Da den franske regjering vedtok at religiøse symboler, som store kors, kappa og hijab skulle forbys på skolen, vakte det stor motstand fra flere hold.

- Det islamske sløret, eller hva vi måtte kalle det, kippaen og et overdimensjonert kors; dette har ingen plass i de statlige skolene. De statlige skolene vil forbli sekulære. Derfor er en lov nødvendig, sier Chirac, den franske presidenten.

Motstandere mener at det er diskriminering av troende, både kristne, jøder og muslimer.

- Hijaben er et symbol på kulturell identitet og religiøs frihet, sier en resolusjon Høyre har skrevet i sammenheng med den nye loven. De sier nei til et eventuelt forbud mot Hijab.

Det hele er et spørsmål om ytringsfrihet og frihet til å uttrykke sin religion.  Det er to fronter; de som vil tillate hijaben i religionsfrihetens navn, og de om vil forby den fordi den er en undertrykkende side ved religionen

Ytringsfrihet?

Imamen Abdul El-Rehman mener forbudet er en katastrofe.

- Om man vil bære hijab eller ikke burde være valgfritt, sier han, men jeg synes at de burde gå med det. Hvis en kvinne kler seg i hijab får hun min respekt. Den respekten mister jeg hvis kvinnen ikke har på seg hijaben og går med sminke

 Det blir bestemt at kvinnen skal gå med hijab for å unngå uønskede blikk fra menn. Med andre ord blir kvinnen pålagt ansvaret for at mannen ikke skal fristes.

- Islam sier at mannen og kvinnen er likestilte, men de har forskjellige roller, sier El-Rehman. Men mannen har det øverste ansvaret, derfor må han rettlede kvinnen.

”Rettlede” høres ut som et mildt synonym av ”bestemme” i denne sammenhengen.

Jeg vil kunne si at skautet er kvinnediskrimerende. Det er menn som har laget disse reglene. Hijaben tar fra en det valget om hvordan en skal kle seg og se ut. Muslimer hevder at man har valget om man skal gå med det eller ikke. Men samtidig er det et sterkt press. Kvinner som ikke går med Hijab blir oppfattet som skamløse, fordi at det symbolsk betyr at de inviterer til seksuelle blikk (selv om det absolutt ikke er derfor). Det betyr at hvis en kvinne selv bestemmer at hun ikke vil gå med skautet, utsettes hun for et press og blir sett ned på, fra det muslimske samfunnet. 

Symbolisme

Uansett hva man mener om hijab, burde hensynet til jentenes interesser veie tyngst. Det kan virke som om jentene på skolen blir et middel som de voksne bruker som en slags ”markedsføring” av sin religion. Politisk ytring gjennom barna. Jenter i 6-7 års alderen er ikke gamle nok til å kunne selv bestemme hvordan de kler seg, og har dermed ikke noe valg når foreldrene bestemmer at de skal gå med skaut.

I følge Islam er det først når jentene blir kjønnsmodne at de skal bære skaut. Når da jenter så unge som 5-6 år, går med skaut slik at menn ikke skal se på dem blir de trukket inn i seksuell sammenheng, i hvert fall symbolsk.

Hijab er også et symbol på manglende integrering. Unge jenter, helt nedi i to års alderen må gå med hijab i barnehagen. Jentene blir da satt i en bås fra første stund. Det skaper en ”vi - dem” holdning, fordi de norske ungene ser at hun er en muslim som holder på med seg og sitt og barna grupperer seg.

Beskyttende

Grunnen bak Frankrikes nye lov er basert på prinsippet om sekularisme. Hensikten er aldeles ikke å diskriminere muslimene på noen måte, heller det motsatte.  Prinsippet er sette til side forskjellene mellom skolebarn, slik at det ikke blir en vi – dem holdning og at elever blir kategorisert som muslim, eller jøde, eller kristen. Alle personer er ulike og har forskjellige meninger. La valget om å bære hijab eller ikke, være individets valg.