Menneskehandel er den tredje største ulovlige handelen i verden like etter handel med våpen og narkotika. I følge FN er over fire millioner mennesker utsatt for menneskehandel. Antallet stiger fremdeles når unge mennesker reiser fra fattigdom i sør til rike land i nord. De reiser i et håp om en bedre fremtid, men ender opp som slaver på et svart marked!

 

I begrepet menneskehandel kan man legge mye og det blir ofte forvekslet med prostitusjon. I Palermo-protokollen definerer FN menneskehandel på følgende måte: ”at en person enten ved hjelp av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd utnytter noen til prostitusjon (eller andre seksuelle formål), tvangsarbeid, krigstjeneste eller fjerning av vedkommendes organer”.

 

Vi har flere typer menneskehandel og vi finner denne ulovlige handelen over hele verden. Det er et globalt problem! Bare i Europa er det flere hundretusen ofre av menneskehandel. I et så godt og velstående land som Norge blir også mennesker solgt som en vare. Brasil er et av de landene som eksporterer flest til det internasjonale sexmarkedet.

 

Hvorfor eksisterer noe så grusomt i vår verden? Hvordan foregår denne grusomheten? Hva kan vi gjøre for å stoppe disse bruddene på grunnleggende menneske-rettigheter?

 

Drømmen om et bedre liv

I dag lever vi i en verden med enorme forskjeller. De som lever i fattigdom ser at andre har mye mer og drømmer om å få det samme. Menneskehandlerene utnytter deres håp om et bedre liv, ved at de lover gull og grønne skoger. De sier ofte at det er en trygg og god måte å tjene penger til familien på. Ofrene har hatt ingen eller dårlig skolegang og dette gjør det lettere for menneskehandlerne å lure dem. De vet svært lite om Europa og andre land. Derfor tror de på alt bakmennene forteller og stiller seg ikke kritisk til situasjonen. Mange gravide tenåringer slutter på skolen fordi de må tjene penger for å forsørge barnet sitt. Det eneste alternativet for de fleste er å prostituere seg og da er man i faresonen for å bli innblandet i menneskehandel!

 

De fleste som blir solgt til et annet land får ikke det gode livet som man ble lovet, men et utenkelig liv der man er blitt degradert til en vare. Hverdagen deres preges av trusler, overgrep og mishandling. Trusler om at de skal skade familien deres hvis de er ulydige eller rømmer, er vanlige. Psyken til ofrene blir til slutt ødelagt og man tør ikke å si imot sjefenes ordre.

 

Å bli solgt som en prostituert til et bordell der en hallik tjener penger på deg er et eksempel på menneskehandel. Merkeklær blir ofte lagd i fattige land der fattige mennesker tvinges til å jobbe under utenkelige forhold. De blir mishandlet og presset til å jobbe som slaver nesten hele døgnet. Burmesiske flyktninger er for eksempel attraktive som slaver i klesindustrien i Thailand. Andre eksempler på menneskehandel er små barn som hjernevaskes og blir tvunget til å fungere som drapsmaskiner i militæret, salg av indre organer og andre former for arbeid der mennesker jobber som slaver.

 

Stor etterspørsel

Hvorfor har vi menneskehandel i dag? En av årsakene er at etterspørselen er stor. Mottakerland etterspør billige tjenester til sex-industrien, tekstilindustrien og annen billig arbeidskraft.

 

Det er vanskelig å vite om de klærne du kjøper er lagd av arbeidere som blir betalt som fortjent og arbeider under skikkelige forhold. For næringstoppene er det likevel en dårlig unnskylding å si at ”dette problemet er vanskelig å løse” og ”verden er ikke i sort/hvitt. Det er ikke alltid like lett å skille mellom rett og galt, godt og ondt”. Hvordan kan det være vanskelig å si at det er galt når ei jente blir tatt ut av skolen og plassert på et fabrikkgulv? De burde kanskje undersøke tilstandene på fabrikkene de får tilsendt varer fra? Er ikke det vanlig å få litt informasjon om fabrikkene man handler med? En forbruker kan også holde seg oppdatert om hvilke merker man bør styre unna, med tanke på menneskeutnyttelse. Stadig avslører ulike undersøkelser brudd på menneskerettigheter innen enkelte internasjonale bedrifter. Det man da kan gjøre er å konsekvent ikke kjøpe produkter fra denne bedriften.

 

Innen prostitusjon har vi ofte den illusjonen om at det er en typisk ”gammel gris” som kjøper sex. Men det er som oftest vanlige menn med høy utdanning og god familie som bruker denne tjenesten. Det kan være mange grunner til det, men en årsak til at så mange benytter det er at problemet er noe normalisert. Et eksempel på det, er at man i en norsk reiseguide til Brasil står det en lang artikkel hvor man kan få kjøpt sex, priser og om forkjellige tilbud. Når det skrives i en guide, er det noe man kan regne med at alle gjør? Guiden skriver ingenting om tilstandene disse jentene lever i og at de kan være ofre for menneskehandel, men reklamerer nærmest for prostitusjon. Problemet er altså blitt skremmende normalt. En kunde kan ofte tenke at jentene vil være i denne situasjonen og at man tross alt ikke mishandler henne. Uansett, man bidrar da til en stor industri og blir en del av den enorme etterspørselen som gjør at menneskehandelen fortsetter!

