Romantikken var en tid som stod for det opprinelige og det romantiske. Norge lå under Sverige i denne tiden, men det Norske samfunnet var ennå påvirket av Danmark. Romantikken i Norge varte fra 1800 til 1840. Henrik Wergeland levde i denne perioden. Han var en typisk romantiker; lidenskapelig og engasjert, vilter og følelsesladet.

 

Henrik Wergeland ble født den 17. juni i 1808 i Kristiansand. Han var eldst av fem søsken og hadde en lykkelig barndom. Sommeren 1817, like etter at Henrik Wergeland var fylt ni år, flyttet familien fra Kristiansand til Eidsvoll der faren skulle begynne å jobbe som sogneprest. Faren deltok aktivt i grunnlovsarbeidet på Eidsvoll. Dette preget Henrik Wergelands politiske bevissthet. Henrik Wergeland kalte seg «Grunnlovens seks år eldre bror» av og til, og var alle dager knyttet til hjembygda der Norriges Frihed var født. Han fikk undervisning hjemme i prestegården og på katedralskolen i hovedstaden (Kristiania) fra 11-årsalderen. På denne tiden begynte han å skrive for fullt.

 

Høsten 1825 begynte Henrik Wergeland å studere ved Det kongelige Frederiks Universitet. ”Da jeg kom til Universitetet slap Skolen en urolig, spectakelfuld Dreng paa 17 Aar ud i Verden,” sa Henrik Wergeland første dagen på universitet. Han studerte teologi fra 1826–29.

 

Henrik Wergeland var ganske vill i sin ungdom. Han forelsket seg stadig vekk i flere jenter. En gang var han forelsket i fem jenter på en gang. Men det var ingen som turte å bli sammen med ham fordi han var så vill og fant på så mye rart.

 

Wergeland var som 18-åring forelsket i Hulda Malte, men da han fridde til henne fikk han avslag. Avslaget fra Hulda Malte førte til en grenseløs sorg som gjorde at Wergeland faktisk kastet seg utenfor en låvebro. Han overlevde fallet, men han led fremdeles av stor sorg. Det var denne kjærlighetssorgen som resulterte i hans diktning. Wergeland fant opp Stella, hans idealkvinne i hans egen drømmeverden. Stella betyr stjerne, og Wergeland overførte flere av Hulda Maltes karakteristiske trekk til Stella. Diktsamlingen ”Digte. Første ring” som Wergeland utgav i 1829 inneholdt derfor flere Stellainspirerte dikt.

 

Her er et dikt Henrik Wergeland skrev til sin kjære idealkvinne, som han hadde funnet opp og drømte om:

 

”Ha, hvor spænder sig min Sjel
op til Himmelen fra Hel!
Stella, Stjerne-seraf, vil
Du mig følge paa et Smiil?
Spænd saa favr en Morgenvinge,
og vi skulle, Sjel i Sjel,
(Irmiel, Ithuriel)
os til Himmelen nok svinge,
sænke bag os et Farvel
til vor Jord...

Stella, se dig ei tilbage!
klyng dig fast, jeg flyer med Hast!
Se de vide Skranker brast!
Hør, hvor Verdner suse hvast!
Hvert vort Aandedrag er Dage.”

 

Dette er et typisk romantisk dikt. Det handler om at dikteren savner sin Stella. Det er typisk for Henrik Wergeland å bruke fantasi og inspirasjon fra naturen i diktene sine. Diktet ble skrevet i 1829 og han brukte her både enderim og språklige bilder.

 

Henrik Wergeland sin lillesøster Camilla Collett forelsket seg i Johan Sebastian Welhaven 24. januar 1830. Camilla og Johan Sebastian Welhaven var oppmerksomme på hverandre fra det øyeblikk de møttes. Kjærligheten gnistret  mellom dem. Johan Welhavens førsteinntrykk av Camilla har nedfelt seg i diktet "Soiree-billeder". Del to åpner slik:

Der kom en Stands i Soireen,

da Præstens Datter traadte ind,

og Sladren som gik om Theen,

blev stum ved hennes lette Trin.

Den fine Alf paa 16 Aar

var fostret i de grønne Dale,

og i vor vinterlige Dvale

vi studsede ved hennes Vaar.

 

Johan Sebastian Welhaven brukte en klassisistisk skrivestil og dyrket dette. Han likte dårlig at Wergeland skrev annerledes og ikke fulgte de klassisistiske reglene. Welhaven og Wergeland kranglet bestandig om dette og andre ting. Dette ble et stort problem for Camilla (i Fra Saga Til CD 9A står det at hun ville ha offret livet sitt for at de ”kranglefantene” skulle slutte å krangle).

 

Henrik Wergeland var romantiker med stor begeistring for alt det norske, med naturen som sentrum. Dette ser man gjerne i diktningen hans. Han var veldig opptatt av språket. Wergeland jobbet blant annet for å fornorske det norske språket som hadde mye dansk i seg. Mange norske ord som brukes den dag i dag var det Henrik Wergeland som lagde.

 

Henrik Wegeland var en opplysningens mann så vel som romantiker. Han brydde seg mye om de fattige, og lærte dem om hygiene og andre ting. Hans sosiale engasjement førte også til at han jobbet for at jødene skulle få lov å komme til Norge. Dette engasjementet kan man blant annet se i diktsamlingen Jøden. Seks år etter hans død ble jødeparagrafen opphevet.

 

Henrik Wergeland ble bare 37 år gammel (1808-45). Han rakk å gifte seg med Amalie Sofie Bekkevold, men ble etter noen år dødssyk fra lungebetennelse. De fikk ingen barn sammen. Det kom over 10 000 mennesker til begravelsen hans. På den tiden bodde det bare 30 000 mennesker i Kristiania. Dette sier ganske mye om hvilken ”folkets mann” han ble sett på som.