Personopplysninger

Napoleon ble født født 15. august i 1769 i Ajaccio på Korsika i Frankrike. Foreldrene hans var Carlo di Buonaparte og Marie Letiza.   Napoleon var sønn nummer 2 av en søskeflokk 13 (men det var bare 8 av disse søskene som vokste opp.) Familien tilhørte den korsiske lavadelen.

 

Napoleon var gift 2 ganger.

Første gang fra 9. mars 1796 var han gift med Joséphine de Beauharnais. Det var henne han i 1804 kronet til keiserinne. De fikk ingen barn, og dette førte til skilsmisse i 1809.

 

Den 11. mars 1810 giftet han seg med erkehertuginne Marie Louise av Østerrike. Hun ble hans andre keiserinne. De fikk 1 barn Napoleon Francis Joseph Charles Bonaparte (født 20. mars 1811- døde 22.juli 1832.)

 

Mye tydet på at Napoleon fikk barn med flere andre kvinner

 

Utdanning

I 1779 fikk han friplass på kadettskolen i Brienne.

I 1784 gikk han på krigsskole i Paris.

Krigsskolen skulle vare i 3 år. Bonaparte var en viljesterk gutt og gjennomførte utdannelsen på 1 år.

 

Militær karriere

I 1785 ble han sekondløytnant i et kongeli arteilleriregiment. Den Franske revolusionen startet i 1789. Napoleon støttet revolusionen og steg raskt i gradene. I januar 1794 ble han Frankrikes yngste general. Napoleon sitt navn ble først kjent da han ledet et angrep på den britiske flåten som okkuperte den franske havnebyen Toulon i 1794. Siden knuste han et opprør i Paris i 1795. Han leddet den franske hæren til seier i Italia.

 

Hans vei til makten

I 1799 var Napoleon sterk nok til å gripe makten ved hjelp av hæren. 9. november 1799 gjør Napoleon et statskupp. Han utnevner seg selv til førstekonsul og gjenopprettet regjeringens makt etter kaoset i kjølvannet av den franske revolusionen.

 

Napoleon som samfunnsreformator

Napoleon fikk laget et sivilrettslig lovverk som skulle gjelde hele landet. Loverket ble ferdigt i 1804 og ble kalt Code Napoléon. Loven inneholdt de juridiske rammene for økonomisk og samfunnsmessig virksomhet, avtalerett, persolig frihet, ekteskapsinngåelse og skilsmisse, familirett og lov om arv. Alle borgere fikk like rettigheter. Det vil si alle unntatt kvinnene, de fikk ikke flere rettigheter enn tidligere.

 

Napoleon reorganiserte det franske skolesysteme. Universitetet og skolene kom igang igjen etter revolusionen. Han grundla også vidergående skoler og oppreter nye høyskoler for jus og adminstrasjon. Alle skolene skulle være gratis slik at selv de fattigste barnene kunne få en god utdannelse.

 

Napoleon stimulerte folks sosiale velferd på flere områder. Han hadde statssubsidieringen av brødprisene. Dette forhindret at vanlige folk sultet. Han satt igang massevaksinering mot kopper. Han bygde flere offentlige sykehus og barnehjem.

 

Den franske økonomien kom på fote. Inflasjonen ble stanset. Det ble innført nye skatteregler, slik at alle måtte betale skatt, noe som svært få protesterte mot. Statens økonomi ble styrket.

 

Napoleon ble fra denne tiden mer og mer engasjert i det som skulle komme til å bli betegnet som koalisjonskrigene, en serie på seks kriger mellom Frankrike og koalisjoner av vekslende sammensetning.

1. koalisjonskrig 1792–1797 (Østerrike, Preussen, Storbritannia, Spania og Piemonte - mot Frankrike)

2. koalisjonskrig 1798–1801/1802 (Russland, Storbritannia, Østerrike, Det osmanske rike, Portugal, Napoli og Kirkestaten - mot Frankrike)

3. koalisjonskrig 1805 (Østerrike, Storbritannia, Russland og Sverige - mot Frankrike)

4. koalisjonskrig 1806/1807 (Preussen, Sachsen og Russland - mot Frankrike)

5. koalisjonskrig 1809 (Østerrike og Storbritannia - mot Frankrike)

6. koalisjonskrig 1812-1814 (Storbritannia, Russland, Preussen, Sverige, Østerrike og tallrike tyske småstater - mot Frankrike)

 

Krigen mot Russland.

I juni 1812 gikk Napoleon til krig mot Russland, og han ledet selv angrepet i spissen for en hær som var på ca. 600 000 mann, bl.a. østerrikere og preussere. De russiske soldatene forsvarte seg med stor dyktighet, og ved stadig å unngå slag bevarte de sine styrker godt. I september nådde Napoleon Moskva, men da vinteren satte inn og forsyningstjenesten sviktet, kunne ikke de franske generalene bli i Moskva. Deler av byen var ødelagt, tsaren avviste alle fredstilbud, og 19. oktober måtte Napoleon begynne tilbaketoget. Det ble en grusom retrett, i kulde og snø, med mangel på mat, medisin og klær, stadig angrepet av fienden. Av armeen på 700 000 vendte bare om lag 10 000 tilbake.

 

Det katastrofale felttoget til Russland var begynnelsen til slutten for Napoleons makt. Nå samlet hans motstandere seg (de som er imot han i den 6. koalisjonkrig. Preussen og Sverige erklærte seg enig med britene og russerne i at Napoleon måtte gis et avgjørende nederlag. I august 1813 sluttet også Østerrike seg til koalisjonen, og Napoleon led et alvorlig militært nederlag ved Leipzig i oktober samme år. Han måtte nå trekke seg tilbake til Frankrike og klarte med atskillig dyktighet å holde angriperne borte vinteren 1813–14.

 

Dette er bilde fra Napoleon fram marsj mot Russlands hovedstad Moskva.

 

 

 

Jeg har funnet informasjon fra:

www.wikipedia.no

www.snl.no

Aschehougs Junior leksikon

Makt og mennesker historie 8.