Norges vei mot et sterkere demokrati

Handler om hvordan Norge styrket sitt demokrati gjennom første og andre verdenskrig.
Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2020.02.06
Tema

Første Verdenskrig

Årene før første verdenskrig

I årene før første verdenskrig var Europa i en periode preget av fred, velstand og trygghet. Hver gang det var noen som helst form for trussel, så fikk man frem et diplomatisk kompromiss sånn at krigen ble unngått. 

Men på tross av at krigen aldri så ut til å komme, så forberedte stormaktene seg på krig som aldri før. De produserte kanoner, geværer og krigsskip. Mens arbeiderne holdt på med dette la den litt større arbeidsklassen krigsplaner og fikk tak i store tropper. Man kan si at det bygget seg mer og mer opp, og stormaktene ble mer og mer sinte og nysgjerrige på hverandre. Likevel når den utløsende årsak startet mange år med djevelskap og helvete den 28 juli 1914 kom skadeomfanget og etterfølgelsene til å bli større enn noen stormakt hadde sett for seg.

Hvordan var årene i Norge under første verdenskrig?

Verdenskrigen kom som et sjokk både for vanlige folk og politikerne i Norge. Vår statsminister på den tiden het Gunnar Knudsen, og var på båtferie i Langesund. Dermed fikk han ikke beskjeden. Når han omsider kom til kai den 27 Juli fikk han tak i noen aviser der han fikk all informasjon han trengte. Derfra handlet han og regjeringen raskt, og både festninger og krigsskip ble satt i alarmberedskap. Marinen var også i alarmberedskap. 

Norge ble jo først selvstendig i 1905 og hadde deretter egentlig ikke drevet noen utenlandspolitikk på egen hånd. Norge var også nøytralt gjennom hele den første verdenskrigen, og det man risikerte på det var at matvarer og andre forsyninger (Særlig korn og kull) kunne utebli. Da mordet i Sarajevo skjedde i 1914 vakte den ikke stor oppmerksomhet i Norge. Det var først da Østerrike-Ungarn erklærte krig mot Serbia at panikken spredte seg i Norge. Folk ble usikre på hvor lenge denne krigen ville vare, men politikerne mente at den umulig kunne vare så lenge. Likevel steg kornprisen til værs, og det ble stor uro på aksjene. Store og urolige folkemengder sto utenfor Norges Bank i Christiania for å veksle sedler inn i gull. Folk lagret også mat, drikke og andre nødvendige rasjoner i kjelleren. Uroen spredte seg i hele landet på kort tid, og følgene av denne verdenskrigen skulle ramme mange land, også Norge.

 

Nøytrale eller ikke?

Det var det store spørsmålet folk stilte seg i hele Norge. Selv om det nok var litt uenighet mellom vanlige folk, så var politikerne enige. Norge skulle være nøytrale. Gunnar Knudsen dannet regjering med Venstre som sitt eget parti. 

Danmark og Sverige ble også enige om å være nøytrale. Da ble alle kongene enige om å møtes og skrive under på at de lovte og være nøytrale så lenge krigen varte. Møtet mellom de tre kongene ble senere kalt «trekongemøtet».  Senere i krigen skulle de bli flere møter mellom Skandinavias konger og utenriksministre. 

 

Norge blir mer selvstendig

I 1914, når krigen så vidt hadde begynt, bodde det knapt to og en halv millioner mennesker i Norge. En tredjedel i byer og to tredjedeler på landet. Men Norge var inne i en industrialiseringsfase. Det vil si at vi bygde nye fabrikker og nye jernbaner, ikke bare så økonomien skulle bedre seg, men også sånn at det skulle bli bedre å leve i Norge. Dette hjalp Norge på beina, og vi hadde faktisk Europas mest mekaniske jernbaner. Fossefall og elver ble også tatt i bruk med tanke på billig og fornybar energi. Maskiner som til vanligvis trengte kull og diesel importert fra Storbritannia kunne nå drives med energi fra oss selv! Dette så mange på som revolusjonerende. og vi ble jo mer og mer selvstendige på mange måter i årene før krigen.

