Er data teoriavhengige? Drøft dette i lys av logisk positivisme, Popper og Kuhn. Endrer denne diskusjonen vårt syn på vitenskapelig objektivitet?

 

 

Thomas Kuhn og Karl Popper er store navn i den moderne vitenskapsteorien, og er derfor sentrale i diskusjonen om data er teoriavhengig eller ikke. Men den logiske positivismen er også meget viktig i denne drøftingen siden den logiske positivismen er en form som springer ut av empirismen. De logiske positivistene prøvde å formulere en kunnskapsteori som gikk overens med det de oppfattet som vitenskapelig metode – altså naturvitenskap. De ville videreføre empiristenes tanke om at vi gjennom sanseerfaringen oppnår erkjennelse.

 

Hume mente at alle forestillinger enten er kopier av sanseinntrykk eller sammensetninger av disse kopiene, og ved hjelp av denne teorien formulerte de logiske positivistene det som kalles meningskriteriet. Meningskriteriet, også kalt verifikasjonskriteriet, vil si at meningsfulle teorier og påstander må bekreftes gjennom observasjonsutsagn (erfaring). Mening og verifikasjon henger altså sammen! Hvis en påstand ikke kan verifiseres blir den klassifisert som meningsløs. Et eksempel her kan være den lille jenta som skulle ramse opp ting som var runde. ”Fotball, ballong, månen…” var svaret. Her snakker den lille jenta ut fra erfaring og sanseinntrykk, ikke ut fra direkte teori. Månen er ikke helt rund, men er like lite rund som jordkloden – masse fjell og daler. Men ut fra det jenta hadde erfart så trodde hun månen var rund. Et annet problem her kan være at jenta ikke vet hva som ligger i ordet ”rund”. Vet hun ikke hva ”rund” er, kan vi heller ikke stole på at hun virkelig forteller oss hvilke ting som er runde. Dette blir da et problem i den logisk positivistiske tankegang.

 

Karl Popper er mest kjent for sin falsifikasjonisme. Kjernen i falsifikasjonismen er at det er umulig å verifisere (bekrefte) en hypotese helt og holdent; men at det er desto viktigere å forsøke å falsifisere (avkrefte) den. Vitenskapen får ingen fremgang dersom ulike teorier blir etablert uten å bli testet, men gjennom en prosess der nyere og bedre teorier erstatter de gamle. For å kunne finne frem til de nyere og bedre teoriene må man gå gjennom en prosess der man kommer frem med nye hypoteser til de som viste seg å være feilaktig. Popper mener at alle former for vitenskapelig vurdering må ta utgangspunkt i falsifikasjon. En teori er bedre begrunnet dersom den har motstått falsifikasjon, altså kritisk prøving. Vitenskapen trenger teorier som er dristige og etterprøvbare. De må ha en høy grad av falsifiserbarhet og uttale seg klart om ulike fenomener. Dette slik at de faktisk kan motbevises, men samtidlig motstå alle forsøk på falsifikasjon

 

Popper prøvde å bekjempe all form for pseudovitenskap, han mente det var teorier som tilsynelatende er vitenskapelige, men som faktisk ikke har vitenskapelig innhold. Popper mener at det som er vesentlig for en vitenskapelig teori er at den har mulighet til å etterprøves, altså, det som skiller mellom vitenskap og pseudovitenskap er falsifiserbarhet. Å være objektiv vil ikke si å forholde seg til ubetvilelige kjensgjerninger, men å stille seg kritisk overfor egne og andres påstander, og hele tiden etterprøve dem gjennom erfaring. Vitenskapelige teorier skal ikke inneholde ad hoc – hypoteser, for da har den som formål og beskytte teorien mot falsifikasjon. Hvis en ekstra hypotese skal føyes til en teori, så må den ha mulighet for å bli falsifisert.

 

Problemer som kan oppstå med falsifikasjon er at det alltid er flere hypoteser som etterprøves, ikke bare en enkelt, og det kan gjøre den vanskelig å si hvilken hypotese som er blitt falsifisert dersom det oppstår en uoverensstemmelse med erfaringen. Så det er ikke bare til verifikasjon det knytter seg problemer, men også falsifikasjon

 

Hva vi ser avhenger jo av hva vi tidligere har opplevd og av vår erfaring og kunnskap. Bildet til høyre er et godt eksempel her. Noen ser en and, andre ser en hare, og noen vil se begge deler. Bildet er polysemisk! Vi ser bildet med øyet, men det er hjernen som tolker bildet! En person som aldri har sett en hare før vil kun se anden, og omvendt. Men dette kan også skje med personer som har sett begge deler – nettopp fordi hjernen tolker bildet individuelt.

 

Thomas Kuhn er kjent for sine vitenskapsteoretiske synspunkter. Han skiller seg fra Popper siden han la avgjørende vekt på et historisk studium av hvordan vitenskapene faktisk utvikler seg. Kuhn mente at man ikke kunne skille mellom teori og observasjon. Forholdet mellom de er avhengig av hvilket paradigme man befinner seg i. Med paradigme mener vi grunnleggende teoretiske og metodiske forutsetninger man tar for gitt. Paradigmene er med på å si hva som er viktig og relevant og hvordan dette skal tolkes. Dette er som sagt forutsetninger vi tar for gitt – altså en ”uvitende” kunnskap. Kuhn mente normalvitenskap ble styrt av allmenne paradigmer. Dette kan forklares med et puslespill; rammene er gitt, men bitene må på plass (problemene må løses). Dette forutsetter selvsagt at det er en bestemt måte å løse problemet på

 

Det kan diskuteres om dette endrer vårt syn på vitenskapelig objektivitet. Kuhn sier et ”paradigmeskifte innebærer et slags skifte av verdensbildet” Ved en politisk revolusjon skiftes verdensbildet, men hva er det som utløser revolusjoner? Ifølge Kuhn er det anomalier, altså hele forutsetningen for at vi skal få et paradigmeskifte. Etter revolusjonen kommer et nytt paradigme. I følge Popper var et paradigme sterkt om det hadde motstått et forsøk på falsifikasjon. Her er disse filosofene helt motstridende siden Kuhn mente det ikke var nødvendig med falsifisering, så lenge paradigmet fungerte!

 

Svaret på om data er teoriavhengig eller ikke er både ja og nei. I Kuhns teori kan vi ikke se noe skarpt skille på dette. Han mener at avhengig av hvilket paradigme man sympatiserer kan man ha ulike synspunkter. Dette kommer også an på vår bakgrunn, kunnskaper og hva vi aksepterer. Derfor er det også vanskelig å sammenligne paradigmer, fordi de nesten umulig kan settes opp mot hverandre. De logiske positivistene vil derimot si at data er avhengig av erfaringen. Vår kunnskap er avhengig av hva vi har lært og verifisert. Popper mente at alle tenker ulikt ut fra tidligere erfaringer. Man kan tilegne seg data/ kunnskap ved å lese et leksikon (teori), men også via erfaringer gjennom livet. Det hele er individuelt. Noen kan lese en hel bok uten å kunne noe som helst, mens andre sluker alt som står der. Noen kan lære seg ting gjennom observasjon, mens andre ikke skjønner noe før de får lest teorien rundt det. Hvilke kunnskaper, forventninger og holdninger man selv har, er sentralt for å kunne tilegne seg data/kunnskap!