NOAH er en interesseorganisasjon som har vært siden 1989. De tar kampen opp mot dyremishandling, spesielt den som skjer under beskyttelse av loven. De bekjemper også den tradisjonen som betrakter dyr som varer; for eksempel som pelsjakker og kjøttprodukter. Det er ikke bare dyr i fangenskap det gjelder, men også ville dyr. NOAHs redningspatrulje har frigjort produksjonsdyr i tillegg til at NOAH har omplassert dødsdømte dyr, f.eks en gjeng med chinchillaer som nå bor på NOAHs dyrerettighetsgård.

NOAH setter i gang aksjoner og demostrasjoner som blir utført av frivillige. De har aktive grupper og enkelt- personer flere steder i Norge. I Kristiansand er det cirka 10-15 aktive medlemmer som har møter, henger opp plakater, deler ut flyers, holder stands og foredrag, demonstrerer og så videre. For tiden arbeider de med dokumentasjon av stereotyp adferd hos sirkusdyr samt kartlegging av all vegansk ferdigmat i Kristiansand. NOAH prøver å påvirke og sprer informasjon om dyrs rettigheter på gata, på skoler og universiteter og i media.

Sirkus

Idag finnes det 4-5 sirkus som reiser rundt i Norge. Sirkusene bruker fysiske maktmidler som en trenings- og oppdragelsesmetode. De blir oppdratt ved å få belønning når de gjør noe riktig og slag hvis de gjør noe feil. Og ikke nok med det, dyrene har begrenset med bevegelsesfrihet, spesielt elefanter. Elefanten er lenket i benet som fremkaller stereotypier som for eksempel kjedsomhet og ensomhet. De fleste trengingsmetodene som blir brukt i Europa er noe som disse grusomhetene: slag, bruk av pisk, bruk av elektrisk stav, smertefulle dressurbitt for hest og sulting. Dyrenes sosiale behov og parringstrang,matvalg, daglige rytme og lekeatferd blir undertrykka i fangenskapet. Dette er noe som kan føre til stress og angst og da kan dyra lett bli agressive. Noen biter ustoppelig på bur eller kaster på hodet. Dyrene har naturlige behov, noe som sirkuset ikke kan tilby i det hele tatt.

Sirkusdyr kommer som oftest fra land i Afrika som har dårlig økonomi. De fleste dyrene er ville dyr. Når sirkusene ikke opptrer i Norge, opptrer de i utlandet. Så dyrene får ikke noe som helst ferie fra slaveriet. Dyrene må reise 1000 mil til 130 steder i Norge hver sommer. Under transporten er dyrene bundet. Flere sirkuser har kvittet seg med dyrene, et eksempel som resten av de andre burde følge. De burde innse hvordan de tvinger dyrene til å gjøre ting de egentlig ikke har lyst til. Attpå til bor de ikke i naturlige omgivelser.

Pelsdyr

Pelsdyr i bur har alvorlige velferdsproblemer og viser unormal adferd. Stereotypier er veldig vanlig og det er mange miljømangler. Det mest populære fangstredskapet er fotaksen, som ikke bare tar pelsdyr. To stålkjever utløses når dyret tråkker i saksa og den klapper sammen om dyrets fot. I tillegg til panikk er det forferdelige smerter. Det hender at de gnager av seg egne lemmer for å komme seg unna. Kunne fangstmennene tenkt seg å være i samme situasjon? Neppe. Fotsaksen ble heldgivis forbudt i Norge i 1932, men det gjenstår flere forferdelige feller. Vi har åtefellen som klapper igjen over dyrets hode eller nakke hvis dyret kommer borti åten. Denne fellen skal være drepende. Connibearfellen klapper sammen over dyret på to steder, den kan knuse kraniet og klappe over strupen. Noen ganger dør ikke dyret momentant og dyret blir utsatt for ubeskribelige smerter.

Vi får over 50.000 skinn fra norksfangede dyr hvert år. Men allikevel importerer vi skinn for titalls millioner kroner hvert år fra land hvor fotsaksen tas i bruk. Det lyser dobbeltmoral av dette. Over 10 millioner pelsdyr dør i feller hvert år.

Folk sier ofte at dyrevernere er syke i hodet fordi vi slipper ut mink og rev. Kun fordi dem mener at reven ikke klarer å overleve i naturen når den har levd i fangenskap. Hvis en jøde fikk valget mellom å dø i en konsentrasjonsleir eller å dø i frihet, hva ville den valgt?

Er ikke sikkert dyrene overlever i frihet, nei. Men tror de heller vil velge det enn å dø en smertefull død på farmene.