”Skjønnhet kommer innenfra” var det noen som sa for lenge siden. Jeg aner ikke hvem det var, og det tror jeg ikke det er så mange andre som gjør heller. Men, jeg tipper at denne personen levde for veldig lenge siden. Antagelig på den tiden hvor sminke ikke fantes, og det var in å være feit.  Det er så vidt jeg greier å skrive ordtaket uten å bryte ut i en høylytt, hånlig latter, som gir gjenklang i veggene. Det har gått ut på dato, for lenge siden. Hvis man bruker det nå er man enten en stygging som prøver å holde motet oppe, eller bare usannsynlig naiv. De som gjør det må virkelig åpne øynene, og hvis det ikke hjelper, spe på med et par sterke briller.

Alle sier så troverdig; ”jeg ser mest på personligheten jeg”. Sannheten er en ganske annen. Du kan ikke se personligheten til personen som står ved baren og smiler til deg. Det resulterer i at du sjekker utseende først, og hvis det er tilfredsstillende, går du bort til personen. Greit nok at du kanskje går bort fra personen igjen etter fem minutter fordi han var en dust, men han hadde i alle fall et utseende som du ble oppmerksom på. Jeg tviler på om nerden med briller og kanintenner hadde fått samme sjanse. Han må nok på biblioteket han, der han finner en likesinnet. Med briller og kanintenner. Det er jo sånn at det er bare de som er stygge som tvinger seg selv til å ikke se for mye på det ytre. Folk som er pene, vil helst ha pene kjærester. Ja, det er en tøff verden… og tøffere skal den nok bli.   

Snart kommer det vel hjelpegrupper for stygge mennesker, fordi de har blitt et mindretall. Grunnen til det, er at de fleste har lagt seg under kniven for å rette på sine små skjevheter.  Glem AA (anonyme alkoholikere), i fremtiden kommer det til å være HS (halvfeite stygginger) som gjelder. Der ”Jeg heter Peder, og er stygg!” er åpningsreplikken til nye medlemmer, og alle klapper i beundring over at enda en sjel har innsett det. Så har de sånn kollekt på slutten av hvert møte. Når alle har grått sine bitre tårer over å måtte gå gjennom hverdagen med en kropp som er urørt av skalpellen, reiser gruppelederen (som er x-stygg) seg, og oppmuntrer entusiastisk til å slenge i en tusenlapp, så stakkars Gerd på 58 kan få sin etterlengtete ansiktsløftning. Folk kommer til å gi til det svir, for før de vet ordet av det er det de selv som skal få penger til en neseoperasjon

Det har foregått litt diskusjon om programmet ”ekstrem forvandling” i media i det siste. Programmet har blitt beskyldt for å lage underholdning av folks dårlige selvtillit, og for å få alle til å tro at de MÅ ta plastisk kirurgi for å se bra ut. Jeg må bare si at jeg finner programmet veldig underholdene. Litt fordi det får meg til å føle meg bedre, litt fordi det sørger for at jeg får meg en god latter. Ikke misforstå, jeg syns det er toppers at mennesker som er døve, eller har nedsatt syn, får muligheten til å foreta inngrep som fikser det, gratis. Jeg har derimot vanskeligere for å sympatisere med mennesker som ikke har råd til plastisk kirurgi fordi de har brukt opp alle pengene sine på gule fingre og alkoholånde. Det er på en måte litt seint å si; ”men,…jeg VIL se pen ut jo”. Når man har rundet 60, og forsømt utseende sitt hele livet. Når det kommer til det å lage underholdning av disse ”stakkarene” syns jeg det er helt greit. Noe må de jo gi igjen for å få en nytt ansikt helt gratis.

Mange mener at ”Ekstrem forvandling,” sammen med reklamekampanjer som fokuserer latterlig mye på utseende, om noen år kommer til å sørge for at den kjære fireåringen din peker på undertøysmodellen sine pupper, og roper; ”Sånne vil jeg også ha mamma!” og du kommer til å svare; ”Jada vennen, selvfølgelig skal du få det” før du kysser henne elskverdig på panna. Du vil jo nødig være moren til noen som en dag blir trofast medlem av HS (halvfeite stygginger). Ja, det er nok dit vi er på vei med dagens utvikling.  

.  

Jeg må ærlig innrømme at jeg er litt bekymra for hvordan det kommer til å gå med oss etter hvert. ”Mye vil ha mer” vet du. Kari Nordmann på 60 finner plutselig ut at mageplastikk, fettsuging og panneløft ikke er nok. Nå vil hun ha ansiktsløftning, neseplastikk, og forstørrede lepper også. Vips, så ser hun ut som Kari Nordmann på 20, som har hatt en rekke slag som heldigvis ikke førte til døden, men som derimot gjorde at hun aldri vil kunne skifte ansiktsuttrykk igjen. Og hun gir seg vel ikke der heller. Det er jo ikke alltid så lett å si stopp, i alle fall ikke når man sitter der med et spesialdesignet glis klistret i trynet, og kraftig nedsatt taleevne som følge av en leppeforstørring som ikke gikk helt etter planen.   

Når vil galskapen ende? Når Helga på 83 bestemmer seg for å eksperimentere litt på egenhånd, og greier å stikke ut venstre øye i et forsøk på å bruke en skalpell hun kjøpte nede på nærbutikken til å fjerne noen uønskede rynker? Vil folk da stoppe opp, og spørre seg om det er verdt det? Jeg tviler egentlig. I vår egoistiske verden betyr Helgas skjebne heller lite. Vi kommer nok ikke til å gi oss før vi begynner å smuldre opp i vår egen dumhet, og finner diverse kroppsdeler liggende på gulvet om morgenen.  

Jeg håper med dette jeg har klart å overbevise noen av dere naive, stygge mennesker om at skjønnhet aldeles ikke kommer innenfra lenger, og at dere nå har føyd dere under kategorien ”overfladiske mennesker” dere også. Velkommen skal dere være, jeg håper dere kommer til å trives i vår forskrudde verden…