Her om dagen hørte jeg at amerikanerne har sendt en romsonde til Mars, den nærmeste planeten, fjerde fra sola og den som ligner mest på vår planet. De skulle visst ha bilder fra denne røde, golde og livløse planeten. Eller er den nå helt livløs? Det kan godt hende. Men vi vet ikke. Vi vet ingenting helt sikkert før alle de flinke forskerne våre har tygget litt på informasjonen, spyttet den ut i en annen form og bevist enten a eller b, eller kanskje at ingen av delene er rett. Personlig tror jeg at det kan finnes liv på Mars. Jeg er ikke sikker jeg heller, men det virker litt rart at vi liksom skal være helt alene. Det er ensomt å være alene.

 

En grunn til at det ikke skal være liv på Mars, er selvfølgelig at vi ikke har sett det. Marsboere? Nei det har vi ikke sett. Men er det nå slik at det vi mennesker ikke har sett, det eksisterer ikke? Både ja og nei. Det eksisterer ikke i våre liv. Jeg kjenner ingen marsboere, og jeg har strengt tatt ikke noe stort behov for det heller. På jorda er det ingen marsboere, det vet vi. Men det kan jo være marsboere på Mars! Vi har vært der og sett etter, men tror dere denne lille ånden som USA har sendt opp til Mars er så veldig flink å lete? De sendte opp en robot som de kalte spirit, kanskje den skulle se om det fantes ånder på Mars. Først trodde man den hadde krasjet og at hele prosjektet gikk i vasken, men så plutselig fikk man inn bilder. Amerikanernes lille ånd valset rundt på Mars i beste velgående, men den fant ikke ut så mye spennende. Den fikk i alle fall ikke bilder av marsboere. Men det skal kanskje nevnes at en liten robot ikke er nok til å saumfare en hel planet, og den er nok ikke særlig vanskelig å gjemme seg for.

 

I tillegg til denne ”spirit”, så har amerikanerne sendt opp sonder i rommet som tar bilder av Mars fra verdensrommet. Der så vi ikke stort. Vi så en rød planet med store ørkener og store fjell. Vi så ikke snurten av marsboere. Eller gjorde vi kanskje det? En mann ved navn Percival Lowell hadde en gang en teori om at Mars var full av kanaler som gikk på kryss og tvers av planeten, slik han tenkte at marsboerne kunne gjort det. For det er jo ikke vann på Mars, så de må lage seg sine egne akvedukter. Romerne er visst ikke de eneste som kan denne kunsten. Men herr Lowell så alt dette gjennom sitt eget personlige teleskop, og noen sier at det var måten teleskopet var stilt inn på som førte til at han så dette kanalsystemet sitt. Men noe så han, og det kan godt ha vært et kanalsystem. Og så skjønte marsboerne at vi så dem, så lagde de et underjordisk system, derfor finner vi ikke igjen kanalene når vi er der og leter med vår lille romånd.

Men hva er det som virkelig trengs for at det skal finnes liv? Hva trengs for å opprettholde et økosystem som minner om jordens? Jo, det er veldig mange ting. Det er vanskelig å nevne alle, men jeg kan nevne de viktigste. Det aller viktigste i vårt økosystem er vannet. Vi mennesker består av over 70% vann, og jorden består av ca. like mye. Dessuten så trengs det næringsstoffer. Men det kan tilpasses, ettersom nesten alt inneholder næringsstoffer på en eller annen måte. Det trengs en viss temperatur. Den kan ikke være for høy, og ikke for lav. Men også dette kan tilpasses, det vil si vesenene kan tilpasse seg temperaturen et sted. Og så trenger man en atmosfære for å puste. Dette er ganske viktig. Men også her kan man tilpasses. Bare se på økosystemet her på jorda. Trærne puster inn karbondioksid, det vi puster ut. Altså trenger man egentlig ikke oksygen heller. Det er bra, siden det ikke finnes oksygen på Mars. Da står vi altså bare igjen med vann. Vann er sentralt i alt liv slik vi kjenner det.

 

Og det fantes vann på Mars en gang i tiden, det sier forskerne. Og der det finnes vann, der finnes det liv (det sier i alle fall gullfisken min). Problemet er at man ikke tror det finnes vann der nå. Men det man ikke vet det har man ikke vondt av, det har sikkert marsboerne fått med seg de også, derfor skjuler de det så godt som mulig (hvis de finnes da). Det finnes faktisk noe som ligner på is der nå, og is er jo frosset vann. Ergo kan det finnes liv på Mars.

 

Nå er jo egentlig ikke forholdene på Mars særlig tilrettelagt for liv. Til det kan man si at det er ikke saharaørkenen, havbunnen eller antarktis heller, men det finnes liv der også. Men Mars er helt i en egen klasse. Det er ikke engang oksygen der, og det er ekstremt store temperaturforskjeller. Atmosfæren består av diverse skadelige gasser, og det kan være alt fra langt under null på gradestokken til mye høyere temperatur enn vi mennesker kan overleve. Men lever det nå ikke dyr på mange tusen meters havdyp? Og lever det ikke salamandere et titalls meter fra aktive vulkaner? Og dytter ikke vi mennesker stadig grensene for hva vi (og andre vesener) kan tåle? Jo! Derfor er ikke dette noen hindring.

 

Vi har heller ikke sett noen tegn til sivilisasjon. Ingen hus, vegger, murer, tårn eller noe som helst. Og alle intelligente raser må jo ha en sivilisasjon, og en av de mest sentrale faktorene i en sivilisasjon er bebyggelse. Men har dere noensinne sett på bilder av jorda tatt fra verdensrommet? Du kan faktisk se verken byene eller husene eller noe som helst. Jorda ser like ubebodd ut som Mars, nesten. Det eneste du kan se er jo den kinesiske mur, og det er ikke så sikkert at marsboere er så glad i å krige at de trenger murer. Ikke alle vesener gidder å drepe hverandre, de har som oftest sine egne problemer å ta seg av.

Dessuten trenger ikke marsboere å se ut og oppføre seg som oss mennesker. De kan godt være gasskyer som skifter form og farge som de selv vil, lever av solenergi og drikker syre. Det er da ikke umulig! Eller de kan være små fargeklatter som minner litt om ketchup, som snegler seg av gårde på jakt etter nye gråsteiner å spise, mens de suger opp fuktighet fra luften. Eller kanskje de er på størrelse med sandkornene, men ser ut akkurat som mennesker. Det som er så fascinerende med marsboerteorien er at vi ikke vet hva vi skal se etter! Det hjelper jo ikke å lete, for det er nesten umulig å lete etter noe man ikke vet hva er. Derfor må vi bare vente i spenning, og håpe at marsboerne tar kontakt med oss. Vi er nok ikke så vanskelig å legge merke til, der vi driver og ødelegger planeten vår og dreper hverandre, samtidig som vi sender radiosignaler i hytt og pine og forurenser og gud vet hva.

 

Det er sannsynligvis mange vitenskapelige ting som kan ”bevise” at det ikke kan finnes liv på Mars. Det jeg vil fram til med denne teksten er bare det at uansett om de flinke forskerne våre finner ut at det ikke finnes liv på Mars, så vet de det ikke! Man kan ikke vite ting helt sikkert, uansett. Ingenting er sikkert. Naturen finner alltid en måte. Selvfølgelig kan det godt hende at det ikke finnes marsboere, faktisk så er det mest sannsynlig at det ikke finnes, og at jeg tar helt feil, men jeg har et lite håp om at de finnes. Og det er ikke umulig, det er bare lite sannsynlig. ”Ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid”.