Ludvig Holberg har gjennom årene blitt omtalt som den danske litteraturs far. Han var en av Nordens mest beleste menn og han er mest kjent for sine komedier. Holberg var en ferdens mann og likte å reise og oppleve verden. Det var på disse reisene han fikk nye ideer til sitt forfatterskap. Men Ludvig Holberg var ikke bare komediedikter, som mange i dag ikke vet, finnes det ukjente sider ved hans forfatterskap.

Da Holberg i 1706 reiste til England for å studere i Oxford, våknet skrivekunsten i han.

Etter avsluttet utdanning returnerte han aldri til Norge. Han hadde studert jus, historie og språk, og ble hva vi kan kalle en sjelden lærd mann. Han ble også utnevnt til professor i metafysikk, latin og historie.

Holberg elsket som sagt å reise, og tilbrakte flere år til sammen til fots i Europa, vandrende fra et sted til et annet. Her plukket han opp nye sjangrer som ikke enda var kommet til Norden. Kjente skribenter fra hele verden, blant annet Moliere, inspirerte hans forfatterskap og hjalp ham å skape noen glimrende verk – ikke bare innenfor komedie, men også blant andre sjangrer.

Som skjønnlitterær forfatter slo Ludvig Holberg gjennom med det svært omfangsrike og satiriske diktet Peder Paars. Det kom i tre bind i årene 1710-1720. Bøkene var en parodi på det klassiske eposet. Den ble inntil da Danmarks største kassasuksess i bokbransjen. For første gang i dansk historie var et verk trykt i tre utgaver innen halvannet år. Med Holberg ble den skjønnlitterære boka for første gang etter Bibelen, et virkelig massemedium i Danmark - Norge. Bakgrunnen for suksessen var, utenom kvaliteten i teksten, som så ofte en skandale. Boken hadde latterliggjort adelsmenn, prestemenn og andre berømtheter på en så alvorlig måte at noen av dem klaget til kongen. Den ble etter dette forsøkt stoppet og konfiskert.

Når man leste tittelbladet til Peder Paars stod det at den var skrevet av Hans Michelsen, borger i Kalundborg. Holberg skjulte ofte sin egen identitet på denne måten. I mange av Holbergs polemiske verk, der han kranglet med sine meningsmotstandere i det lærde miljøet, brukte han ofte pseudonym.

Peder Paars var som Aeneiden og Odysseen, en fortelling om to menns reise og om deres opplevelser underveis. Men hos Holberg er det ikke de trojanske heltene det dreier seg om: Diktet forteller om en kremmer og hans butikksvenns reise fra Kalundborg til Århus. Det er ikke Middelhavet de krysser, men Kattegat. Det er heller ikke merkelige fabelland de kommer til, men øyen Anholt, forteller den oppdiktede forfatteren, bryggeren og poeten i Kalundborg, ”Hans Michelsen”. Forgjeves prøver han å gi sin helt et snev av den heroismen som skal kjennetegne de episke heltene. Det nytter ikke. Hans helt, som alltid er seg selv lik, forblir den samme stakkarslige filisteren fra begynnelse til slutt. Uansett hvor mye Hans Michelsen og den sprenglærte Just Justesen, som kommenterer verket anstrenger seg, klarer de ikke å hindre dette.

Det er en tragisk historie. Peder Paars fulgt av butikksvenn og skriver Peder Ruus, skal besøke Paars forlovede, som arbeider i huset til byfogden i Århus. De leier en båt og drar ut på Kattegat. Men gudinnen Avind ser ikke med glade øyne på at de elskende skal forenes og drar til vindguden Æolus og tvinger ham til å slippe vindene løs. Æolus lar seg tvinge, og i stormen holder både Paars, Ruus og båtens mannskap på å omkomme; men kjærlighetsgudinnen Venus går på en måte i forbønn for helten hos havguden og de blir reddet fra døden.

Levnetsbrevene

Hans store litterære bedrift etter hjemkomsten fra Paris var likevel levnetsbrevet fra 1728 på latin, Ludivici Holbergii Ad Virum Perillustrem. Dette var Holbergs første brev til den høyvelbårne N. N. Denne N. N. har sikkert aldri eksistert; Holbergs behov for å forsvare seg mot innbilte og virkelige angrep har derimot vært ekte nok. Holberg var bare litt over 40 år gammel da han skrev dette levnetsbrevet.

