Norsk fotball har gått gjennom en av sine verste økonomiske sesonger. Trusler om konkurs, degradering og økonomisk bloddoping har preget hverdagen til mange av klubbene. Sportslig har det heller ikke vært allverden. Landslaget klarte nok en gang å ikke kvalifisere seg til et mesterskap og europeiske turneringer foregår uten ett eneste norsk lag. Hvordan skal norsk fotball komme seg opp av bølgedalen den nå er nede i?

Det norske seriesystemet gjennomgikk foran sesongen 2009 store forandringer. Tippeligaen skulle økes fra fjorårets 14 lag til dagens 16 lag. Dette for at klubbene skulle tjene penger på flere kamper og nivået skulle heves med tanke på at mange lag slapp det evinnelige jaget om å holde hodet over vannet. Ett år etter er det vanskelig og si om ordningen har lyktes. De som er mest negative til den nye ordningen sier at tøffere konkurranse, altså færre lag, bidrar til å skape bedre klubber og spillere, noe som igjen kommer landslaget til gode. Andre personer peker på at 16 lag i Tippeligaen gir en lengre sesong, noe som er gunstig med tanke på at flere norske toppklubber har ambisjoner om europacupspill. En lengre sesong vil gjøre at de norske lagene fremdeles er i sesong når europacupene sparkes igang. Men om hva hvilket seriesystem som er best egnet i Norge vil bare tiden vise.

Et annet viktig tema er bruken av norske talenter i vår øverste divisjon. Dagens økonomiske situasjon har ført dette positive med seg; det er en sterk økning av unge, norske spillere i Tippeligaen. Attraktive talenter fra Norge vil gjøre seg bemerket ikke bare i Norge, men også i utlandet. Dette vil igjen vise seg gull verdt for landslaget, selv om fruktene av denne satsingen kanskje ikke vil kunne høstes før om noen år.

Nils Johan Semb har luftet ideen om å forlenge den norske sesongen ut november. Han har til og med uttalt at det er hans hjertebarn. Dette har både positive og negative sider. Det positive er at norske lag som er kvalifisert til europacuper som Champions League eller Europe League vil spille kamper, og dermed være i kampform, når de respektive turneringene er igang. Denne fordelen har vi ikke i dag og dette har vist seg mang en gang å være en ulempe når norske lag møter lag som er midt i sesong i deres hjemland. Det negative med dette er at klimaet på mange steder i Norge tilsier at det kan bli vanskelig. Et eksempel er Rosenborg BK. De har tidligere uttalt at for å ha en godkjent bane klar for spill i november koster dem flere hundretusen, om ikke millioner. Og dette gjelder også andre klubber. Tilsier klimaet i Norge at det er mulig med sesong i november?

Mange mektige skikkelser i fotballforbund i innland og utland snakker om å sette ett tak på hvor mange utenlandske spillere man kan ha i en tropp. Det finnes i dag regler for hvor mange spillere man kan ha utenfor EU-området, men man vurderer å ta det ett skritt lenger. For hvor mange norske talenter har vel ikke måttet vike for en billigere utenlandsk spiller? Dette vil igjen ha en stor innvirkning på vårt landslag som vil få bedre spillere som har spilt på toppnivå fra en tidligere alder enn det som var vanlig tidligere. Dermed øker sjansene for internasjonale sluttspill, noe som igjen bidrar til å sende norske spillere til utlandet. Noe som igjen vil gi et bedre, norskt landslag.

For å løfte norsk fotball opp av bølgedalen den nå befinner seg i er det viktig med endringer. Og endringene bør etter mitt syn være som følger: Gå tilbake til den gamle modellen med 14 lag. Dette for å sikre kvaliteten på lagene i den øverste divisjonen. Jeg nevner Lyn som et eksempel på et lag som ikke har noe i Tippeligaen å gjøre. Deretter er jeg enig i Nils Johan Sembs forslag om å forlenge sesongen ut november. Dette er det flere grunner til. Å forlenge sesongen vil gjøre norske lag mer konkurransedyktige når de skal ut i de ulike europacupene hvor de møter lag som er i sesong. I tillegg vil publikumsinteressen øke og vare lengre. Dette gir også større inntekter til klubbene. I tillegg burde NFF jobbe med å sette et tak på hvor mange utenlandske spillere klubbene kan ha i stallene sine. Dette for å tydeliggjøre satsingen på norske talenter, og for å styrke landslaget vårt. Denne endringen vil på lang sikt også bidra til å styrke Tippeligaen på flere måter. Talenter som får sjansen i ung alder vil modnes raskere og bli bedre fotballspillere. I tillegg vil publikumsinteressen hos klubbene merkbart økes.

Alle disse endringene tror jeg vil gi Norge bedre fotball. Både på landslag og hos toppklubbene.