Vinteren 2008-2009 ble mer enn 300 barn drept og over 1600 skadet i Israels offensiv på Vestbredden. De brutale angrepene kom etter 2 års utarming og blokade av området. I lang tid før angrepene hadde Israel systematisk hindret vestlige hjelpearbeidere og journalister fra å komme inn på Vestbredden og Gaza. Under angrepene skal Israel ha bombet sivile hjem og drept flere titalls kvinner og barn. Bakkestyrkene fra israelske stridsvognstillinger tvang sivile inn i hus for så å bombe husene da det var fullt av mennesker inni.

Kan en så velorganisert og erfaren hær som den israelske gjennomføre så mange omfattende massakrer på forsvarsløse, ubevæpnede sivile palestinere? En hær under ledelse av veltrente offiserer som får sine ordre fra et statsapparat som liker å kalle seg ett av verdens sterkeste demokratier, ledet av en president som har fått Nobels fredspris.

Som en forsvarsmekanisme nekter vi i det lengste å tro at det som er sant faktisk er sant. Vi vil helst tro at overgrep, mishandling, drap og ondskap bare er et resultat av uheldige omstendigheter, et øyeblikks forvirring, feilberegninger og forferdelige misforståelser. Slik var det ikke i Gaza.

En forklaring på at hver tredje av de omlag 1400 drepte og 5400 skadde var barn er at de er mer sårbare for angrep. Gjennomsnittsalderen i den palestinske befolkningen er bare 17,4 år. Rundt 45% av befolkningen er mellom 0 og 14 år. Når det israelske forsvaret velger å bombe Gaza må det nødvendigvis bli svært mange drepte og sårede barn. Selv om det ikke er noen unnskyldning.

I januar 2006 var det valg på Vestbredden og Gaza. Dette valget fratok Fatah makten og endret styrkeforholdet i Palestina. Kort tid etter valget begynte USA trening av Fatah-krigere for å knekke Hamas. I juni 2006 kidnappet Israel 60 ledere av Hamas på Vestbredden. 8 av disse var ministere og 20 var folkevalgte representanter. Dette skjedde uten sterke vestlige protester. Høsten 2006 brøt det ut kamper mellom Fatah og Hamas. Kampene blusset opp igjen i 2007. Kun et fåtall av Gazas befolkning deltok i kampene. Nesten 300 ble drept.

Våren 2007 etablerte Hamas, Fatah og flere uavhengige politikere en samlingsregjering for å komme Israel og resten av verden i møte. Et av denne regjeringens mål var å oppheve Vestens boikott av varer fra Palestina. Denne regjeringen hadde 80% av den palestinske befolkningen i ryggen. Men Israel, USA, EU og resten av verden nektet å ha noe med dem å gjøre. I 2007 var det derfor 2 regjeringer i Palestina. En i Gaza som hadde stor støtte i befolkningen, men som Vesten ikke anerkjente og Fatah-regjeringen på Vestbredden som Vesten aksepterte, men som ikke hadde særlig stor støtte blant befolkningen.

I februar 2008 var det igjen kamper i Gaza. Israel bombet mål på Vestbredden og Hamas sendte raketter mot Israel. 1.mars 2008 fikk Israel inn i Nord-Gaza med 2000 mann. Iløpet av 5 dager ble 107 palestinere drept og 250 skadd. 27 av de drepte og 60 av de skadde var barn. 19. juni 2008 ble Israel og Hamas enige om 6 måneders våpenhvile. Før våpenhvilen hadde palestinerne sendt rundt 200 raketter mot Israel hver måned. Fra juli til oktober ble det til sammen sendt 11 raketter mot Israel fra Gaza.