Da han i 1737 førte sin livsskildring opp til avfattelsestiden, var han mer opptatt av å forsvare sin vitenskapelige produksjon enn tidligere. I 1743 sendte Holberg ut sitt 3. selvbiografiske brev. Han var der ikke lite opptatt av bråket omkring Niels Klim, som blir omtalt senere – og lovet at han for fremtiden bare skulle skrive alvorlige bøker. I alt skrev Holberg 3 levnetsbrev.

Alle Holbergs levnetsbrev kan sees som forsvar for forfatterskapet. De gav dessuten en god beskrivelse av forfatterens skrifter og av han selv.

Historikeren

I 1710 og - 1730 årene forandret Holbergs forfatterskap seg til historisk. Holbergs ry som historiker hviler i første rekke på tre verk som er nokså forskjellige både metodisk og i sin utførelse:

• Dannemark og Norges Beskrivelse fra 1729.
• Den store Dannemarks Riges Historie i tre bind (1732 – 35)
• Almindelig Kirke- Historie

I 1692 hadde den engelske sendemannen i København, Robert Molesworth, utgitt en ”Account of Denmark”, hvor det dansk-norske eneveldet ble kraftig angrepet. Det danske eneveldet var verre enn det franske og tyrkiske, og folket virket som om å elske sin trelldom, het det her. Boken førte til kraftige reaksjoner fra dansk og norsk side; Holberg var helt på linje med den vanlige mening når han i Danmark og Norges Beskrivelse hevdet at Molesworth hadde skrevet sin bok for å gå mot alt lovlig styre generelt og alt som var dansk spesielt. ”Den mediocreitet eller middelmadighed, som Mons. Molesworth legger nasjonen til last”, het det, her gjengitt med Holbergs egen rettskrivning. Så levende og personlig kan Holbergs fortellermåte være i beskrivelsen.

Dannemarks Riges Historie er Holbergs hovedverk som historiker. Han gikk vel i den eldste danske historieskriveren Arild Huitfeldts (1546-1609) spor når det gjaldt de eldre delene av Danmakshistorien; men han delte ikke Huitfeldts sympati for adelen: Hos Holberg var enevoldsmaktens og borgerens synspunkt gjennomført. Vekten lå dessuten på moderne tid; særlig inngående behandlet han Christian 4. og Fredrik 3. og deres tid. Noen ren kongehistorie er verket ikke – utpreget kulturhistorisk stoff er tatt med. På dette området hadde han overført hele deler av Beskrivelsen. Holbergs synsfelt i Danmarkshistorien videre enn vanlig var på denne tiden. Stilen var klar, fremstillingen lettfattelig, kildegrunnlaget solid: Med Danmark Rieges Historie forente han sin populærvitenskapelige og vitenskapelige virksomhet. Den er et av våre store opplysningsverker – og er arbeid som ruver i vår historieskrivnings historie.

Det store historieverket endte i 1670 med Fredrik 3.s død. Samtiden hadde Holberg ikke lyst å behandle detaljert. I Beskrivelsen hadde han riktignok ført historien opp til 1699.

Almindelige Kirke- Historie kom ut i 1738. Den er skrevet ut fra et klart protestantisk grunnsynspunkt. Sett i forhold til danske og norske teologers holdning ble man likevel slått av Holbergs forsøk på å være upartiskhet eller i alle fall på å være fordomsfri i behandlingen av den katolske kirke; spesielt av middelalderkirkens historie. Når det gjelder upartiskhet, skrev Holberg enda mer av kirkehistorikere enn av verdslige historieskrivere. Ingen skrifter levnet mer upartiskhet enn kirkehistoriene; ingen gjennomførte den mindre. Holberg hadde selv ingen tro på at han var upartisk, men han hadde i alle fall forsøkt å balansere sin fremstilling, skrev han. Derfor hadde han lagt en romersk-katolsk skribent på den ene siden av skrivebordet og en protestantisk på den andre: ”Med kirkefedrenes lyder har jeg ikke glemt også å avmale deres dyder; det samme har jeg også iakttatt med kjetterne. ”sa han.

