minutter daglig fysisk aktivitet. Og korte økter er like bra som lange. Man må snu på tankene, for eksempel si til seg selv at «i dag har jeg ikke tid til å se på tv, fordi jeg skal trene». Trening bidrar til økt overskudd gjennom hele dagen, bedre humør og mer regelmessig søvnmønster. Enten du velger å gå en lang tur med en venn eller alene, ta en morsom dansetime eller trene styrke, vil du føle deg mer opplagt etter treningstimen. Du vil også sannsynligvis sove bedre om natta, slik at du ikke er så trøtt om morgenen. Venner du kroppen til hvor oppkvikkende det føles å trene, vil det ikke gå mange ukene før joggeskoene frister mer enn tøflene. Man må si til seg selv; «Etter treningsøkten kan jeg heller legge meg under pleddet og se på tv». Dessuten er aktivitet positivt for beintettheten. Mange i Norge får beinskjørhet, og det kan kun forebygges gjennom fysisk aktivitet.
I en årelang studie av hvilke faktorer som kan øke risikoen for hjerte-karsykdommer og slag har jogging fått et solid godkjenningsstempel. Lett jogging et par timer i uka kan forlenge livet ditt med så mye som 6,2 år for menn, og 5,6 år for damer.
WHO (World Health Organization) anbefaler minst 150 minutter med moderat til anstrengende fysisk aktivitet i uken i aldersgruppen 18-64 år. Helsedirektoratet anbefaler minimum 30 minutter hver dag, eller 180 minutter i uken for voksne og det dobbelte for barn. Fysisk aktivitet bidrar til å bedre metabolsk og kardiovaskulær helse, opprettholde funksjon og en kan se endringer i genuttrykket ved fysisk aktivitet som assosieres med redusert sykdomsrisiko og bedret helse.
Livskvalitet er vel så viktig som livslengde, så det å finne fysisk aktivitet en trives med er viktig både for å gidde å gjennomføre den og for at den skal bidra så positivt som mulig til opplevelsen av livskvalitet. For noen er turer med hunden å foretrekke foran mer strukturert trening, noe som er helt flott. Både fysisk aktivitet og å ikke bli overvektig eller utvikle fedme er positivt for helsen og forventet levealder, men å være inaktiv og normalvektig kan være mer uheldig enn å være overvektig og aktiv. Fysisk aktivitet kan bidra positivt til vektnedgang, men gir også god effekt selv om vektnedgangen uteblir.
Ifølge arbeidsmiljølova skal arbeidsgivere vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne. Slike tiltak er ofte et viktig ledd i det systematiske IA- og HMS-arbeidet (helse-, miljø- og sikkerhet). Så å legge inn tid til litt fysisk aktivitet gjennom dagen er en vinn/vinn situasjon både for arbeidsgiver og tilsette.
Helsemyndighetene har laget en handlingsplan der en lang rekke parter skal inn i arbeidet med å øke den fysiske aktiviteten i befolkningen. Det er organisasjoner og folk fra barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Det tidligere satte målet om ti prosent reduksjon i fysisk inaktivitet innen 2025 skal videreføres. Men det vil etter hvert være aktuelt å heve målet til 15 prosent mindre fysisk inaktivitet innen 2030.
Samfunnets helseutfordringer er i endring, og kd folkehelsetiltak og frisklivsarbeid. Med ny folkehelselovgivning blir kommunene pålagt roniske sykdommer relatert til livsstil blir stadig mer utbredt. Teknologien har tatt over en stor del av hverdagen til de fleste. Dette stiller krav til forebyggende arbeid meansvaret for å fremme helse og forebygge sykdom i større grad. Røyking øker blant annet risikoen for de store folkesykdommene; hjerteinfarkt og andre karsykdommer, kreft og lungesykdommen KOLS. Når det gjelder kostholdsrelaterte sykdommer er måtehold et godt råd. For mye fett på kroppen kan føre til både kreft, diabetes, hjerte- og karsykdom. I praksis kan man spise noe av alt; grønnsaker, fisk og kjøtt. Man må spise variert og ha små porsjoner. Dette gjelder også alkoholinntak, måtehold.
