Innlevering oppgave 8:

I åra frem mot 1884 ble det gjennomført et politisk systemskifte i Norge. (Parlamentarismen). Gjør greie for de mest sentral pressegruppene og de viktigste sakene og hendelsene som førte fram til dette skifte.

 

Parlamentarisme er en politisk styreform der regjeringen utgår fra et flertall i den lovgivende forsamling. I Norge ble parlamentarismen innført i 1884. Ikke før i unionsoppløsningen i 1905 ble det kjent som landets styringsprinsipp. 20. februar 2007 ble det innskrevet i Grunnloven. [1]

 

Vi skal nå ta for oss grunnen til at parlamentarismen ble innført i landet. De aller viktigste er:

- Motkulturer

- Det store hamskiftet

- Årlig storting

- Bondevennene

- Folkeskole i 7 år

- Større lese- og skrivekunnskap

- Formannskapslova

 

På 1880-tallet og frem til unionsoppløsningen var over var motkulturer en viktig del for folk å uttrykke hva de mente. En motkultur en samfunnsbevegelse/kultur og virker som en motsetning og et alternativ til kulturen i samfunnet ellers. Motkulturer har ofte et politisk budskap. Det er en kultur som står i motsetning og i konkurranse med den dominerende kulturen. En motkultur blir dannet som et uttrykk for hva de mente.[2] Det var vanlig å regne fem motkulturelle grupper på 1800-tallet:

- Folkehøyskolebevegelsen

- De frilynte ungdomslagene

- Landsmåltilhengerne

- De lekmannskristene

- Avholdsbevegelsen

 

Folkehøyskolebevegelsen: De første folkehøyskolene ble etablert i Danmark i 1844. [3] Den ble grunnlagt på bakgrunn av en filosofi av Nikolai Frederik Severin Grundtvig. Han mente at læringen ikke skulle bestå av pugging, men at elever gjennom samtaler skulle lære hva det var fokus på i hverdagslivet. Den første folkehøyskolen kom ikke før i 1864 i Norge og før det var blitt 1880, var tallet over tjue. Folkehøyskolelærerne ville fremre nasjonale, kulturelle, religiøse og menneskelige verdier.

 

De frilynte ungdomslagene: For denne motkulturen var Ivar Aasen et viktig forbilde. Han stod for landsmålet den gangen, noe som De frilynte ungdomsslagene også var en viktig del av. Denne motkulturen bestod blant annet av; radikale venstrefolk, medlemmer av den frivillige skytterbevegelsen og de som var motstandere av unionen.[4]

 

Landsmåltilhengerne: Ut i fra tittelen er det ikke vanskelig å se hva de står for. De var store tilhengere av Ivar Aasen og hans syn på det norske språket.

 

De lekmannskristene: De mente at ikke var nok at du tilhørte kirken, men at du skulle oppnå en personlig kristendomsopplevelse, gjennom åndelig vekkelse. [5]

 

Avholdsbevegelsen: Når denne bevegelsen først ble dannet i 1830-årene stod ikke medlemmer av denne bevegelsen for totalt avhold av alkohol, men for avhold av brennevin. Det gjorde at budskapet ikke ble like sterkt og bevegelsen ble lagt ned. Når de dannet bevegelsen totalavhold, ble fokuset satt på arbeidsfolk. Det var der alkoholmisbruket var størst. [6] Denne bevegelsen fikk veldig store medlemstall pga. blant annet arbeiderne.

 

Det store hamskiftet var en utvikling av det norske bondesamfunnet. Ordet hamskiftet kommer av at når dyr skifter ham, betyr det at det skifter pels. Det var nemlig det som skjedde på 1800-tallet. Norge i seg selv fikk et annet ytre og bøndene satt et standpunkt for utviklingen som var med på å forme Norge. Slåmaskinen var et symbol på hamskiftet. Dette var et symbol på utviklingen menneskene hadde klart å skape. En slåmaskin den gangen jobbet like fort som om fem-ti mann skulle arbeidet med ljå.

 

I 1896 ble loven om årlig storting vedtatt. Samfunnet rundt dem hadde hatt en stor utvikling og regjeringen skjønte at de måtte gjøre noe. Med å ha årlige møter ville de få unna en større saksmengde og det førte til at Stortinget styrket sin makt. Bøndene fikk gjennom dette flertall på Stortinget igjen, etter en mer effektiv opposisjonspolitikk mot kongen og statsrådene.

