Henrik Ibsen skrev Peer Gynt i 1867, og blir betegnet som en av hans modne arbeider (skrevet i perioden 1862-77.) I denne perioden skrev han også bla. Kjærlighetens Døtre og Brand. Disse forfølger en ide/tanke til ytterste konekvens. Den store bruken av symboler og virkemidler skaper stor forvirring hos leserne, og man får stadig hint om hva en karakter kan symbolisere, som f eks. Den Magre, som løper rundt i en prestekjortel og med et fuglegarn for å fange sjeler.

Ibsen skrev Peer Gynt i den realistiske perioden i litteraturhistorien. Realismen handlet om nåtid, samfunnskritikk, og fokuserer på at mennesket er et fritt vesen som bestemmer over egen skjebne. I Peer Gynt, bestemmer Peer sin egen skjebne ved å flykte fra sine problemer, men han må senere ta et valg da skjebnen innhenter han, dette er svært realistisk.

Ibsen støttet Knud Knudsens tanker om eget skriftspråk i Norge, bokmål. De fornorsket språket sitt i arbeidene sine, og spesielt i Peer Gynt brukte Ibsen særnorske ord. Samtidig som det er mye av det ”gamle” som f eks: dansk, kristendom osv. er det mye av norske kjennetegn i teksten, som gamle sagn (huldra), overtro (dovregubbens hall), beskrivelser av norsk natur (fjorder, store flotte fjell, bondelandskap osv.)

Det finnes også flere sagn og overtroiske personer i boken som er viktige personer i fortellingen. Eks. Dovre-gubben og hans datter (troll) og seterjentene (hulere). Disse fantasipersonene forsterker eventyrets ”norskhet”, noe som var viktig i denne litterære perioden.

Ibsen gikk senere tilbake på en del av fornorskningen, fordi han ville ta hensyn til sine danske lesere. Han og Bjørnsons arbeider bidrog til at Knudsens språksyn ble lettere å akseptere for leserne.

I den litterære perioden realismen, var forfatterne opptatt av samfunnsspørsmål, bla. ekteskap og seksualmoral. Utenomekteskapelige forhold var tabu, men de realistiske forfatterne ville at kvinnene skulle utfolde seg i samfunnet på lik linje med mennene. Dette skjer i Peer Gynt , når Peer er med Ingrid, seterjentene og Den Grønnkledde.