Operasjon Støp Bly var allerede planlagt da våpenhvilen ble inngått. Tanken bak operasjonen var offisielt å lamme infrastruktur og angripe Hamas. 4. oktober 2008 gikk israelske tropper inn i Gaza. Med dette hadde Israel brutt våpenhvilen etter 4 måneder. Hamas svarte med å sende 35 raketter mot Israel. De tilbød våpenhvile i november, men dette ble avvist fra Israel. Under Israels aksjon denne vinteren var de palestinske sykehusene stappfulle nesten døgnet rundt og de skadde pasientene måtte noen ganger flyttes fra et sykehus til et annet. Men dette fikk de ikke lov av israelske stridsvognstillinger som var utplassert på palestinsk territorium og som skjøt mot ambulansene da de prøvde å komme frem til sykehuset. Du argumenterer ikke med israelske stridsvogner som skyter foran internasjonalt beskyttede humanitære konvoier fylt med skadde palestinere.

Ifølge FNs delingsplan fra 1947 skulle Gaza bli en del av den nye arabiske staten Palestina. Men etter krigene som raste rundt etableringen av staten Israel i 1948, ble Gaza lagt under egyptisk kontroll. Mellom 1967 og 1987 fantes det ingen grenser mellom Israel og Gaza. I denne perioden opprettet Israel over 20 kolonier i Gaza som var under israelsk militærkontroll. 10 000 jødiske nybyggere la beslag på 20% av Gaza og halvannen million palestinere måtte dele på resten.

Israel har lenge vært ledende innen utviklingen av droner og ubevæpnede fly. De har stor ekspert av dette våpenet som de bruker til etterretning, overvåkning og som offensive angrepsvåpen. Disse flyene fjernstyres av operatører eller drone-piloter fra trygge kontrollrom langt inni Israel. Defra styrer de dronene nøyaktig dit de vil. Dronene har kameraer som er så nøyaktige at operatørene kan skjelne mellom menn og kvinner på videoskjermene sine. De kan med letthet se om menneskene på skjermen er barn.

Det ligger et ansvar hos dem som leter opp sine mål og som fyrer av sine dødelige våpen mot kvinner, barn og menn. Samtidig som de sitter hundrevis av mil fra målet. Avstanden mellom handling, konsekvens og ansvar blir ikke mindre selv om mordvåpenet ikke lenger fysisk ligger i morderens hender. Null tap av egne styrker er hovedargumentet for å selge ubevæpnede fly. Samme argument brukes som forklaring på den sterke veksten av israelsk produksjon av våpenet.

I 1999 oppdaget britene store forekomster av naturgass under havbunnen mellom 10 og 15 nautiske mil utenfor kysten av Gaza. Hele 60% av disse forekomstene lå innenfor palestinsk råderett og gassmengden tilsvarte cirka 150 milliarder fat med olje.

Etter de store gassfunnene på palestinsk sokkel begynte krigsskip fra Israel å angripe palestinske fiskefartøy som beveget seg mer enn 6 nautiske mil fra Gazas kyst. Flere fiskere ble drept og hundrevis ble skadet i angrep fra israelske marinefartøy. Gazas befolkning ble dermed nødt til å fiske på stadig mindre områder.

Fiskerinasjonen Norge har ikke særlig høyrøstet protestert mot Israels aksjoner mot den palestinske fiskerinæringen. Dette til tross for at Norge som kystnasjon aldri ville godtatt at en fremmed makt reduserte vår livsviktige suverenitet til over egen 200 mils økonomisk sone, flyttet fiskerigrensene våre eller tok fra oss retten til olje og gass-forekomstene på norsk sokkel.

Israel har brutt minst 28 resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd. Slike resolusjoner er bindende for alle medlemsland. Israel har brutt nesten 100 resolusjoner fra FNs generalforsamling. Slike resolusjoner er ikke bindende, men den må oppfattes som det internasjonale samfunnets vilje. Israel bryter også alle lover og regler som blir bestemt av den internasjonale domstolen i Haag. Denne domstolen gar blant annet slått fast at muren som Israel bygger gjennom hele Vestbredden er i strid med folkretten og dermed må rives ned. Dette har Israel glatt oversett, i likhet med alle andre lover som er blitt vedtatt av domstolen i Haag.

Fra juni til august 2008 forsvant nesten 75 000 arbeidsplasser i Gazas småindustri på grunn av Israels boikott av området. Allerede da var Gazas arbeidsledighet oppe i ca. 70%. En sterkt svekket palestinsk økonomi er derfor helt avhengig av FN og resten av verden for å kunne overleve.