 

Et kriminelt miljø som er vanskelig å gjennomskue

Globaliseringen som har skjedd det siste århundret har ført til mye positivt; vi kan oppleve flere kulturer og holde kontakt med mennesker i andre land. Likevel har globaliseringen og økte kommunikasjonsmuligheter sine ulemper. Det har ført til at kriminalitet har blitt bedre organisert internasjonalt i nye og mer effektive nettverk enn tidligere. Alle land blir en del av ulovlige forretninger, enten som eksportører eller importører. Med globaliseringen finner vi menneskehandel over hele verden.

 

De kriminelle miljøene bak menneskehandel er ikke bare å finne over hele verden, men også organisert på en briljant måte. Når bakmennene har funnet et offer, skjer det første steget i handelen gjennom en person som offeret kjenner og stoler på. Bakmennene har personen i sin fulle makt og får han/hun til å lure offeret til å jobbe for en fabrikk, selge seg til et bordell eller annet. Ofrene har ofte liten kunnskap om menneskehandel og stoler på vedkommende, det er da nesten umulig å si nei. Hvordan kan man forestille seg at en person som man stoler på er ute etter å lure én inni en slik situasjon? De forstår som oftest ikke at man er blitt et offer for menneskehandel før man allerede er fanget i en forferdelig situasjon, som det er vanskelig eller umulig å komme seg ut av.

 

Mange vil kanskje mene at de som kommer inn i en slik situasjon er ganske naive. Husk da at disse ikke vet hvor ille det kan gå og drømmer om å komme inn i den velstående verden. Samtidig er det en ”tillitsfull” person som tilbyr deg denne drømmen. Hvordan skal man kunne gjennomskue det?

 

Denne store handelen har flere store internasjonale selskaper involvert. Nike har mange ganger kjøpt varer fra fabrikker i fattige land der det er blitt vist mange grove brudd på menneskerettighetene. Coca Cola tar enkelte områder i Indias eneste drikkevannet til å lage brus. Innbyggerne i disse områdene mister drikkevannet sitt, fordi det skal gå til produksjon av brus. Her trår Coca Cola over en mennekerettighet – alle har rett på vann! Disse selskapene har mye penger, og skulle da hatt råd til å oppfylle menneskerettighetene for sine ansatte.

 

Vi har altså å gjøre med en godt organisert handel med mange eksportører og importører. Nettverket er enormt!

 

Brasil – stor innen handel med kvinner

Brasil er et av de landene som eksporterer flest mennesker til det internasjonale markedet. Av 184 millioner innbyggere er 53 millioner fattige, og mange har ikke noe annet å selge enn sin egen kropp. Hvorfor er Brasil et så stort marked innen handel med kvinner og jenter?

 

I Brasil har tidligere regjeringer og samfunnet vist en likegyldighet til den seksuelle utnyttingen av kvinner og barn. En årsak til det er kristen og jødisk tenkning. Eva lurte mannen til å smake eplet (etter bibelfortellingen i Edens hage), og dette har skapt forestillingen om at kvinnen kan og bør bli straffet. Kriminalitet og vold mot kvinner er derfor ganske akseptabelt i det Brasilianske samfunnet. At deres kvinner er svært populære er en annen årsak til at Brasil er attraktivt innen slik handel. Den mørke brasilianske jenta med frodige former, er ettertraktet hos kjøperne. Kjøperne er ofte turister, og dem finnes det mange av i Brasil. Etterspørselen på denne varen er med andre ord stor. 

 

En undersøkelse ble i juni 2002 presentert av CECRIA (”Senter for referanser, studier og tiltak angående barn og ungdom”). Den viste at Brasil er enorm innen ekstern og intern handel med kvinner og barn. De har kartlagt over hundre ruter der kvinner og barn blir fraktet fra fattige strøk til store urbane områder. Dette viser oss hvor utbredt handel med kvinner er i Brasil.

 

Vil det bli gjort noe med dette? Svaret er forhåpentligvis ja. I fjor fikk Brasil ny regjering der Luís Inácio da Silva ble president. Det første denne regjeringen gjorde var å erklære krig mot seksuell og kommersiell utnytting av barn og kvinner i landet. Presidenten kommer selv fra de fattige områdene av Brasil og er kjent med landets mørke sider. Håpet er stort i Brasil og mange setter sin lit til han, siden han har vært gjennom hva mange millioner opplever hver dag. Det har likevel ikke skjedd noe enda, men det tar lang tid å forandre noe som har pågått over flere århundre. Hvordan skal de klare å få bort fordommene til kvinner og forhindre at bakmennene klarer å lure noen inn i menneskehandel? Mye av løsningen her vil være å føre en mer kvinnevennlig offentlig politikk for å endre folks syn på kvinnemishandling. For at folk ikke skal havne på dette markedet bør de beskytte mindreårige og fjerne de store skillene i samfunnet. Hvis skillene blir mindre, vil det også være mindre fattigdom og vanskeligere for bakmennene å lure kvinner inn i menneskehandel. Hvis Brasil klarer det, er en stor del av markedet redusert.

