I dagens Norge finner vi ”knuter” på mange områder. Med ”knute” forstår jeg motsetninger og konflikter av ulike slag. Jeg velger å fokusere på motsetninger mellom generasjoner og kulturer i Norge.

Generasjonskonflikter har vært en kjent sak gjennom alle tider. Disse konfliktene har dessverre ikke blitt mindre med årene. De kan enten være mellom barn og voksne, eller voksne og eldre.

Konflikter mellom barn og voksne oppleves ofte når foreldre ikke har tid nok og ikke klarer å gi tilstrekkelig omsorg og kjærlighet til barna sine. Årsakene kan være mange og sammensatte. Det kan være ressurssterke foreldre som prioriterer karriere fremfor tid og samvær med sine barn. Det kan være aleneforeldre som må jobbe mye for å få endene til å møtes. Når barna ikke får den omsorgen og kjærligheten de trenger, kan det ende opp med alvorlige konsekvenser. Det kan medføre at barna skeier ut i forhold til skole og sunne fritidsinteresser. De kan lett bli tapere på skolen, de kan få dårlige venner som vanker i miljø med alkohol og narkotika. Det kan igjen føre til at barna selv havner ut ” på kjøret”, dvs. at de blir avhengig av rusmidler. I ytterste konsekvens vil dette medføre en kriminell løpebane. De må stjele for å få nok penger til alkohol og narkotika, siden de fleste barn og unge følger ”strømmen”.

For å forebygge dette mener jeg det er viktig å dra omsorg om barna sine. De voksne må prioritere familielivet høyt. De må settes av tid til å være sammen. Samværet bør innholde tid til samtale, diskusjoner og ikke minst felles aktiviteter. Det kan være en tur i marka, en tur på kino, et koselig middag etc. Dette skaper felleskapsfølelse og tilhørighet. Barna vil skjønne at de er verdifulle og elsket. Det er også nødvendig å følge opp sine barn. Da får barna mulighet til å vokse og utvikle seg. Uansett årsaksforhold, kan konflikter forebygges ved kommunikasjon og vilje til å forstå hverandre. Klarer barna og voksne å kommunisere på en god måte, vise hverandre tid, tillit og respekt, tror jeg det kan bygge bro over eventuelle generasjonsmotsetninger.

Det oppstår også ”knuter” mellom den eldre og voksne generasjon. Før var det naturlig at de voksne tok seg av sine gamle foreldre. Da hadde vi storfamilier. Det fantes nesten ikke syke og aldershjem. I dag er situasjonen en helt annen. Storfamilien er byttet ut med kjernefamilier og/eller oppløste familier. De voksne er yrkesaktive og har ikke tid til å pleie sine syke gamle foreldre. Da blir sykehjem, aldershjem og hjemmesykepleie den alternative løsningen. Det sies at Norge aldri har gått bedre. Dvs. at vi aldri har hatt så god økonomi i Norge som nå. Da synes jeg det er skammelig at vi har så dårlig tilbud til de eldre. Bemanningen i helsesktoren er på et minimum. De eldre får pleie og stell, men ikke tilstrekkelig tilbud som kan gi dem innhold og livskvalitet i hverdagen. Her synes jeg politikerne burde gitt mer midler til eldreomsorgen. De eldre har bygget opp landet vårt. De fortjener en verdig alderdom, selv om de har blitt syke og pleietrengende. Videre synes jeg det er viktig at barn og barnebarn besøker sine syke foreldre og besteforeldre. De har mye å tilføre hverandre. De eldre har levd et langt liv og har mye livserfaring å tilføre de yngre generasjoner. Det er også noe som heter plikt og ansvarsfølelse. Det må vi heller ikke glemme.

I Norge lever vi ei et flerkulturelt samfunn. Vi har mange nye landsmenn. Mange av disse kommer fra muslimske land som Pakistan, India, Iran og Irak. For at våre nye landsmenn skal kunne få et godt land å leve i, er det viktig at de blir integrert så godt som mulig i det norske samfunnet. De må få språkkurs, slik at de lærer seg godt norsk både muntlig og skriftlig. Da har de mulighet til å få seg en jobb på lik linje som nordmenn. Det er så særdeles viktig at de muslimske kvinnene får mulighet til å gjennomføre norskkurs, slik at de også kan søke seg jobber i Norge. Ved å sysselsette flest mulig innvandrere, tror jeg kriminalitet og rasisme vil forebygges. Jeg tror respekt og toleranse vil bli en naturlig føle av dette.

Videre er det svært viktig å respektere hverandres kultur og religion. I Norge har vi demokrati med ytrings og religionsfrihet. Det betyr at vi må legge til rette for innvandrere at de kan utøve sin religion. Det har vi i stor grad lyktes med. Det er f.eks bygget flere moskeer i Norge i løpet av den senere tid. På den andre side er det viktig at vi nordmenn får respekt for vår religion og våre verdier.

I Norge har vi ytringsfriheten som et overordnet og viktig prinsipp. Det enorme opprøret etter trykkingen av Muhammedkarrikturene, er et eksempel på hvilke alvorlige konesekvenser det kan få å bruke ytringsfriheten sin. Det er ikke alltid lurt og klokt å gi utrykk for sin mening, noe denne saken har vist. Jeg tror det er viktig å yre seg på en respektfull måte. Samtidig mener jeg at vi må verne om ytringsfriheten.

Det er en grunnleggende rett å ytre seg fritt. Ytring bør møtes med ytring, og ikke med trusler om vold og drap, eller flaggbrenning.

For å forebygge konflikter mellom nordmenn og innvandrere tror jeg dialog og samtale er nøkkelen. Det å ha en god integreringspolitikk og å ha ulike møtepunkt i forhold til kultur og religion, vil bidra til større forståelse mellom vår norske kultur og våre nye landsmenns kultur. Det vil føre til økt forståelse og respekt og forhindre at konflikter utvikles.