Thomas Glahn er både hovedpersonen og fortelleren i "Pan". Han er 28 år og en løytnant av rang. Det sies aldri noe om hvor Glahn kommer fra eller noe annet om han. Vi får bare vite litt om hvordan personene ser ut. I "Pan" er det ikke det ytre som er viktig. Vi får vite at Glahn har "dyreblikk", men dette sier kanskje mer om harn adferd enn om utseende hans.

 

Naturmennesket Glahn er det vi møter i de første kapitlene av "Pan". Han lever et tilbaketrukket liv og er sin egen herre. Han er "naturens sønn". Han lever i fullstendig hamoni med skogen og fjellet og føler seg alltid trygg og lykkelig der.

 

Glahns livsholdning er kanskje en av hemmelighetene til hans lykke. Han lever et liv helt uten bekymringer. Glahn tar livet som det kommer og lever bare en dag av gangen. Han søker naturopplevelsene, de små tingene og intense følelsene. Glahn forteller Edvarda hvordan han opplever naturen i kapittel 9. I "den første Jærnnat" er disse følelsene mye mer intense, nærmere ekstatiske. Dette er religiøst for Glahn.

 

Glahn omgås alt som om det skulle ha en levende sjel. Dette kommer av han panteistikse gudstro. På utsiden av hytten hans står det esn stein og titter vennlig på ham, gresset hvisker til ham osv...

 

Drømmeren Glahn: Glahn tilbrunger meget mye tid til å gå rundt å dagdrømme. Fantasiene hans er ofte, eller stort sett erotiske og handler om to ting: Natur og en kvinne (Iselin). Første gang vi møter Iselin er i kapittel 8. Her elsker Iselin med Glahn selv. Senere forandrer Glahn seg til andre jegere i drømmene sine. I kapittel 20 skjer f.eks. dette når Iselin elsker med jeger Dundas.

 

Når Glahn treffer Edvarda, kan det være at han ser på henne som en virkelighetens Iselin. Det er lengselen etter denne drømmen som trekker han inn i Edvardas sosiale liv.

 

De første ukene sammen med Edvarda skildres som en drøm. De møtes hver eneste dag (og natt) i rus av lykke og kjærlighet. Etter hvert forandrer forholdet seg ettersom Edvarda uteblir fra stevnemøtene. Hun forklarer seg når de senese møtes igjen, men Glahn klarer aldri å tro henne.

 

Forholdet går litt opp og ned mellom dem etter dette. Edvarda er noem ganger svært avvisende og kommer med bemerkninger som sårer Glahn. Mens andre ganger en hun øm og full av varme føleøser ovenfot Glahn.

 

Glahn er på usikkert grunn i det sosiale livet. Glahn forteller gjentatte ganger hvor lite rutinert han er i skikk og bruk. Likevell er han svært nøye med å ikke begå noen store feil. Når dette en og annen gang skjer, så blir Glahn svært opprørt selv om det bare er en bagatellmessig feil. Dette skyldes at Glahn er en smule pananoid. Glahn føler seg jaget vilt i sosialt samvær. Glahn tror at alle til en hver tid holder øye med ham og leter etter feil. Dette er nok årsaken til at han er ekstra påpasselig med seg selv.

 

Når selv Edvarda begynner å bli avvisende, taler krenkende og sier sårende ting ovenfor Glahn, føler han seg enda mer manipulert og utenfor det sosiale miljøet. Glahns selvfølelse synker helt til null. I disse situasjonene prøver han i ren desperasjon å vinne tilbake noe av den tapte oppmerksomheten og respekten. På en båttur i (kapittel 15) viser det seg når Glahn kaste Edvardas sko på sjøen og på Sirilund når han spytter baronen i øret.

 

Han angrer alltid bittert etter slike utblåsninger og han trekker seg tilbake til hytten og livet i skogen og fjellet. Disse opplevelsene fører til Glahns forhold med Eva. Glahn elsker ikke Eva, selv om det er tydelig at Eva elsker Glahn. Eva er enkel, stille, medfølende, øm og trofast. Hun er alt det Glahn savner oss Edvarda, Hos Eva finner Glahn hvile og trøst fra sivilisasjonen og fra Edvarda. Det er til Eva han røper nøkkelen ved sin egen tankegang.

 

Glahn setter kjærlighetsdrømmen, drømmen om Iselin eller Edvarda høyere enn noe annet på jorda. I bokens siste del får Glahn et brev fra Edvarda. Dette forteller at han er gift med baronen, og hun returnerer de to grønne fulgefjærne som hun hadde fått av Glahn. Nå er alt håp om kjærlighetsdrømmene borte og Glahn ser ikke vits i å leve.

 

Kjærligheten til naturen er ikke nok å leve for og Glahn provoserere en kamerat til å skyte og drepe han.