Men selv om ting gikk framover i Norge i 1914 så var mange skeptiske. Ville Norge være nøytrale? Og ville Gunnar Knudsen holde det han lovte? Dette var Knudsen flink til å snakke om. Han sa i flere kjente og flotte taler at han lovte at han skulle gjøre alt han kunne for å holde Norge nøytrale gjennom hele krigen. Dette kunne splittet folket, men vi ble tvunget til og holde sammen i vanskelige tider og det skapte et sterkere bånd mellom oss alle.

Arbeidsmarkedet og arbeidsledigheten

Som jeg nevnte, i årene før første verdenskrig var Norge på vei til å bli et godt utviklet land. Elvene, fossefallene, og fabrikkene skapte nye arbeidsplasser til mange. Likevel når krigen brøt ut, også på en viss måte her i Norge, så sank ikke arbeidsplassene så mye som mange hadde trodd. Fra 1914 til 1920 ble prisen på levekostnader over fordoblet i Norge.

Forskjellene mellom rik og fattig i Norge under krigen

Man kan på mange måter si at forskjellene mellom rik og fattig i var stor i Norge under krigen. De rike hadde eksotiske varer som sukker og kakaoen. Sukkeret kom til Norge sånn omkring 1870. Derfor var det blitt vanlig for rike, så de kunne ha sukker i kaffen og lignende. Selv om det var et klart skille mellom arbeiderklassen og borgerskapet, så minket forskjellene under 1 verdenskrig.

Europa i krig

Nå som jeg har snakket om Norges rolle i krigen skal jeg snakke litt om Europa, og hvordan det var midt oppi krigen. To allianser stod mot hverandre. På den ene siden var Frankrike, Russland, Storbritannia, og fra 1917 USA. På den andre siden var det Tyskland, Østerrike-Ungarn, og fra høsten 1914 Det osmanske riket. Det sies at antall drepte soldater og sivile er kommet opp på over 18 millioner mennesker. Men det slutter dessverre ikke der. Under første verdenskrig ble det produsert nye våpen som kunne gjøre enda mer skade enn de forrige modellene. Alle de store landene produserte våpen i hopetall, og det er mange av de våpnene de fant opp under første verdenskrig som vi bruker den dag i dag. Du hadde giftgass, stridsvogner, krigsfly og flammekastere som krevde millioner av liv. Likevel var maskingeværet revolusjonært under første verdenskrig. Det ble oppfunnet i USA i 1884 og fikk sin «debut» i starten av krigen. Det ble jo en stor «suksess» og mange land ville ha rede på oppskriften på et så hurtig våpen. 

Slaget ved Verdun

Dette slaget som ble utkjempet ved Verdun mellom primært Det Tyske Keiserriket og Frankrike fra 21. februar 1916 til 18. desember 1916 er et av de største slagene i verdenshistorien. Men hvor ligger egentlig Verdun? 

Verdun er en vakker og fredelig fransk kommune øst på grensen mellom Frankrike og Tyskland. Den har siden 300 tallet vært et bispesete (styrt av katolikker). Når tyskerne angrep stedet tidlig i 1916, var målet å skade den franske hæren så mye som mulig. Angrepet kom som et sjokk på franskmennene. De hadde sett for seg en rolig og fredfull morgen 21. februar 1916, men måtte løpe for livet. De stakkars soldatene gjorde det eneste riktige, som var å søke tilflukt i tilfluktsrommet. Det var imidlertid ikke et smart valg, så titalls soldater ble levende begravd når tilfluktsrommet kollapset.

Denne grusomme planen ble lagd av en enkelt mann, general Erich von Falkenhayn, som sto bak. Hans teori var at de skulle true franskmennene til å begå selvmord. «Innenfor vår rekkevidde har vi objekter som den franske generalstaben er villig til å forsvare til siste mann», skrev Falkenhayn i et memorandum til Tysklands keiser. «Gjør de det, vil Frankrikes styrker forblø». Dermed pekte han på kartet og stoppet på stedet Verdun.

Dette ble begynnelsen på 10 måneders krig mellom de to landene. Nye strategier ble lagt og flere og flere soldater ble involvert.

Bildet over viser en flammekaster i aksjon på slettene i Verdun. Effektiv og dødelig ovenfor skyttergravene, men risikabel og også ganske farlig for brukeren. Dette var en av de nye våpnene som ble brukt under første verdenskrig.

