Opplysningstiden er den perioden i historien hvor mennesket begynte å bli kritisk til samfunn og religion. Tiden mellom ca 1690 og ca 1800 (også oppgitt med 1700-1789), blir kalt opplysningstiden, tiden hvor mange mennesker satte spørsmålstegn ved politisk styresett, samtidig som de hadde en stor tro på menneskets evner og styrke.

Opplysningstidens nye tenkemåte fikk sitt gjennombrudd i frankrike, der filosofer som Voltaire og Diderot jobbet for å finne nye gjennombrudd i naturvitenskapen. Økonomi, handel og teknologi får en opptur på grunn av nye tenkemåter. Ettersom folk begynte å stille seg kritiske til styresett, politikk og religion, fikk vi flere revolusjoner i Europa. Uanhengighetserklæringen, Den Franske Revolusjon med flere. På grunn av utviklingen i handel og økonomi fikk vi den industrielle revolusjon, som igjen gjorde hverdagen enklere, og arbeid mer effektivt for folk flest. Dampmaskinen skal ha mye av æren for at bønder og vanlige folk fikk en mye mindre krevende arbeidsdag, samt effektivisering av jordbruk og skogbruk.

Europa var preget av oppgangstider. Den økonomiske veksten i sammenheng med den industrielle revolusjon gav ”handelsborgerskapet” en skikkelig storhetstid. Handelsborgerskapet er det den klassiske diktningen og litteraturen generelt kan knyttes opp mot på denne tiden. Den røde tråden gjennom hele Opplysningstiden er troen på fornuften.

Hovedtrekkene i den litterære perioden er at det ikke lengre skulle være forbeholdt ”fiffen” å lese dikt og bøker. Forfattere begynte å foretrekke et større publikum, i form av den vanlige mannen i gata. Og mye av litteraturen fra opplysningstiden er preget av hverdagslige fortellinger, samt dagligdagse problemstillinger. Dette er fordi vanlige folk skulle kunne kjenne seg igjen i det de leste.

Fra handelsborgerskapet fikk vi flere store diktere. Ludvig Holberg (1684-1754) ble født i Bergen i1684, og blir i dag sett på som Nordens aller største forfatter/dikter og filosof gjennom Opplysningstiden. Han skrev mange ”satirer” (”vittig spott, det vil si en forteller- eller kunstform som kritiserer eller kommenterer mennesker, samfunn, politikk, fenomener og tanker i samtida på en humoristisk og poengtert måte”, som Wikipedia.no så godt beskrev det) Men er nok mest kjent for sine komedier, som ”Jeppe På Bjerget” (1722). Denne komedien handler om bonden Jeppe, som har mange bekymringer og problemer her i livet. Han er på kant med kona og ridefogden. Problemene med hans kone, Nille, er delvis forårsaket av at Jeppe er alkoholiker. Men i all sin sorg, drikker Jeppe bare ennå mer enn før, og problemene blir stadig større.

Da baronen ser Jeppe som ligger og sover ut rusen i en møkkahaug, bestemmer han seg for å ha det litt moro på Jeppes bekostning. Jeppe blir kledd ut i finstasen til Baronen, og når han omsider våkner opp med tømmermenn og fyllesyke, ligger han i baronens flotte seng. Moralen i denne komedien er til slutt, at Konger på denne tiden ofte levde i overflod, og hadde en tendens til å undertrykke de som var lavest på rangstigen. Det er klart at denne komedien appellerer til datidens bønder og vanlige folk!

Andre kjente verk fra Ludvig Holberg er: Erasmus Montanus (1722-27) Peder Paars (1719–20) Bergens Beskrivelse (1737) Almindelig Kirke-Historie (1738) Den jødiske historie (1742)

Johan Nordahl Brun var sogneprest i Bergen i Opplysningstiden. Han har den tvilsomme æren av å ha skrevet Norges uoffisielle nasjonalsang ”For Norge, Kiempers Fødeland”. I dag er han nok mest kjent for å ha skrevet Bergenssangen, samt ” jeg tog min nystemte Cithar i Hænde”. Johan Nordahl Brun skrev også det første nasjonale skuespillet ”Einer Tambeskielver” fra 1772. Skuespillet har vært populært i Norge, og Johan var bestemt på å berike det norske skrift og talemålet med ord av norsk opphav, også gjennom skuespillet.

Johan Nordahl Brun.

Kilder:

- www.wikipedia.org Opplysningstiden, Ludvig Holberg.

- http://www.vgskole.net/teachers/norsk/litteratur/1500_1800/