Året før kirkehistorien hadde Holberg sendt ut Den Berømmelige Norske Handels - Stad Bergens Beskrivelse. Det meste av den var et sammendrag av Edvard Edvardssøns store manuskript; men Holberg hadde knyttet til den noen personlige minner fra fødebyen som livet opp fremstillingen og på en artig måte supplerte hans øvrige selvbiografiske opptegnelser.

Moralfilosofen og essayisten

Mot slutten av 1730-årene endret Holbergs forfatterskap seg igjen. Etter at han i 1737 sa opp sin stilling som aktiv universitetslærer, ble hans lesing forandret fra historiske til mer filosofisk trykksterke skrifter. Kjente romere som Cicero og Seneca, og grekeren Plutarch gjorde sterkt inntrykk på Holberg. Han benyttet seg blant annet av de moralfilosofiske betraktningene i Plutarchs verk, Moralia.

I 1739 utga Holberg ”efter Plutarchi Maade”, Atskillige store Helte og berømmelige Mænds sammenlignende Historier, og i 1745 kom et tilsvarende verk ut med tittelen Adskillige Heltinder og navnkundige Damers sammenlignende Historier. Han sammenlignet ikke så mye grekere med romere slik som Plutarch, men lot seg heller lokke av eksotiske og eksentriske skikkelser over hele verden – Peter den store og den indiske fyrsten Akbar er et eksempel på dette. Hensikten med arbeidet var ikke lenger å skrive historier, men å ”moralisere”. Han kretset i dette verket hele tiden rundt den gnisten eller entusiasmen som hadde drevet store kvinner og menn - til berømmelse og fordervelse. Holberg viste ”medaljens bakside”. Der ble ikke de sammenlignende biografisamlingene preget av gjennomsnittsmennesker som var ”seg selv lik”, og til hvert biografert par var det en innledning og en avslutende sammenligning. Den korte, rammende karakteristikk dyrket Holberg i latinske epigrammer (korte, fyndige, satiriske dikt). Epigrammer var en godt likt sjanger blant tidens latindiktere, og i 1737 gav Holberg ut 758 kortdikt (epigrammer). I 1749 kom en samlet utgave med i alt 937 epigrammer. Da hadde Holberg allerede benyttet flere av dem til sitt moralfilosofiske eller essayistiske hovedverk, Moralske Tanker, fra 1744. Dette essayet var hans filosofiske hovedverk, og han framsatte i den åpenlyst flere kritiserende meninger, utfordret leseren med dristige påstander og provoserende personlige erklæringer.

I 1580-88 hadde en franskmann ved navn Montaigne under tittelen Essais, utgitt noen egne betraktninger over ulike emner. Fra ham stammer det moderne essay; og fra ham har Holberg essay sjangeren. Hvert essay ble innledet med et epigram, flere av emnene fra Niels Klim ble tatt opp igjen; de latinske ”forsøkene”(=essay) oversatte han til dansk og føyde inn i essaysamlingen. På seks av sine essays satte Holberg ”prøve på et moralsk system” som tittel, men noe egentlig system utgjorde verken de eller hele samlingen Moralske Tanker. Mange forskjellige temaer ble behandlet uten tanke på helheten. Men det var akkurat dette Montaigne roste hos Seneca og Plutarch. Han mente at slike verk ikke krevde sammenhengende tenking. Dette likte trolig Holberg ettersom han i senere tid skrev flere slike verk. Essayene hans handlet om alt fra teologiske spørsmål til spørsmål om metafysikk (overnaturlig fysikk) til riktig bruk av medikamenter. Han gjorde ofte bruk av drastiske eksempler og sammenlikninger, men alt ble gjennomtrengt av forfatterens lune og diskusjonslyst. 

Niels Klims underjordiske reise

Mye av Holbergs litteratur er mest interessant som kulturhistorie, men mye av det han skrev oppfattes fremdeles som moderne. I 1741 skrev Holberg Danmark-Norges første science fiction roman; Niels Klims underjordiske reise. På grunn av den krasse samfunnskritikken førte det nesten til beslagleggelse. Han angrep statspietismen og hånte overtroen som fantes i hans samtid.

