Det å være en livssynshumanist går inn for å ikke ha noen oppfatningen av livet, døden og en annen verden, men å bare legge vekt på mennesker. De grunnleggende tingene innenfor humanismen er blant annet menneskenes frihet, rettferdigheter og muligheter. Slik legges mennesket i sentrum for at alle mennesker skal bli behandlet på en måte med tanke på likeverd og respekt, og dette finner ikke plass dersom man ikke gir menneske en så stot plass. I de fleste religionser er Gud verdt mye mer enn bare et menneske, og gud blir verdsatt på en annerledes måte. Men humanister unngår denne forskjellsbehandlingen av kjønn, rase, hudfarge osv. ved å tenke at alle mennesker er like og bør bli behandlet og verdsatt likt.

Jeg synes det er moralsk og jeg er enig i at humanister har valgt seg tre ting som settes i sentrum, nemlig gjensidighet, likeverd og toleranse. For meg er det jo svært positivt at de tenker på at man skal gjøre mot andre det man selv vil at andre skal gjøre mot deg selv, fordi det får folk til å tenke igjennom før de tar egne valg både når det gjelder små ting eller avgjørende ting. Jeg er også enig i at man skal tolerere hverandres oppfatninger, levemåte, tanker og meninger, og det som er bra med det er at det får folk til å virke både tålmodige og samtidig motstandsfull det det kreves. Man kan f. eks. ikke la andre mennesker tvinge deg til å bli en kristen, muslim, hindu osv. og du må selv akseptere at andre mennesker er hindu, kristen eller muslim i motsetning til deg selv. En annet positiv ting ved å være en livssynshumanist er at man velger å sette menneske i sentrum, og det er jeg enig i fordi det er mennesket som er det vikitgste vesenet på jorda, og vi mennesker er i stand til å utvikle språk, tenke, snakke og forske på ting.

Livssynshumanister legger også vekt på å utvikle et felleskap og omsorgstjenester. Dette er to positive ting fordi ved å utvikle et felleskap blant mennesker uavhengig av kultur, land og språk vil de klare å øke kontakten mellom folk og det vil gjøre at flere land sluttet fred i stedet for å krige, og folk som har en konflikter mellom seg vil glemme dette ved å utvikle et felleskap.

Det å være religiøst vil si å tro på en eller flere guder, være sterk knyttet til leveregler, et gudshus, helligeskrifter, budbringere fra Gud osv. Men selv om livssynshumanister også hr en del regler, er de ikke sterk knyttet til noe form for religiøsitet, og slik slipper de å følge mange vanlige regler innen religioner som kan være litt ufornuftige for mennekser som ikke tilhører den/de religionene. Jeg synes det er litt negativt at livssynshumanister ikke har regler som de må holde til, men teoretisk sett har man ikke funnet ut hva man skal oppnå via slike regler. Men jeg kan nemlig forstå at det at man skal avvise røyk og alkohol er en norm som de fleste av oss prøver å holde for å leve et sundt liv og for å ikke få helseskader, men hva med å ikke spise kjøtt, ikke slakte ku osv. I religioner er det ofte forskjellsbehandling som herjes rundt fordi menn er ofte mye høyere verdsatt enn kvinnene. F. eks. i kristendommen er det bare menn som kan bli prester.

Innen livssynshumanismen finnes det seremonier som humanistisk navnefest, konfirmasjon, bryllup og gravferd, og dette er positive handlinger som binder et livssyn og religion sammen fordi alle verdensreligioner har slik handlinger som blir gjort på forskjellige måter.

En bra ting ved å være en livssynshumanist i forhold til å være en religiøs person er utviklingen av fellesskapet. Selfølgelig kan alle mennesker uavhengig av deres religiøsitet utvikle dette, men særlig humanister har dette som et mål og derfor har de dannet flere organisasjoner.

En negativ ting med humanismene er at de er i mot gushus, spesielt kirken, men det sies jo at en av deres verdier er toleranse. Dvs. at man skal kunne tolerere at andre har ulike ting de vil høre til, og forskjellige oppfatninger osv.