Skjult bak en fasade av overfladisk sjarm og imøtekommenhet streber psykopater etter å tilfredsstille sine egne behov, uten å bekymre seg om verken konsekvensene eller de mest grunnleggende sosiale spilleregler. Rundt en prosent av befolkningen har en så utpreget mangel på empati at de kan bli klassifisert som psykopater. Etter selv de mest hensynsløse og grufulle gjerninger så vil en psykopat avskrive seg skyld, f eks ved å gi offeret skylden. Men selv om psykopater ser ut til å mangle all form for empati, så betyr ikke dette at de på et intellektuelt nivå ikke forstå konsekvensene av deres handlinger, eller det faktumet at offeret lider. Det er mye som tyder på at psykopater er flinke til å skille mellom rett og galt, Men de bruker dette rent intellektuelt.

I en undersøkelse fra 2010 så konkluderte Maaike Cima ved Maastricht University i Nederland med at psykopater utmerket godt kan skille mellom rett og galt, men at de er likegyldige. Hun stilte tre grupper forsøkspersoner ovenfor en rekke moralske dilemmaer av enten følelsesmessig eller materiell karakter. Forsøkspersonene var to grupper av fengslede drapsmenn, voldsmenn og andre kriminelle, der bare den ene gruppen var diagnostisert som psykopater. Den tredje gruppen var friske menn uten noen kriminell bakgrunn. Resultatet viste at det var veldig liten forskjell i de ulike gruppene sin oppfattelse av moral. Psykopatene tok dermed sterk avstand fra for eksempel å nekte å kjøre en hardt skadet mann til sykehuset fordi blodet ville skitne til bilen. Psykopatene vet altså utmerket godt at de overskrider alle sosiale spilleregler og gjør noe moralsk forkastelig, men det påvirker dem ikke i samme grad som andre personer, og det gir dem ikke dårlig samvittighet. Konklusjoner slik som denne har fått forskere til å forske videre på hva som skjer inne i hjerne til psykopater, og hvorfor de reagerer så ulikt vanlige mennesker.

Carla Harenski ved Mind Research Network i USA offentliggjorde i 2010 en undersøkelse der psykopatiske og ikke-psykopatiske mennesker var blitt hjerneskannet mens de så på bilder med forskjellig grad av moralsk innhold. Undersøkelsen ble delt inn i 3 ulike kategorier. En Kategori hadde innhold som var moralsk krenkende. Den andre var ubehagelig å se på, men hadde ingen moralske undertoner, den tredje kategorien var nøytral. På samme tid som de så på disse bildene så skulle de vurdere om dette var moralsk rett eller galt. Undersøkelsen viste, som den første, at psykopater ikke har veldig ulike normer enn dem som ikke er psykopatiske. Men når forskerne studerte hva som foregikk i hjernen deres når de kom fram til disse beslutningene så ble kontrastene mellom ikke-psykopater og psykopater veldig stor. Hos de som ikke var psykopater så ble to små deler av hjernebarken aktivert når de så moralsk krenkende bilder, men når de så begynte å se på bilder som var mer nøytrale så ble aktiviteten av disse to små feltene gradvis redusert. Hjernen hos psykopater viste til gjengjeld ingen forskjell i reaksjon på de tre gruppene med bilder. I det ene området, såkalt anterior temporal cortex (ATC) i tinninglappen, utløste alle tre bilde-grupper samme høye aktivitet som bare de moralsk krenkende bildene utløste hos ikke-psykopater, mens ingen av bildene utløste noen aktivitet i det andre område (VPC) i pannelappen. Forskerne mener at VPC er involvert i både å bearbeide frykt og evnen til å ta risikobetonte beslutninger. Når moralsk krenkende bilder ikke utløser noen nevneverdig aktivitet i disse delene av hjernen så er det god grunn til å tro at dette har en sammenheng med hvorfor mennesker gjør fæle ting selv om de på et intellektuelt nivå kan ha en form for empati med offeret.

