En viktig person i Italias historie er Benito Mussolini. Han vokste opp i et fattig og urolig hjem. Faren hans drakk seg ofte full og var svært voldelig. Han hadde også et ekstremt temperament, som Mussolini arvet. Mussolini jobbet allerede som ung i politikken. Han ble utvist fra skolen, men skriving kunne han, så han fikk ansvaret for å skrive i en sosialistisk avis. Som resten av partiet var han imot Italias innblanding i den første verdenskrig, men etter noen måneder ble han for krigen. Dermed ble han kastet ut av partiet.

Han vervet seg i krigen, og ble en dyktig soldat. Han ble en korporal, men ble ikke godt likt av de andre av den grunn. Han ble senere overfalt av fire soldater som var lei av at han kommanderte dem, og måtte derfor sendes hjem.

Han erklærte krig mot sosialismen, og grunnla et nasjonalt fascistparti. Politiet gjorde ikke noe med fascistenes lovbrudd, de var jo byttet ut med fascister. Snart hadde fascistene medlemmer overalt; infiltrert hele samfunnet. I 1922 førte han Den lange marsjen mot Roma sammen med 25000 fascister. Han gjorde statskupp og erklærte seg selv for diktator.

Han ble kjent med Hitler på et møte i 1934, men om de planla fremtiden der og da, det vet jeg ikke. Han angrep i hvert fall Albania i 1939, men siden han ikke hadde spurt styret først, ble dette svært lite likt. Han ble en viktig støttespiller for Hitler og godt likt av sitt eget folk, men da nederlaget var nært i 1945, prøvde han å flykte fra Italia over Sveits i en tysk uniform. Han ble oppdaget, fanget og skutt av noen partisanere på grensa. Neste morgen hang liket hans i en slags ribbevegg midt i gata i Milano.

Hitler og Mussolini som ser på troppene, prøver å opprettholde moralen.