Hei, jeg heter Torleif Gaard og vil nå fortelle deg som leser litt om norsk kultur. Men først må jeg fortelle deg en liten historie som hendte meg. Denne historien er grunnen for jeg skriver dette i deres avis.

Den 26. januar 2000 møtte jeg en ny arbeider på min jobb som bjelkesveiser. Hans navn var Quaid-E-Azam Muhammed Ali Jinnah og han var en bortkommen mann i et helt nytt samfunn og var helt alene. Han kjente ingen, familien var hjemme i Pakistan som følger av at de hadde bare råd til å sende han til Norge for å tjene penger og etablere seg slik de kunne komme etter senere. Quaid-E-Azam var ganske flink i jobben sin og kom alltid først på jobb av alle, men det var ganske vanskelig og komme i kontakt med han og det tok veldig lang tid før han snakket en samtale med noen. Det kan være grunnet mye redsel blandet med respekt for alt det nye. Jeg så at det var mange som ikke likte at ”de” skulle komme inn her å ta jobbene våre, men jeg prøvde så godt jeg kunne å snakke med han å få han til å føle seg trygg. Jeg og de andre trudde først det var mangel på kommunikasjon som var problemet men det var ikke tilfellet. En dag jobbet jeg overtid og hørte noen lyder, jeg gikk for å kikke og det var Quaid-E-Azam som klatret inn baderomsdøren for å sove. Det var da jeg kom i kontakt med han for første gang. Han var overraskende god i og snakke engelsk og vi snakket i timevis. Nå skal jeg beskrive for dere Norsk Kultur slik jeg oppfattet det i Quaid-E-Azam sine øyne og Norsk Kultur i mitt eget syn.

Det første Quaid-E-Azam syns var veldig fascinerende var all gleden og opplevelsene han fikk når han våknet en tidlig fri dag i mai. Denne dagen var uvanlig mange folk i gatene og alle gikk i bunader. Dette var da som du sikkert fatter var 17. mai-feiringen.

Dette og det norske flagget var noe av det første Quaid-E-Azam la merke til i Norge. Hovedsymbolet i flagget er jo Kristi hellige kors og de tre fargene blått, rødt og hvitt symboliserer de grunnleggende verdiene for frihet og demokrati. Det fascinerte Quaid-E-Azam veldig mye at disse edle verdiene som vi ser at store deler av verden mangler og lider av den grunn reflekteres i det norske flagget. ”I am very proud that i choosed this country now var hans ord”.

Den norske kulturen gjør at den norsk mann kan virke litt reserverte og tilbakeholdne før de blir ordentlig kjent med hverandre. Dette skyldes kulturen, men det er også fra person til person men det er slikt i flertallet. Det er mye om eg men om Norge er et homogent land, og dette kan jo verre grunnet at vi norske er ganske like. Vi har mye til felles som for eksempel historien vår, vi har felles språk, vi har et felles skolesystem og flertallet av den norskebefolkningen tilhører Den norske kirken og dette resulterer i felles verdier og kunnskaper. Men det er store ulikeheter også. Disse finner vi mellom Nord og Sør Norge. Noen forskjeller er for eksempel kulden, dialekter osv. Fra en nordmann sitt syn vil han kanskje si at det er typisk for en nordmann og smøre matpakke, gå på tur i fjell og natur og elske naturen, ”være født med ski på beina” og ikke minst være nøysom og forgude landsbygda og føle at det er det egentlige Norge. Jeg personlig kjenner meg ikke igjen i disse karakteristikkene. Kanskje dette er den ”utdødende” generasjonen sitt ønskesyn på Norge? Eller kanskje det er deres opplevelser i sitt unge liv uten all den teknologien vi har i dagens samfunn.

Når en tenker på kulturimperialisme så blir normene og verdiene fra et større land påtvunget eller overført til et mindre land som Norge. Dette kan være for eksempel tv-serier osv. Så er de kritikerne som ikke liker dette på grunn av de er redd for at alt blir ”amerikanisert” og vår egen kultur ødelegges av dette og bør forbys. Men Norge er ikke et land som for eksempel Nord-Korea som inne og utstenger sin kultur vaner og er veldig redde for at noen skal påvirke og muligens forandre dem. Dette landet i min meining er heilt ekstreme for og holde på sin kultur. Regjeringen ofrer alt rett og slett.

Norge er et land som tar i mot mange flyktninger som trenger hjelp mens frem til flyktingsstoppet i 1975 kom det mange forskjellige folk med mange forskjellige kulturer. Dette kan påvirkes og vi vil få et kulturelt sammensatt og heterogent samfunn i neste generasjon kanskje?.