Det endte med fransk seier. Men nå hadde Frankrike mistet så mange menn at det ikke var stort igjen av den franske hæren. Den franske offiseren og politikeren Philippe Pétain som hadde vært den ledende franske offiseren gjennom hele slaget mistet mange av sine menn, i alt over 377 000 døde. Slik var det også for Det Tyske Keiserriket og General Falkenhayn. Dette tapet av 337 000 drepte soldater preget ikke bare Falkenhayn, og den tyske keiseren, keiser Vilhelm, men også hele Tyskland. Dette var en utløsende årsak til Hitler og Nazi-Tyskland.

Versaillestraktaten 

Krigen var endelig slutt. 4 år med grusomheter, bomber, lik og våpen ble lagt på is. Det var nesten alle lederne i de deltakende partene enige om. Derfor bestemte de seg for å møtes i Versailles, nærmere bestemt i Versaillespalasset den 28. juni 1919 for å undertegne, og for og bevise at de holdt det de lovte. Selve traktaten gikk egentlig mest ut på å fordele likt igjen, fordi Tyskland hadde erobret mange biter av mange land. Landene ble brutalt delt opp med linjal og fordelt på de forskjellige lederne. Kina med sin forhandlingsleder Wellington Koo nektet å undertegne og undertegnet heller en privat avtale med Tyskland i 1921, men alle de 6 andre landene undertegnet. Blant de 6 landene så fant man land som Tyskland og Østerrike-Ungarn. De undertegnet under tvang og det gikk verst utover Tyskland. Områder som Tyskland hadde erobret under krigen ble gitt tilbake til den rette eier, noe som var mange (hele lenken står under kilder, fordi det er så mange land, og det er ikke essensielt i oppgaven min). Tyskland ble heller ikke bare økonomisk lagt i grus. Militært ble de også svært svekket. Hæren ble omgjort fra mange hundre tusen soldater til maks 4000 offiserer og en hær på maks 100 000 menn. De fikk heller ikke lov til og ha noe flyvåpen, og de 6 store krigsskipene de fikk lov og ha kunne ikke veie mer enn 10 000 tonn (krigsskip veide normalt over 20 000 tonn på den tiden). De fikk heller ikke ha kontroll over Rhinland, et område som hadde huset mange tyske soldater gjennom hele krigen. Avtalen på det punket var at i 15 år skulle området være kontrollert av nøytrale sivile, så Tyskland fikk ikke ha noe med dette området å gjøre. Krigsakademiet som hadde fostret opp tusener av unge menn og lært dem nye strategier og planer ble også lagt ned. 

Det sluttet dessverre ikke for Tyskland der. Kullgruvene i Saar ble gitt til Frankrike, noe som Tyskland var ganske bitter over i og med at kull hadde vært en sentral rolle for Tyskland under hele krigen. Østerrike-Ungarn fikk forbud mot å forenes med Tyskland, og alle mistenkelige sjøveier skulle sjekkes og kontrolleres. Alle som på noen måte hadde vært med og hjelpe Tyskland under første verdenskrig ble umiddelbart dømt til døden (for eksempel Philippe Pètain som i 1945 ble dømt til døden på grunn av han og Vichy-regimets samarbeid med Tyskland under første verdenskrig. Straffen ble senere omgjort til livsvarig fengsel av den franske helten Charles de Gaulles). 

Tyskland lå i ruiner. Men for hvert punkt som ble lest opp kokte Tyskland mer og mer. Bitterheten, og amperheten frådet over hele landet. Dette skapte grunnlaget for et hevngjerrig Tyskland som ville straffe hele Europa grusomt i årene som fulgte.

Andre Verdenskrig

 Andre verdenskrig var en direkte konsekvens av Tysklands lidende tap under første verdenskrig. Alle som hadde deltatt i den første verdenskrigen skjønte at det ville bli en ny. Det Tyske Riket var helt ødelagt, både militært og økonomisk. Men på tross av ødeleggelsene så kokte det i landet. Tyskerne var rasende på resten av europa etter den strenge straffen de fikk som følge av Versaillestraktaten i 1919, men selv om de var bitre så var det vanskelig å gjøre noe med det. Helt til det kom en mann til makten ved navn Adolf Hitler.

Hvem var mot hvem?