Korrelasjon mellom skader på hjernen og psykotisk adferd

I 2011 så studerte Simone Shamay-Tsoory blant annet korrelasjonen mellom skader på hjernen og psykotisk adferd. I forsøkene hennes så fant hun ut at psykopatene alltid svarte nesten det samme som pasienter som hadde skader i pannelappens såkalte orbifrontale cortex (OFC). OFC spiller en ledende rolle i beslutningsprosesser som involverer følelser, og muligheten til å handle til egen fordel, og hvis dette området skades så utløser det psykopatiske karaktertrekk. Forskerne vet at OFC arbeider tett med andre deler av hjernen som arbeider med å bearbeide følelser. Dette innebærer amygdala, som ifølge Carla Harenski sine forsøk fungerer unormalt hos psykopater. Hvis man kan forestille seg at amygdala er nødvendig for å avkode andre sine følelser, og at OFC bruker disse informasjonene til å bestemme seg for en handling, er det rimelig å anta skader på disse delene av hjernen kan gi psykopatiske karaktertrekk. Det er grunnet dette at forskere har begynt å studere hjernen til psykopater på en helt ny måte. Istedenfor og bare å se om det er noen problemer i den enkelte hjernedelen til psykopater så har forskerne også begynt å studere de ulike hjernedelene sin kommunikasjon med hverandre.

Dopaminrus styrer psykopatene

Nå vet vi at mennesker som kan bli klassifisert som psykopater har en forutsetning for å oppføre seg voldelig, men hvorfor vil de gjøre akkurat dette? Kan ikke det faktumet at de vet at det å være voldelig ikke er sosialt akseptert, nok til at de klarer å styre unna dette?

Når en psykiater diagnostiserer psykopater så bruker de en metode som skiller mellom to overordnede psykopatiske trekk. Det ene kalles for «fryktløs dominans» og dekker karaktertrekkene som manglede innlevelsesevne og skyldfølelse, løgnaktighet og evnen til og manipulerer andre. Det andre overordnede trekket kalles «impulsiv og antisosial» og dekker utadvendte karaktertrekk som impulsivitet, manglene selvkontroll, rastløshet og uansvarlig oppførsel. Spesielt i denne gruppen finnes det mange av de egenskapene som kan føre til en kriminell løpebane. Det er mange undersøkelser som viser at kriminelle psykopater har mange av karaktertrekkene som er innen «fryktløs dominans».

Hjernens «belønningssenter» omfatter det såkalte nucleus accumbens (NAcc), som er en del av impulsiv adferd. Når NAcc avgir stoffet dopamin, motiveres vi til å søke belønning. Derfor stimulerer en svært aktiv NAcc oss til å utføre handlinger på impuls, uten å tenke igjennom det først, og på den måten så spiller NAcc en svært stor rolle i all form for avhengighet. Det var i 2010 Joshua Buckholtz ved vanderbilt university i USA gjennomførte en undersøkelse som tyder på at dette senteret i hjernen sannsynligvis er involvert i impulsiv og kriminell adferd hos psykopater. Sammen med kollegene sine så gjorde han bruk av to skannemetoder: En variant av MRI-skanneren observerte aktiviteten i NAcc, mens en PET-skanner registrerte mengden av dopamin som NAcc utskilte etter at forsøkspersonen hadde fått et psykostimulerende middel. MRI-skanningen ble foretatt mens forsøkspersonene spilte en form for hasardspill der de kunne vinne ved og reagere raskt på et mål. Rett før målet ble presentert, ble NAcc aktivert hos alle deltagerne. Men testen viste også at akkurat denne reaksjonen var avhengig av graden av antisosial og psykopatisk karaktertrekk i forsøkspersonen. Forsøkspersonene som fikk en høy score på denne skalaen (som brukes til å diagnostisere psykopater), utskilte mer dopamin i NAcc enn dem som hadde lav score. Dette er en sterk indikasjon på at psykopater er mer tilbøyelige til å ta impulsive beslutninger. Dette fordi de er mer motivert for å oppnå belønning, og derfor gjør de alt i sin makt for å oppnå det.

På bakgrunn av forskning som dette så har forskerne konkludert med at skader i ulike hjernedeler kan bidra til å skape psykopater som oppfører seg voldelig. Skader i for eksempel amygdala eller i pannelappens VPC og OFC nedsetter deres evne til å avkode andres følelser. Derfor klarer de ikke å føle noen form for empati med offeret når de setter dem i ulykkelige situasjoner. Selv om de på et intellektuelt nivå forstår at den andre er skremt, blir de ikke grepet av medfølelse. Det som i stedet skjer er at situasjonen utløser dopamin ut fra NAcc, noe som frister personen til å gjøre det igjen.

De siste årene så har forskerne kommet nærmere en forståelse av hvorfor psykopater er så følelseskalde. Dessverre så finnes det ingen operasjon eller noen form for terapi eller medisiner som viser seg å ha en positiv effekt på psykopater sin adferd. Forskere jobber hardt med akkurat dette problemet, og målet er at vi en gang kan finne en effektiv metode for å behandle psykopater.