For en nåtidsleser kan det virke rart at romanen om Niels Klim skulle vekke anstøt, spesielt hvis man sammenligner det med hva som på samme tid ble utgitt i andre europeiske land. ” I Tyskland, Frankrike og særlig England står det alle fritt å skrive det som faller en inn,” skrev Holberg i tilknytning til oppstyret rundt Niels Klim. For ikke å gi presteskapet, som ville beslaglegge romanen, overtak og for å nå et større europeisk publikum, gav Holberg Niels Klim ut i Tyskland - på latin. Etter stor suksess ble romanen utgitt i flere andre land.

Handlingen er denne: Den unge teologen Niels Klim kommer – som Holberg i sin tid – tilbake til sin fødeby Bergen, med eksamen, men uten stilling. Han har naturvitenskapelige interesser og vil utforske en fjellhule i utkanten av byen. Festet til et tau famler han seg inn i hulen, men repet ryker, og Klim faller ned i jordens indre, som rommer et helt planetsystem, befolket med underlige vesener. Først havner Klim i ideallandet Potu, hvor innbyggerne er trær, langsomme ikke bare i bevegelse, men også i tanke. Han blir der på grunn av sin raske oppfattelsesevne lavt vurdert, men de lange beina hans gjør ham velegnet til å være postbud. På den måten får han anledning til å se seg grundig om i ideallandet.

I Potu hersker det full åndsfrihet. Det finnes ingen regler eller særlige forskrifter i religionsspørsmål der. Innbyggerne dyrker et høyere vesen uten tvang eller ritualer. Kriminelle ender som de fleste med sykdommer gjør – med død, og alle embeter er åpne for kvinner og menn. Det eksisterer ingen adel, og unge underordner seg de eldre. Senere i romanen prøver Klim seg som reformator og prøver å utelukke kvinner fra offentlige embeter. På grunn av dette forslaget forvises han til firmamentet, hvor han blant annet kommer til apekattenes land. Etter mange år havner Niels i uutviklede Quama, hvor han blir keiser.  Han styrtes etter at han blir overmodig og tyrannisk. Han flykter inn i en hule, faller ned ”fra et steilt sted” – og våkner opp igjen der reisen begynte - utenfor Bergen, nærmere bestemt Sandviken.

I romanen går Holberg til angrep på blant annet religion, kjønnsroller og klasseskille innenfor samtidens samfunn. Dette var hovedgrunnen til at mange adelsmenn og presteskapet ville forby Niels Klims underjordiske reise. Niels Klim var en skandalesuksess, og det var med den Ludvig Holberg for alvor slo igjennom i europeisk skjønnlitteratur. Han fikk en lesekrets ingen av hans øvrige verker oppnådde og skrev seg faktisk inn i den tradisjonen som var forutsetningen for hans verk.

Ludvig Holberg var en stor forfatter, som blir husket for sine skandalesuksesser og innføring av ukjente sjangrer til Norden på 1700 – tallet. Han var også en allsidig forfatter som brukte sitt forfatterskap til å uttrykke sine egne tanker og meninger. Med flere av sine verk (blant annet Niels Klims underjordiske reise) provoserte han blant annet prestefolk og adelsmenn, men slo igjennom hos mange lesere. Han var svært produktiv, foruten den skjønnlitterære produksjonen skrev han også mange faglige verk og hadde en krevende universitetsgjerning å passe. Skal man vurdere Holbergs arbeid er det viktig å vite at han ikke bare var en komedie dikter, han hadde også andre sider ved sitt forfatterskap.

Kilder:

http://online.no/trondce/holberg (1)

http://www.overhalla.gs.nt.no/fagsider/norsk/holberg.htm (2)

Billeskov Jansen, F. J.: Verdens litteraturhistorie. Opplysningstiden – 1700-1750.

Bind nr. 5. s. 431 – 441 (3)

Holm - Olsen, L. m.fl.: Norges litteraturhistorie. Fra runene til Norske Selskab.

Bind nr. 1. s. 458-465 og s. 504-523 (4)