Hvem var jeg? Hvem er jeg? Hvordan blir jeg om 30 år? Disse 3 spørsmålene stiller vi oss i dag ganske ofte. Men hvorfor? Jeg skal sammenligne gårsdagens, nåværende og kommende Norge for å vise hvilke konsekvenser medfører egobølgen.

Vi er i 1973. Petter er en helt vanlig 40 år gammel mann som har alt en drømmer om: familie, arbeid, hus, bil og kjærlighet. Han lever et velfortjent, lykkelig liv: unger han elsker, kona han har vært sammen med i 25 år, arbeid han trives i, venner. Tiden går veldig fort og Petter får etter hvert problemer med økonomien, på grunn av den dårlige økonomiske situasjonen i Norge. Regningene blir større og større, mens lommeboka blir ikke tykkere. Petter kommer til å stå foran et valg: å sikre egen framtid ved å skille seg med kona, selge huset, ansette advokat for å slåss om å betale minst mulig barnebidrag eller om å slåss at familien hans skal ”overleve” den dårlige tiden, noe som er risikabelt, men verdt forsøket. Han vil ikke tenke bare på seg selv og velger det sistnevnte. Penger er ikke viktigst for ham.

Vi er i 2003. Kjell er en helt vanlig 40 år gammel mann. Han har alt det som Petter hadde, men det er to ting som skiller dem: familie - Kjell er skilt og penger - han er toppsjef i en av Norges største bedrifter. Oljefunnet på 70-tallet gjorde Kjell og dagens Norge til det rikeste landet i verden. Mange ser Norge som det perfekte landet å bo i. Selv FN har kåret Norge til det beste landet å bo i. Velferd, økonomisk stabilitet osv. Men både FN og utlendinger kjenner ikke helt til levestandarden her i landet. Norge er preget av en egobølge. Hvis man ser på statistikken, hvor det står blant annet at i 2001 har ca 20.000 par inngått ekteskap samtidig som ca 12.000 par har enten skilt seg eller inngått separasjon. 40% av barn i alderen 10-18 bor alene med mor (kilde SSB). Sier overnevnte tall at Norge er et velferdsstat? Nei, det eneste man tenker på i dag er: penger, penger og bare penger. Familie står ikke lenger høyest på lista.

La oss bevege oss 30 år fram i tiden. Året er 2033. Norge er ikke lenger det beste landet å bo i. Norge er et land fylt av deprimerte mennesker som søker sosialselskap. Oljen tok slutt, vi har brukt opp alle naturressurser, strømrasjonering har blitt innført for 10 år siden. Regjeringen sliter med deficit. Det gamle Norge som vi husker fra århundreskiftet eksisterer ikke lenger. Norge har FrP som kjempet så voldsomt for å stramme inn tallet på asylsøkere i landet kjemper nå for å overbevise Nordmenn til å vandre ut av landet. Pengegalskapet , kappløpet mellom Nordmenn om makt, penger og egobølge har ødelagt det gamle monarkiet.

La oss foreta en kort sammenligning. Før oljeoppfunnet var Norge et ganske fattig land. Noen levde i rikdommen, andre levde i fattigdommen. Det fantes riktignok en mellomklasse (som Petter levde i) hvor folk hadde det både godt og vondt. Folk var da ikke så egoistiske som penger gjorde dem til etter oljerevolusjonen. Man lurer kanskje hvor egobølgen kommer egentlig fra. Når vi ser på USA og det kappløpet til  pengegalskapet som Amerikanere kaller for ”American Dream (Amerikansk Drøm) ” og hvor lett dette spredde seg over jordkloden er det ikke vanskelig å gjette svaret på overnevnte spørsmålet. Det er en selvfølge at alle vil oppnå noe i livet. Det negative ved det er at vi oppnår noe på andres bekostning. Vi kan ikke få alltid det vi ønsker oss uten at noen andre mister det vi ønsker oss, nemlig penger. Her vil jeg vise til fattigdommen i Afrika og rikdommen i Europa som en eksempel på overnevnte tese. Vi er alle mennesker og dessverre er menneskerasen den mest egoistiske skapelsen på jorden. Selv dyr, for eksempel hunder bryr seg mer om andre hunder enn mennesker bryr seg om andre mennesker.

Egobølgen i går, i dag og i morgen. Hva må til for å stoppe egobølgen? Først, vi må innse at penger betyr ikke alt, at det eksisterer noe utenom penger og oss selv. Vi må innse at vi lever i et samfunn, at vi er ikke alene på jorden, at verden er ikke skapt kun for ”meg”. Det finnes over 6 milliarder mennesker: kvinner, menn, barn, hvite, mørkhudete, syke, friske, deprimerte, glade, triste, kriminelle, rike, fattige, oppgitte, håpfulle. Disse har rett til et verdig liv uansett kjønn, hudfarge, størrelsen på lommeboka, livssyn. Egobølge er en trussel mot denne likestillingen og vi må bruke alle mulige ressurser for å nedkjempe den. Frihet for alle!