Ravensbrüch, eller ”kvinneleiren” som mange sier, var en tysk konsentrasjonsleir 90 kilometer nord for Berlin. Den ble bygget på ordre av SS-sjef Heinrich Himmler. Det som var spesielt med den var at den var bygget kun for kvinner. Det ble også bygget en mindre leir for menn ved siden av hovedleiren, og en ungdomsleir, Uckermark.

 

Fangene

I mai 1939 åpnet den, og ganske snart ankom de 50 første kvinnene. Ikke lenge etter kom 1000 nye fra konsentrasjonsleiren Lichtenburg. I slutten av 1942 var det nærmere 10 000 fanger innesperret i leiren, og i januar 1945 var de over 45 000. Det var kvinner fra 40 forskjellige nasjoner, flest jøder og sigøynere. Til sammen var det innom 132 000 fanger i leiren. Fra Norge var det 103 kvinner, og 43 danske. Blant de danske var det mange som reddet livet ved hjelp av de tilsendte Røde Kors-pakkene.  

 

Ved ankomst ble kvinnene bedt om å kle seg nakne og beordret i dusjen. Der ble de sjekket for lus og desinfisering, hadde du lus barberte de av deg alt håret. Deretter ble de sendt til legesjekk. De ble fratatt alle verdisaker og sendt på forskjellige blokker. De fikk ikke dusje under hele oppholdet, og det var også umulig å få tak i bind. Mat- og hygieneforhold var elendige.

 

Det tyske selskapet siemens utnyttet fangene maksimalt. De bygde 20 fabrikkhaller ved siden av leiren hvor de ble satt til slavearbeid. De hadde også mer enn 70 underleirer spredt over hele Tyskland hvor de utnyttet kvinnene som bl.a. arbeidskraft til krigsproduksjon. Arbeidsdagen var på 12 timer, enten du var gravid eller ikke. Den kunne bestå av å sy klær til SS-menn og/eller familien hans, fikse diverse maskiner, industriarbeid, sykehusarbeid eller innen krigsindustrien.

 

Friske kvinner med langt hår fikk tilbud om å jobbe på bordell, da skulle de også få slippe t tidligere, ble det sagt. De som meldte seg til bordell ble sett på som mindreverdige av de andre fangene.

 

Kvinnene lå svært trangt. Det var 3 etasjers senger der de lå 2 i hver etasje, mot slutten var det 4-5 i hver etasje. Det var best å ligge øverst, der fikk du litt lys hvis du var heldig og det var mindre sjanse for å få lus, lopper og lignende. Mange døde over natta, og da måtte venner og familie ofte bære dem ut på likhaugen. Og hvis de viste følelser ble de pisket.

 

Det var heller ikke mye mat de fikk. En brødskalk til dagen, ei tynn suppe og av og til en liten margarin-terning på søndagene. De sto opp kl. 4 hver morgen og da hadde de 30 min på å vaske seg, avluse seg, stå i kø for å få kaffesurrogat, og til å vaske suppebollen sin før de skulle til appell kl. halv 5. Appellen kunne vare opptil 3 timer, der de sto oppreist i tynne kjoler i mange kuldegrader om vinteren. Mange besvimte under disse morgenappellene, de ble bare lagt på gresset utfor blokka.

 

Etter arbeid måtte alle stå to timer kveldsappell.

 

Medisinske eksperimenter

I Ravensbrüch var det også vanlig å utføre medisinske eksperimenter på kvinnene, særlig de polske. De ble ofte direkte infisert med bakterier, dette skjedde også med norske kvinner. På sigøynerne ble det utført en del steriliseringseksperimenter. De steriliserte faktisk alle jødiske jenter og sigøynerjenter helt ned i 7 års alderen. De kunne skjære opp et ben fra kneet og ned og ta ut alle sener og muskler for så å stappe inn skitne filler eller glasskår, og sy igjen. Så skulle de se hvor lenge vedkommende levde etter dette. De kunne også finne på å få dem til å gå på beinet.

 

Jødiske kvinner og barn kunne bli flådd levende så huden kunne bli brukt til lampeskjermer, vesker og lignende for SS-familier. Særlig de med tatovering ble utsatt for dette.

 

Alt de gjorde ble utført uten noen som helst form for bedøvelse.

 

Mellom 40 000 og 50 000 av alle de registrerte fangene i Ravensbrüch ble drept, mens andre anslag viser at 90 000 ble ofre for ”tilintetgjørelse gjennom arbeid”, sult, epidemier, drap og medisinske forsøk. Også mellom 1 500 og 3 000 ble gasset i hjel.

 

Barna

Mange av kvinnene som kom til Ravensbrüch var gravide, og en del ble sendt til leiren med små barn. De fleste av barna døde av sult. De overlevende barna ble ikke behandlet noe særlig annerledes enn de andre i leiren. De fikk ikke mer mat og de måtte arbeide hvis de var over 13 år. Noen få barn overlevde fødselen i leiren, men de fleste døde. Og moren måtte arbeide igjen samme dag som hun hadde født. Ettersom moren ikke fikk lov til å ha med spedbarna på arbeid døde de fleste av dem av mangel på varme og mat.

Andre gravide ble tvunget til å ta abort, uansett hvilken måned de var i. Dette ble gjort uten bedøvelse. Det er fortalt om SS-menn som kastet levende spedbarn inn i vedovner, drapsmetodene var mange når det kom til spedbarn. Nålevende Ravensbrüch fange Inger Guldbrandsen forteller: ”Det sterkeste jeg opplevde da jeg var i Ravensbrüch, var da jeg så en SS-mann legge 11 spedbarn i en vinduskarm, for at de skulle fryse i hjel.”

 

Slutten

27. og 28. april 1945 begynner de å evakuere Ravensbrüch, og fangene blir sendt vestover, på dødsmarsjer. Men den 30. april 1945 kom hjelpen, Den Røde Arme befridde rundt 3 500 syke kvinner og barn og noen få hundre menn som var igjen i leiren. Men likevel var ikke lidelsene over, mange døde i ukene etterpå, eller på vei hjem.

 

I dag

I dag er leiren et nasjonalt minnested, innviet 12. september 1959. Foran nasjonens murer er det et kjempestort rosebed over massegraven for døde og drepte fanger. De tok i bruk tidligere Zellenbau, av fangene kalt bunkeren. Der fikk 17 av de pårørende landene innrede egne rom til utstilling.

 

I 1991 ble det opprettet en egen utstilling for fanger som ble arrestert i forbindelse med attentatet på Hitler 20. juli 1944. I 1992 kom eget rom for jødinner og i 1994 kom det et eget rom for sigøynere. I forbindelse med 50-årsjubileumet ble området rundt leirinngangen åpnet.

 

Hvis dere er interessert i å vite mer om Ravensbrüch råder jeg dere til å lese boka ”fanget i Ravensbrüch”, Lise Børsums beretning om livet der. Eller dere kan se filmen om livet der, hvor Lises datter, Bente, spiller hovedrollen som sin mor.