Inndeling:

Innledning: Hvordan nynorsk ble til? Problemstilling

Argumenter for: Jobb, kultur

Argumenter Imot: Trekker oss tilbake, få som vil ha det, få som bruker det, ingen nytte senere i livet

Alternative Løsninger:  Frivillig valg

Konklusjon:  Min mening

Idag har vi to nesten identiske skriftspråk. Nynorsk og bokmål. Grunnen til dette går tilbake til perioden hvor svartedauden drepte alle de skrivekyndige i norge og så kom unionen med danmark som varte i over 400år. Danskinnflytelsen var stor og språket ble modernisert og ble mer likt dansk. Etter at unionen ble oppløst kom det diskusjon om hva det nye hovedmålet skulle bli. Man hadde 2 alternativer. Man kunne fortsette å bruke dansknorsken og modernisere den eller samle dialektene som ble snakket på bygdene ute på landet. De fant ut at kommunenen kunne bestemme om de ville ha nynorsk eller bokmål. Ivar Aasen beynte å reise rundt i landet og dannet den første nynorske ordboken.

Nynorsk blir fortsatt snakket idag, men de fleste i landet snakker bokmål. De er veldig få som har nynorsk som bokmål. De fleste elever i Norge lærer nynorsk på skolen som de trolig ikke vil få bruk for. Nynorsk er et obligatorisk sidemål på skolene som mange misliker, mange vil heller bruke tiden til andre ting de mener er fornuftige. Er det virkelig nødvendig å lære nynorsk på skolene?

Argumenter for Nynorsk:

Det er en stor ulempe med å fjerne nynorsk. Enkelte jobber i enkelte kommuner krever at du har hatt nynorsk. Det er en del av befolkningen på landet som snakker nynorsk som hovedmål. Skal vi bare be de tilpasse seg oss? Nynorsken er en del av kulturen vår. Det er vårt språk. Bokmål er jo hovedsakelig dansk selv om det er blitt modernisert og nesten ikke mulig og kjenne igjen. Nynorsk har en kulturellbetydning for mange folk og en del mennesker beundrer Ivar Aasen sitt arbeid når han dro gjennom hele Norge for å samle opp ord og uttrykksmåter fra dialekter fra hele landet. Mange folk synes nynorsk er fint til diktning og liker språket fordi det er fint å høre på.

Argumenter mot Nynorsk:

Mesteparten av all kommunikasjon i Norge er på bokmål. Det er kun en liten del av befolkningen som snakker nynorsk i landet. De fleste elever kommer ikke til å bruke nynorsk og synes det er bortkastet tid. Nynorsken trekker oss tilbake i tiden og hindrer oss å modernisere oss. Man burde bruke tiden til å praktisere f.eks engelsk som folk rundt i verden kan. Det globaliserer oss og man får bruk for det senere i livet i f. Eks. jobbsammenhenger. Det eneste nynorsk gjør er at man kan kommunisere med en eller anne bonde ut på landet som er oppvokst med språket. Nynorsk og bokmål blir mer og mer likt og det er ingen vits å bruke tid på å lære to nesten helt like skriftspråk når du bare får bruk for et av dem.

Alternative løsninger::

Nynorsk på skolene er for øyeblikket obligatoriske fag. De fleste elevene vet at de aldri kommer til å få bruk for det eller snakke det. Men noen vil jo lære språket. Noen liker det. Noen trenger det til andre jobber. Man burde få til at nynorsk var et frivillig sidemål istedenfor obligatorisk fag. Da kunne folk som ville lære nynorsk som får bruk for det eller liker det bruke tiden på det. Det ville vært færre folk og man hadde trolig lært mer. De som hater nynorsk eller ikke får bruk får det kan heller bruke mer tid på å lære bokmål eller andre språk som man får bruk for. Man kan ikke fjerne nynorsk helt fordi folk snakker det fortsatt i deler av landet og noen trenger å kunne det, men man trenger ikke å la alle lære det når kun en liten prosent at folket har bruk for det. Hvis man møter en som snakker på nynorsk kan man jo alltids klare og kommunisere man fostår hva man sier man driver ikke å skriver ting og må kunne alle grammatikkreglene i nynorsk osv. De er ingen som liker å pugge verbregler og adjektiv osv. Hvis man absolutt skal ha nynorsk i norske skoler kan man jo heller lese mer nynorsk som man lærer og forstå språket istedenfor grammatikkregler.

Konklusjon:

Nynorsk er et språk som vi ikke har spesielt bruk for. Jeg synes selv at det er et tåpelig språk som bruker opp nyttig skoletid. Hvem bryr seg om noen sære bønder langt uta på landet. Jeg synes de bør lære av oss ”siviliserte” og begynne med bokmål. De få folkene som vil begynne med nynorsk kan jo bare ha det som frivillig sidemål. De fleste som vil lære nynorsk gjør det bare fordi foreldrene vil det eller at de er ”wannabelitteraturprofessorer.” Jeg tror nynorsken kommer til å bli mer og mer likt bokmål og vil bli brukt mindre. Kanskje om 10-20 år sa snakker man nesten ikke språket. I noen skoler har de begynt å prøve med frivillig nynorsk for å se hvordan dette virker. Jeg håper at om noen år vil det bli frivillig nynorsk så folk slipper og lære et språk mot sin vilje.