Det som kjennetegner den norske kultur kan være det komplekse som inkluderer norske tradisjoner for kunnskap, kunst, tro, skikker, moral, ferdigheter og vaner som vi har utviklet og som vi har lært i egenskap for og være statsborger i det norske samfunn. De norske kulturtradisjonene kan variere på grunn av den lokale forskjellen på dialekter fra nord til sør. Likevel tilhører de ulike kulturformene en felles nasjonal kulturramme. Språk som engelsk, urdu eller svahili hører ikke til denne felles nasjonale kulturen selv om mange norske med statsborgerskap kan tale dette språket.

Individer med en norsk kulturtilknytning kan, i alle fall delvis, gå over i andre kulturell rammer uten at disse rammene dermed blir norske. Et nasjonalkultur er ikke det samme som summen av alle individuelle kulturytringer fra folk som bor i en nasjon.

Norges ungdommers alkohol inntak er en ting nye flyktinger kan reagere sterkt på og dette med en god grunn. For på tolv år har antallet på sykehusinnleggelser på grunn av alkoholforgiftning økt med hele 600%. Gutter fra alderen 15 til 20 år har økt forbruket sitt fra 4,8 liter ren alkohol til 5,5 liter ren alkohol på femten år, og dette gjelder ikke bare guttene men jentene følger faktisk i samme fotspor de også. Det er nok ikke slikt i deres kultur, men dette er et voksende og mer godtatt tema her i Norge. Trist men sant så skjer det at med økt forbruk har vi fått økt misbruk og dette koster liv.

Norges myndigheters politikk for innvandring til Norge har vært bestemt av mange slags motiver. En gjennomgående begrunnelse for å innvilge opphold i Norge har vært hensyn til enkeltindivider og til gjenforening av familiemedlemmer. Spørsmålet om hvilke kulturtradisjoner de forskjellige søkerne har vært bærere av, og hva som vil være forenlig og ikke forenlig med norsk kultur, har ikke vært en del av myndighetens vurderingsgrunnlag. Resultatet er blitt en rekke kulturbestemte konflikter, ofte med voldelige følger, i en del tilfeller med døden til følge. Bare for tiåret 1988 til 1998 har bladet Nordmannen registrert nitten tilfeller av nordmenn som er blitt drept av innvandrere fra fremmede kulturer. Dette illustrerer hvor viktig det er at den kulturelle dimensjon trekkes inn i den politiske debatt om innvandringen.

Det første drap av en nordmann av en av ”de nye landsmenn” ble begått på Bygdøy i Oslo en vakker sommersøndag i 1988. En nordmann, barn, ville hjelpe en kvinne som ble trakassert av en mann fra Nord-Afrika. Han knivstakk nordmannen til døde. Nummer 1 av 19 mellom 1988 til 1998. Men i samme periode ble det faktisk drept tre utlendinger i Norge av nordmenn. Det ene tilfelle ble en utenlandsk restauratør skutt som hevn fordi han, etter gjerningsmannens oppfatning, var skyld i at en nær slektning døde av en overdose narkotika som stammet fra restauratøren. I det andre tilfelle ble en ung nordmann forfulgt, trakassert og truet av en ungdomsgjeng slik at han bevæpnet seg og skjøt mot gjengen og drepte den ene. Omstendighetene var så formildende at han ble frikjent i byretten, men dømt i lagmannsretten. Disse tingene kan være et eksempel på hvorfor det var så vanskelig før å føle seg velkommen og til rette i Norges land, men nordmenn flest har blitt flersynt og det blir rett og slett mer og mer en vanesak at det kommer flere og flere kulturelle syn.

Til slutt vil jeg ta opp Norges religion. I Norge er det kristendommen som er den største troen blant folket. Men det sies også at ”ikke lenger” er et kristent samfunn. Bak dette ligger det en oppfatning om at det norske samfunnet har vært kristent men det er det ikke nå lenger. For å si noe slikt må kommisjonen ha kunnet bestemme at samfunn, og ikke bare individer, kan være kristne. Nå kan faktisk ”et kristent samfunn” bety noe helt annet enn at Norge er et troende samfunn. At de flere borgerne er tilknyttet den norske statskirke kan det være grunnet elle hvis den betydningen legges til grunn, så er samfunnet omtrent like kristent i dag som det var for en generasjon tilbake, selv om andelen an medlemmer i statskirken skulle ha gått ned fra noen og nitti til noen og åtti prosent av befolkningen.