 

I 1960-årene ble det dannet en organisasjon for å få flere bønder inn på Stortinget. Den kaltes Bondevennene og stifteren var Søren Jaabæk. Organisasjonen var på 20 000 medlemmer og den førte med seg resultater. I 1868 var det flertallet av stortingsrepresentantene bønder. Bøndene arbeidet for å bedre levevilkårene for seg selv. Det gikk på å senke skatter og ha lavere statsutgifter. [7]  

 

<- Grunnleggeren av Bondevennene: Søren Jaabæk.

 

Bondevennene blir sett på som å ha mye til felles med Thranebevegelsen. Det var den første organiserte arbeidsbevegelsen i Norge dannet av Marcus Thrane. De ville også være med på å styrke de hardt arbeidernes stilling i samfunnet. Problemet var når de skulle sette seg et standpunkt ville streik være den mest effektive måten å gjøre det på. Men bøndene hadde ikke råd til å streike. De eneste streikene ville gå utover var bøndene selv, noe som førte til at de ikke kunne gjennomføre det.

 

Når folkeskolene ble dannet var de det vi i dag kaller grunnskolen. På den tiden var folkeskolen 7-årig. Etter folkeskolen gikk man videre på framholdsskole, realskole og gymnas. Den 9-årige grunnskolen kom ikke til Norge før i 1969. [8] Dette førte til at flere som vokste opp hadde større skrive- og lesekunnskaper enn hva forrige generasjon hadde. Dette er også en av grunnene til styringsskiftet som skjedde i Norge. Folk fikk en større generell kunnskap.

 

I 1837 ble formannskapslova vedtatt på stortinget. Den sa at folkevalgte kommunestyrere skulle bestemme i lokale saker som for eksempel hvor det skulle bygges skoler, hvor mye det skulle koste, hvor bygdeveien skulle legge eller hvordan kommunen skulle ta for seg de fattige. Målet og hensikten med dette var å redusere embetsmennenes makt i lokalsamfunnene.

 

Hvorfor ble parlamentarismen dannet? Den ble dannet som en ny styringsform for å minske makten embetsmenn og kongen hadde. Vi har nå tatt for oss forskjellige hendelser og bevegelser som er med på å danne grunnlaget til hvordan parlamentarismen ble opprettet. Dette er hva et parlament er. Det er basert på at hvis parlamentet (nasjonalforsamlingen), mister flertallets tillitt, må de tre tilbake. Da har som oftest regjeringen lidd et alvorlig nederlag i viktige lov og budsjettssaker. Det kommer ofte frem om man blir stilt inn til kabinettspørsmål. Da setter på en måte regjeringa seg ut og risikerer alt og truer med å gå av, om forslaget deres ikke blir vedtatt.

 

”Kabinettspørsmål er en enkelt ministers el. hele regjeringens oppfordring til nasjonalforsamlingen om å gi uttrykk for tillit til den utøvende makt i en konkret sak el. til dens generelle politikk. Resultatet avgjør om ministeren el. regjeringen skal fortsette.”

 

På http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9317292 er kabinettspørsmål beskrevet slik. Det vil da si at det er opp til den nasjonalforsamlingen og avgjør om de må tre tilbake eller fortsette.

 

Oppsummering:

Hamskiftet gjorde at Norge ble et mer utviklet land, som førte til at de krevde mer og ville ha mer i fra staten. Da ble arbeidsbevegelsen dannet for å kunne fremme mer hva de var interessert i og hva de ville. Bondevennene og Thranebevegelsen er eksempler på arbeidsbevegelsen. Motkulturene var med på å forsterke folkets mening om hva de synes var viktig. Det var også som en motsetning til hvordan embetsmennene og kongen styrte Norge. Med å innføre årlig storting, kunne de ha en nærmere og mer effektiv opposisjonspolitikk. Med formannskapsloven fikk kommunestyret mer makt. Når folkeskolene kom gjorde dette at den norske befolkningen fikk en generelt større kunnskap og det førte til større lese- og skrivekunnskaper. Alle disse endringene ble gjort for å minske kongen og embetsmennenes makt.

 

[1] http://no.wikipedia.org/wiki/Parlamentarisme

[2] http://no.wikipedia.org/wiki/Motkultur

[3] http://no.wikipedia.org/wiki/Folkeh%C3%B8yskole

[4] http://www.ebok.no/showArticle.aspx?id=1205

[5] http://www.forfattar.net/rasmusloland/index.php?option=com_content&task=view&id=91&Itemid=145-

[6] http://www.kildenett.no/artikler/2007/avholdsbevegelsen

[7] http://www.overhalla.kommune.no/take_this/dok/obus810/svsammen.htm

[8] http://no.wikipedia.org/wiki/Folkeskolen

 

Boka vår og notater vi har fått er også brukt.