 

Sexslaver i Norge

Menneskehandel i Norge er som regel handel med kvinner til prostitusjon. I Norge er det lov å selge sex så lenge det er frivillig. Hvis noen blir tvunget til prostitusjon ved trusler og vold der andre tjener penger på det, har vi med menneskehandel å gjøre som er ulovlig.

- Ingen i familien min vet hva jeg gjør i Norge. De må aldri få vite noe, sier russiske ”Tatjana” (31).

Tatjana kom til Norge for tre år siden gjennom et ”reise- og arbeidsbyrå”. Dette byrået var i virkeligheten et skalkeskjul for bakmenn som driver menneskehandel av jenter til utlandet. Da hun kom til Norge fikk hun beskjed om å jobbe som prostituert og hadde ikke noe valg. Hun skyldte hallikene penger og hadde ikke noe valg. I Russland har Tatjana en familie som hun forsørger.

 

Hvor mange kvinner som blir utsatt for menneskehandel er det ingen som vet. Det er omtrent 3000 prostituerte i Norge, men det er vanskelig å vite hvem som gjør det frivillig eller ikke. For politiet er det også vanskelig å spore opp slike saker, fordi de er avhengig av at kvinnen anmelder bakmennene. Dette fordi at prostitusjon er lovlig, og politiet trenger bevis på at saken angår menneskehandel. For ofrene er dette vanskelig når konsekvensen av det er at bakmennene kan ta lillesøsteren din hjemme. En annen årsak som gjør politiets arbeid vanskelig er at EU-borgere fritt kan oppholde seg i Norge inntil tre måneder, dra ut et døgn, og så komme tilbake igjen. Bakmennene er nøye med at denne fristen overholdes. Derfor har politiet dårlig kontroll over hvem som går inn i Norge fra EU.

 

I 2003 laget norske myndigheter en handlingsplan for å bekjempe handel med kvinner og barn. Etter to år er det nesten ingen som har benyttet seg av disse tilbudene. Hvis en kvinne kommer seg ut av miljøet, har hun ikke noe å gå til. Da er hun overlatt til seg selv. Hva skal da til for at hun skal føle seg trygg på å forlate dette miljøet? Kvinnene trenger en forutsigbarhet og trygghet. Det innebærer ofte at de har muligheten til å finne seg et yrke og at politiet tilpasser seg hver enkeltes situasjon. Hun bør også sikres et opphold i Norge over lengre tid og ikke bli utvist av landet og tilbake til menneskehandel. Skal en kvinne ut av landet, bør myndighetene sikre seg at det skjer trygt, og ikke i en rute som betyr rett tilbake til elendighet. Vi må sikre at et trygt liv hvis de velger å gå ut av menneskehandelen!

 

Når noen blir lurt inn i et arbeid med dårlige arbeidsforhold mot sin egen vilje, har vi altså med menneskehandel å gjøre. Ofrene utsettes for vold, trusler eller annen uakseptabel atferd. Det er flere årsaker til at denne handelen har blitt så innflytelsesrik og mektig. Noen av dem er etterspørselen, skillet mellom fattige og rike land, godt organiserte kriminelle miljø og at problemet i enkelte tilfeller kan være normalisert.

 

Denne handelen, som innebærer mange brudd på viktige menneskerettigheter, bør likevel stoppes. Hovednøkkelen her er forebyggende arbeid. De som havner i menneskehandel har ofte ikke noe annet valg for å forsørge seg og sine. De lever i stor fattigdom, vet lite om faren ved dette og har ingen yrkesutdanning. Det de altså trenger for ikke å havne inni denne bransjen, er flere alternativer. Hadde de hatt god utdanning, informasjon om slike temaer og yrkesutdanning, ville de kunne jobbet og ikke blitt lurt av bakmennenes løgner. Kvinner kunne skaffet seg inntekt selv og blitt boende på hjemstedet sitt. En stor del av de som blir solgt til andre steder har blitt gravide som unge og har derfor måttet sluttet på skolen. Brasil, som har ekstremt mange i denne situasjonen, og flere andre land kunne derfor trengt et utdanningstilbud til unge gravide jenter. Disse jentene har også rett på en mulighet til et annet liv og til å tjene penger på en rettferdig måte!

 

Husk at alle har rett til et liv uten vold og overgrep. Alle har rett til et liv med frihet til å leve og gjøre valg!

 

 

Kilder:

Bladet ”For Sale”

Artikkel i KK: ”De nye sexslavene”

http://www.od.no