Antall krefttilfeller øker i Norge, og det er fordi livsstilen vår har endret seg. Vi er for overvektige, vi røyker, vi får barn sent i livet, vi spiser hormoner og drikkevanene våre har endret seg. Også vår psykiske helse påvirkes av måten vi lever på. Både kosthold, fysisk aktivitet, søvn, stress og livsstilen for øvrig har betydning for vårt velvære og dermed for vår psykiske helse. Jeg tenker at mye informasjon om livsstilsykdommer og følger av det er viktig. Mange kommuner og frivillige organisasjoner i kommunene er blitt flinke til å organisere fysiske aktiviteter. I kommunen jeg kommer fra, Selje, satser de på idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Det er veldig mange tilbud i kommunen, og det er lavterskeltilbud slik at det skal være mulig for de fleste å være aktive. Der er tilbud om eldretrim, aktiviteter for ungdom som fotball, tennis, fjelltrim, surfing, klatrepark, treningssenter som gir gode tilbud, zumba, aerobic, rett og slett noe for alle. Kommunen legger til rette for at de frivillige organisasjonene skal ha mulighet å starte opp tilbud.
Det viktigste man kan gjøre for å komme i fysisk aktivitet, er å finne en aktivitet man liker. Man må ikke trene hardt for å være fysisk aktiv. Forskning viser at det ikke trengs blodslit for å være bra for helsa. Ta små grep som for eksempel sykle til skolen i stedet for bussen, ta trappene i stedet for heis. For mange vil det være enklere å flette inn små bolker med aktivitet hver dag enn å finne krefter til ei hard treningsøkt. Sjansen for å lykkes er større om du har en plan og lager seg realistiske målsetninger.
Jeg mener at trening gir et bedre og lengre liv. Jo mer du trener, jo flere år ekstra vil du kunne leve. Fysisk aktivitet forebygger mange livsstilsykdommer, og klarer du å unngå livsstilsykdommer får du et bedre og lengre liv. For eksempel risikoen for at du dør tidligere av fedme er stor, og påvist. Trener du mer, vil gevinsten bli større. Det finnes dessuten mange spreke mennesker som ikke driver konsekvent trening, men som er jevnlig aktive i hverdagen. Hverdagsaktivitet kan gi en stor effekt på lang sikt. Regelmessig fysisk aktivitet eller trening gir overskudd i hverdagen og har mange positive effekter på både psykisk og fysisk helse. Når du er i bevegelse så øker energiforbruket med en gang. Det er mange andre prosesser i kroppen man ikke merker når man er fysisk aktiv eller etter aktivitet. De prosessene er likevel viktige for at kroppen din skal fungere og for at du skal holde deg frisk. Dette gjelder blant annet reguleringen av blodsukker, blodfettet eller senket blodtrykk. Trening har positive effekter på hjernen vår i form av reduksjon av angst og forbedret søvn. Evnen vår til å planlegge og organisere hverdagen vår bedres, og man ser gode effekter på læring. Trening kommer rett og slett med mange fordeler!
«I et livsløpsperspektiv viser norske beregninger at en fysisk aktiv trettiåring kan få fem år med økt livskvalitet uten sykdom og med økt velvære, samt tre år ekstra leveår, sammenlignet med fysisk inaktive.»
De aller fleste er klar over hvordan de kan forebygge en livsstilsykdom, men hvorfor mange velger å ikke gjøre noe med det er et evig spørsmål. Mange som røyker, tenker kanskje at de aldri kommer til å få lungekreft. Så er det for sent. Det samme med overvektige, som kan utvikle blant annet diabetes. Vi har også de som drikker ofte og mye alkohol, som kan bli rusavhengige. Jeg tror mange ser på det som en trøst, så trenger de enda mer trøst. Dette varierer så klart mye fra person til person, om viljestyrke og selvkontroll. For mange er det lett å slutte når de får en diagnose, men for noen er det ikke. Når det skjer store påkjenninger i livet, er det lett å ty til for eksempel rus, nikotin, til og med mat. Her er det viktig at noen setter ned foten, og sier at nok er nok. Vi må sette ned foten før det utvikler seg, og blir verre enn noensinne. I Norge er vi heldige og har gode støtteordninger om man trenger hjelp, men det er som oftest kun om du vil ha det selv.
Kilder:
https://ndla.no/subjects/subject:24/topic:1:183730/topic:1:4013/resource:1:20647
https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/lungekreft
https://ndla.no/subjects/subject:24/topic:1:183730/topic:1:4013/resource:1:20647
https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/lungekreft
https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/livsstilssykdommer/
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst