Temaet for denne oppgaven er pelsoppdrett i Norge. Som vi alle vet, er pelsoppdrett ofte et tema i mediene. Det er sterke krefter både for og mot å avvikle pelsoppdrett i Norge. Ved denne oppgaven så skal jeg fokusere på de viktigste argumentene for og mot. Problemstillingen jeg skal sette i perspektiv er; trenger vi pelsoppdrett i Norge? .

I vårt fedreland, Norge, er pelsoppdrett en nødvendighet for et levedyktig landbruk. Fordi, man enten må drive stort, eller tenke nytt. Det er ikke lenger plass for den vanlige lille bonden. Pelsoppdretten er viktig fordi staten har bedt bøndene om å tenke kreativt og prøve andre markeder som kan gi god inntjening. Bøndene selv mener at pelsoppdrett gir god avkastning, nettopp fordi det er et meget godt verdensmarked.[1]

Bruken av pels har jo også alltid vært en del av menneskene, man kan faktisk gå helt ned til steinalderen. Og siden den gang, har pels vært naturlig for oss å bruke for å holde varmen. Pels kan brukes som klær eller tepper, også mange sko er laget av skinn. Skoindustrien alene er avhengige av en stor prosentandel pels og skinn, for å kunne produsere sine varer.

Man bruker skinn/pels til så mangt, fordi det holder på fuktigheten, er varmt og svært slitesterkt. Men, igjen kvaliteten på pelsen du finner i naturen er helt ulik pelsen du finner på dyrene i oppdrett. Pelsen man finner i naturen er ofte skadet og generelt dårligere. Dyrene som skal brukes til pels har utviklet seg igjennom generasjoner, til å bo i bur eller liknende. Potene er ikke lenger skapt til å løpe på bar mark i skogen. Hvis man nå slipper ut revene/minkene fra et oppdrett så dør de fordi de ikke lenger er tilpasset naturen. Dyrene har aldri blitt oppfostret til å finne mat selv, og som også har fått utavlet de instinktene pga de får ferdiglaget mat på de ulike oppdrettene, dør lettere når de da kommer ut og er på egenhånd.
 
Men på den andre siden:

Hvis man tar en titt på hvordan dyrene har det på disse oppdrettene, så er det mange dyr som bor på oppdrett som blir flådd levende og utsatt for den verste dyremishandling. Med mishandling så mener jeg det å stå i trange bur uten tilsyn og gå mange dager uten vann eller mat. Slike tilfeller kan være et resultat av uansvarlighet, kynisk tankegang og dårlig økonomi. Dette er ikke etisk forsvarlig. Det finnes mange hundre eksempler på ulike måter de avliver dyrene på. Og veldig mange er så lite humane, at de nesten er utenkelige.

Man kunne lett omstilt bruken av burene, og heller brukt dem til kennel, hønsehold og evt. Andre bruksområder. Dyrene kan omplasseres til dyrehager og lignende. Hvis eneste utvei da er å avlive, så er dette faktisk nødvendig for å få en slutt på pelsoppdrett. Og slik som vi nå lever i et velferdsland, så trenger vi faktisk ikke pels*. Designere kan erstatte den ekte pelsen med såkalt ”fuskepels”, for å få ned etterspørselen etter pels. Nåtidens motepress og fashion, lager et falskt behov for pels og skinn produkter. Vi trenger ikke lenger pels for å varme oss, vi har da pelletsovner!

Ulike norske idrettsutøvere støtter kampen mot pelsoppdrett, og fjernet vaskebjørnspelskragene fra jakkene de fikk utdelt under siste OL. Andre kjendiser og modeller har også gått sammen for kampen mot dyreplageri, Birgitte Bardott har vært en frontfigur i årevis for dette. I Amerika generelt kan dette virke som en motebølge, det å være imot pelsoppdrett blir frontet som noe varmt og godt. Denne saken er kanskje en av de mer alvorlige og viktige sakene, som kjendisene har tatt opp, og støtter. For det er på denne måten det faktisk blir gjort noe, slik at det kan skje en forandring. Bøndene som trenger nye arbeidsmarkeder kan f. eks prøve seg på dyrking av økologiske grønnsaker, som dog også er ganske ”hipt” for tiden!

 [1]http://www.nationen.no/naeringsliv/article1373721.ece
*Med unntak av Inuittene og Eskimoene, som lever av sel og som er helt avhengige av selskinn.