Jeg tror Peer Gynt er kristen, men preget av datidens folkeeventyr og sagn. Flere steder i teksten sverger han ved guds navn, som i Dovre-gubbens hall, da han sverger på at han vil bli troll og at han vil ta hans datter til hustru. Derimot kommer den kristne troen frem da kokken dør i skipsforliset:

Kokken: Vær nådig! Vik i herrens navn! For Dem bær ingen sorg og savn, jeg drukner!

Peer: I ditt nakkehår jeg holder, les ditt fadervår!

Kokken: Jeg kan ei minnes, alt blir svart!

Peer: Det vesentligste i en fart!

Kokken: Gi oss i dag..!

Peer: Spring over kokk, hva du har nødig, får du nok.

Kokken: Gi oss i dag-

Peer: Den samme sang! Det merkes du var kokk en gang!

Kokken: Gi oss i dag vårt….

Peer: Amen, gutt! Du var, og ble deg selv tilslutt!

I femte handling er det også beskrevet en begravelse og Peers tanker rundt akkurat denne seremonien, nemlig å stå foran Gud og bli dømt. Han mener at ingen har rett til å dømme andre, og at ingen har mye å stille opp med når de står foran Gud. Han forteller om en stakkars gutt, som hele livet strever for å overleve, og avslutter hele teksten med:

” Og derfor fred med deg, du stille kjemper, som stred og falt i bondens lille krig! Vi vil ei granske hjerter eller nyrer, det er ei verv for støv, men for dets styrer; dog fri og fast det håp jeg taler ud: den mann står knapt som krøpling foran sin Gud!”

Det finnes også flere sagn og overtroiske personer i boken som er viktige personer i fortellingen. Eks. Dovre-gubben og hans datter (troll) og seterjentene (huldre). Disse fantasipersonene forsterker eventyrets ”norskhet”, noe som var viktig i denne litterære perioden.

Ibsens ”Peer Gynt ble for første gang utgitt i 1867, og er derfor preget av å være skrevet under fornorskningsperioden. Samtidig som det er mye av det ”gamle” som f eks: dansk, kristendom osv. er det mye av norske kjennetegn i teksten, som gamle sagn (huldra), overtro (dovregubbens hall), beskrivelser av norsk natur (fjorder, store flotte fjell, bondelandskap osv.)