Andre verdenskrig blir (heldigvis) regnet som den siste væpnede globale konflikten. Den ble utkjempet fra 1939 til 1945. Nesten alle land i verden ble involvert, og det ble dannet to militære allianser som kjempet mot hverandre. De ble kalt de allierte og aksemaktene. De allierte besto av mange land. De største var Sovjetunionen (fra 1941), USA (også fra 1941), Storbritannia, det Britiske India, Kina, Frankrike, Polen, Canada og Australia. På motpartens side, rettere sagt aksemaktene, hadde man også mange land, men de største var Tyskland, Japan, Italia (før 1943) Bulgaria (1941–1944) Romania fra 1940 til 1944, og Ungarn også fra 1940 til 1944. Det første steget tyskerne tok mot en ny verdenskrig var å trosse Versaillestraktaten slik de gjorde i 1933 da en mann ved Adolf Hitler kom til makten. Noen år senere, når Tyskland var ganske godt rustet, begynte den 3 år lange borgerkrigen i Spania. Flere land i europa blir nysgjerrige og lurer på hva som skjer. Det ender med flere og flere stridende land, Italia og Tyskland støtter fascistene, mens Sovjetunionen støtter den spanske regjering. Også bare ballet det på seg derfra. Flere og flere land ble involvert, og tok sider, og flere våpen, ammunisjon og bomber ble produsert. Dette ble grunnlaget for krigen som skulle koste omtrent 72 millioner mennesker livet.

Nøytrale denne gangen også, Norge?

Statsministeren i Norge under andre verdenskrig het Johan Nygaardsvold. Han var en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Nygaardsvold hadde sittet som stortingsrepresentant i regjeringen i over tretti år og var statsminister i Norge fra 20. mars 1935 til 25. juni 1945. Han fikk i manges øyne skylden for at det norske militæret ble litt lagt vekk og glemt. Det var fordi han ville at Norge skulle fungere som en velferdsstat. Dermed hadde man ikke råd til å ruste det norske militæret skikkelig. Det angret han nok i midlertidig på da vi ble okkupert den 9. april 1940. 

Håpet som Nygaardsvold og regjeringen hadde om å holde Norge nøytralt, og utenfor krigen, ble knust. Tyskerne kom først med et kompromiss, altså et forslag om samarbeid, men Norge og Nygaardsvold nektet. Tre dager senere ble et nytt krav om å akseptere Vidkun Quisling som statsminister også avslått av kong Haakon den syvende. Men hvem var egentlig Vidkun Quisling?

Vidkun Quisling

Quislings fulle navn var Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling (født 18. juli 1887 i Fyresdal i Telemark, død 24. oktober 1945 i Oslo). Han var først kjent som nødhjelpsarbeider i Sovjetunionen, og var senere en nær medarbeider av Fridtjof Nansen i mange år. Når Norge hadde blitt okkupert i 1940, prøvde Quisling som den første i verden å begå statskupp over radio. Men det ble mislykket ettersom tyskerne ikke var interessert i å støtte hans regjering. Han ble i 1945 dømt til døden for samarbeid med okkupasjonsmakten under hele andre verdenskrig.

Okkupasjonen

Natten mellom mandag og tirsdag 9. april 1940 gled et gigantisk skip mot havna, uten lys. Kommandant Birger Eriksen hadde fått melding om fremmede krigsskip. Han sto og speidet ut mot havet på Oscarsborg festning, da han plutselig fikk øye på en båt, og konstaterte at det var et krigsskip. Hva var dette? Han så lenge på denne mystiske båten og fikk beskjed om at den ikke hadde stoppet, enda de hadde skutt to varselskudd. Det var den tyske krysseren Blücher som presset seg på hovedstaden. Festningen på Oscarsborg var bemannet av rekrutter, og utstyret som for eksempel torpedoene var 40 år gamle. Dermed regnet ikke de tyske overordnede dette som noen trussel.

Birger Eriksen ga senere ordre på egen instruks at de skulle åpne ild, uten å snakke med overordnede. Rekruttene ble usikre på dette og spurte Eriksen om de virkelig skulle åpne ild. Eriksen svarte med denne berømte setningen: «Enten blir jeg stilt for krigsrett, eller så blir jeg krigshelt. Fyr!» 

Klokken 04:21 åpnet Oscarsborg festning ild med alt de hadde tilgjengelig, blant annet torpedoer og kanoner. Den første salven med skudd traff Blücher rett foran aktermasten og satte fyr på skipet helt frem til fremre mast. Blücher sto i brann. Senere når de hadde fyrt av mer eksplosiver, og et sterkt lammet Blücher passerte festningen så fikk de melding fra minesveiperen «Otra» at skipene virkelig var tyske. Meldingen ble sendt 04:10, altså 11 minutter før de åpnet ild, men på grunn av alvorlige kommunikasjonsproblemer så kom den ikke frem. Det sies at mannskapet på Blücher begynte å synge «Deutschland, Deutschland über alles» som betyr «Tyskland, Tyskland over alt». Da forsto alle på Oscarsborg hvem de slåss mot.

Etter alt dette var Blücher sterkt redusert, men Kaptein Oskar Kummetz håpet likevel å kunne redde det som var igjen av skipet. Men Oscarsborg hadde et hemmelig våpen. På dette tidspunktet drev Blücher forbi de 40 år gamle torpedobatteriene til kommandørkaptein Anderssen. På 500 meters hold fyrte den pensjonerte kommandørkapteinen av med de 40 år gamle Østeriske-Ungarske torpedoene. De hadde blitt testet over 200 ganger, men ingen var helt sikre på om de fungerte. Den første torpedoen streifet Blüchers største våpentårn. Da retter kommandørkaptein Anderssen siktet på torpedoen, og den andre torpedoen ble katastrofal og avgjørende for Blücher fordi mange av skipets skott, altså der mannskapet sover ble sprengt åpne. Dermed rant det mange liter vann i sekundet inn i Blücher samtidig som store deler av skipet var i brann.

Klokken 05:30 var Blücher fortapt etter desperat slokningsarbeid av mannskapet. Omkring 06:22, etter en ellevill natt, falt Blücher over på babord side for så å rulle opp ned og synke  i Oslofjorden. Mange hundre soldater, nærmere bestemt tyske gutter i alderen 18 til 20 år prøvde å svømme til land. Men når en brennende Blücher sank så begynte det å lekke en del olje ut i havet. Det var så brannfarlig at oljen ble påtent, og flere hundre tyskere ble brent levende i et forsøk på å svømme til land. Man kunne også se norske fiskere dra ut med båt og hjelpe de gjenlevende unge soldatene på 18 til 20 år med å komme seg i land. Der fikk de varme tepper og mat.

Kommandant Birger Eriksens avgjørelse gjorde at regjeringen og kongefamilien fikk den tiden de trengte til å evakuere lenger nord med tog. En annen ting det ikke ble lagt noe vekt på i filmen «Kongens nei» var at Norges Bank fikk tid til å evakuere sin gullbeholdning på over 48 tonn gull nordover i lander. Denne hendelsen ble stående som Norges viktigste avgjørelse under krigen, noe kommandant Birger Eriksen har fått mange medaljer for.

Motstandsbevegelsen

Motstandsbevegelsen var kjent for å ha begynt sitt arbeid allerede i 1940, med ulike sabotasjeaksjoner rundt i landet. Tidlig 1941 ble den militære motstandsbevegelsen klargjort i Milorg, og sommeren samme år godkjente Nygaardsvold og den norske regjering i London Milorg som en del av det norske forsvaret. Dermed fikk flere sansen for dette i Norge, og flere opprettet slike grupper som ikke ble godkjent av regjeringen, snarere tvert imot fordi Nygaardsvold mente Norge var imot aktiv vold i landet.

Men den gruppen som først ble stiftet, og som fikk støtte fra Nygaardsvold og regjeringen i London vokste stadig. De fikk forsyninger fra Storbritannia sånn som våpen og radiosendere. Tyskerne hadde plassert mange lyttestasjoner rundt om i landet for å høre hva som foregikk, så de måtte snakke i et bestemt kodet alfabet så tyskerne ikke skulle skjønne hva som foregikk. 

Politiske ideologier

Hitler ville at alle i verden skulle følge hans ideologi, altså ideologien om diktatur. Når han forsto at han ikke ville klare det ved og opptre politisk så tok han til vold. Nazismen oppsto i Tyskland etter første verdenskrig og artet seg parallelt med fascismen i Italia. Hitlers idelogi gikk ut på at hele Tyskland skulle følge og gjøre akkurat som han sa. Alle jødene, ikke bare i Tyskland men i hele verden, skulle bli 100% utryddet. Det var på grunn av jødenes opptreden mot Tyskland under hele første verdenskrig, det var en av grunnene til at det kokte i Tyskland. Denne ideologien kan settes i sammenheng med raseideologi. 

Jødeforfølgelsene, eller Holocaust

Helt fra Hitler overtok makten i Tyskland i januar 1933 til utbruddet av andre verdenskrig, ble jødene gradvis mer diskriminert juridisk, sosialt og økonomisk. Det ble med årene vanskeligere å leve som jøde. I 1939 bodde det cirka 10 millioner jøder i Europa, men i 1945 var over 60% av dem drept, halvparten polske jøder. I løpet av 1941 hadde tyskerne en ny og endelig ide; «Den endelige løsningen». Den gikk ut på å systematisk og gradvis tilintetgjøre alle jøder i europa. Det vanligste var konsentrasjonsleirene, men det ble også organisert en rekke massemord rundt om i europa når tyskerne marsjerte inn i nye land og områder. Hovedgrunnen til at jødene i europa ble hetset og drept, var at de ikke hadde noen plass i det nazistiske verdensbildet.

Holocaust i Norge

Det bodde ikke så mange jøder i Norge på starten av andre verdenskrig, men den minoriteten som var flyktet. Som jeg fortalte i forrige avsnitt, hadde nazistene en organisert plan på hvordan de skulle få henrettet jødene, også i Norge. I 1942 ble i alt 773 jøder deportert til tyske dødsleirer, i hovedsak i Auschwitz. Den største deporteringen skjedde 26. november, da 529 jøder ble fraktet til Auschwitz med skipet DS Donau. 

Av alle norske jødene som ble sendt til Auschwitz, overlevde kun 38 stykker. 

Norges regjering i London

Arbeiderpartiregjeringen til Nygaardsvold ble utnevnt 19. mars 1935, og fra 1940 til 1945 levde regjeringen i eksil i London. Da tok Nygaardsvold og vår regjering avgjørelser derfra, og samarbeidet med motstandsbevegelsen hele veien. Selv om de var i London, var det Nygaardsvold og regjeringens oppgave å holde motet oppe i Norge.  

Norges vei mot et sterkere demokrati

1. verdenskrig varte lenger enn politikerne hadde trodd, og fikk kanskje større konsekvenser enn de hadde forutsett.

Jeg har vist at Norge ble mer selvstendig med beslutningene som ble tatt både i første og andre verdenskrig. Landets valgte politikere har handlet utifra Norges beste og dette har styrket demokratiet. Også i dag ser vi dette; Norges befolkning har stor tiltro til styresmaktene.

Selv med regjering i London fungerte Norge som et slags demokrati, på tross av okkupasjonen. Norge som land har klart og ha et samhold gjennom hele 1900- tallet. Vi kan kanskje si at det bygget vårt demokrati.

 

Kilder:

FØRSTE VERDENSKRIG
Verdun
Dagbladet: https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/GdKPl/100-aar-siden-blodbadet-ved-verdun-kostet-700000-soldater-livet 

Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Verdun 

Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Verdun 

Historienet: https://historienet.no/krig/forste-verdenskrig/slaget-ved-verdun-skulle-drukne-frankrike-i-blod 

Store Norske Leksikon: https://snl.no/f%C3%B8rste_verdenskrig 

Versaillestraktaten:
Wikipedia: https://jusleksikon.no/wiki/Versaillestraktaten 

Bøker:
Norge I krig, bind 3, av Tim Greve. 279 sider.

Jeg var Rinnans fange av Alf Nielsen. 144 sider.

Vidkun Quisling- en fører for fall, av Hans Fredrik Dahl

Stalin, av Simon Sebag Montefiore

Hitler, av Ian Kershaw

 

ANDRE VERDSKRIG

https://no.wikipedia.org/wiki/Vidkun_Quisling

http://www.kildenett.no/portal/artikler/2007/1178742590.83 

https://no.wikipedia.org/wiki/Andre_verdenskrig 

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst