Den siste tida har fleire familiemiljøa stilt seg kritisk reklamens innhald og påverkning på barn. Spesielt definerer den reklameskapte ”idealmannen og idealkvinna” ungdoms identitet og sjølvbilde. Denne oppgaven handlar om reklame i samtida, og hvilken effekt det har på dagens samfunn. Eg skal ta for meg problemer med hvordan ”idealmannen og idealkvinna” blir brukt i reklame, og hvordan det påverkar oss, og på hvilken måte påverka den ørende bruken av kroppsfiksering i reklame samfunnet? Blir ungdommar påverka av denne reklamen, og på hvilken måte?

Reklame er ein form for massekommunikasjon. Reklamen sendes ut frå annonsørane og har forbrukarar som mottakarar. Reklamen er ein slik form for kommunikasjon kor mottakarleddet er de viktigaste. Alt dreier seg om å påverka mottakaren, få mottakaren til å handle på bestemte måtar, til nettopp å gå til innkjøp av de annonserte varane. Reklame har som regel eit mål om å selje noe. Enten eit produkt eller ein teneste. Gjennom årene har reklamen forandra seg. Reklamen har profesjonalisert seg, blant anna ved bruk av illustrasjonar. Bruken av virkemidlar som brukast har også forandra seg i årenes løp. Kva som er blikkfangande, interessevekkande, og kva som skapa behovet for dei aktuelle produktet. Bildar kommuniserer det ytre, de visar det som øye kan sjå. De forteller lite presist om grunnar og årsaker og andre meir abstrakte forhold. Derfor er bildar gjerne fantasi eignande, og økt bruk av illustrasjonar hører naturlig heime i ein reklameprofesjonalisering som legger vekt på mottakaren og mottakarens behov og ønskjer.

Det er ikkje lengar myndige mannsstemmer eller kvitkledde ekspertar som forklarer det stakkars uvitande publikummet hvordan det skal forholdet seg til nye produktar og kvifor de er så fantastiske. For at reklamen skal resultere i kjøp må den kontinuerlig fornye seg. Den har blitt meir aggressiv, både i innhald, utforming og hyppigheit. Fordi vi utsettes for reklame nesten kontinuerlig klarer vi å overse synlig reklame. Vi lar oss rett og slett ikkje bli påverka, fordi vi er bevisst på at det faktisk er noen som ønskjer å selje oss noko. Vi har lært oss å se på reklamen med et kynisk blikk. Derfor kan de klassiske reklamane med for eksempel en ekspert som siar at akkurat denne typen tannkrem er bra, eller at man poengterer effekten av det aktuelle produktet, ikkje har så stor effekt.

At reklamen reflekterer verdiane våre er naturleg, elles ville den ikkje treffet oss i det heile tatt. Like naturleg er det at reklamen skaper verdiar for oss. Dette er ein måte å selje på. Reklamen påverka oss, og reklamekvinnan og reklamemannen har satt ein standard for kvarandre om korleis vi bør være, også fysisk. Det fines fleire uerfarande personar på bloggsider som gir råd til folk som vil slanke seg. Man blir lett provosert når man vet at samtidig som 120 000 mennesker i Noreg lider av spiseforstyrrelser, derav 90 prosent kvinnar, bruker kleskjeden Hennes & Mauritz modeller som veier 25 prosent mindre enn den norske gjennomsnittskvinnen. Reklamen har skapt eit ideal som er så ettertrakta og uoppnåelig at folk blir sykje av det. Problemet er imidlertid at den mest effektive måten å selje ein leppestift på er å få kvinner til å føle seg ufullkommen utan, og litt betre med.

Når vi sjåar de katastrofale tallene for spiseforstyrrelser stillar eg meg sjølv dette spørsmålet: kva kan vi gjøre for å forhindre at unge jenter og gutter voksar opp med dårlig sjølvbilde? Er det noe å gjøre i det hele tatt? Svaret er ja. Vi må bli flinkare til å ta vare på kvarandre. I mange ungdomsgrupper er det vanlig med et kritiserande språk. Det meines ofte ikkje noe med det. Men for en person som allereie har dårlig sjølvbilde kan utgangen bli katastrofal. Det er normalt at mennesker er forskjellige. Og noe av dei viktigaste ligger i å lære barn og unge å respektere at det er ingenting som heiter vanlig og normalt når det gjeld kropp. Vi er alle forskjellige.

Det er oppsiktsvekkande å se hvordan reklamen påverkar folk. Reklamer påverkar tankegangen hos ungdommen og forandrar deres tankar om kropp og oppførsel. De som sender ut disse reklamane tenker bare på å selje varene sine, som er hovudmålet med reklame. Det de ikkje tenker på er at ungdommen får andre tankar frå reklamane enn bare å kjøpe produkta. Det er vist at fleir og fleir unge jenter og gutter utviklar en eller annen form for spiseforstyrrelser i løpet av tenåra. Det er påvist at spiseforstyrrelser er den største psykiske lidinga blant unge jenter mellom 13 og 25 år. Og som eg har snakket litt om overfor er reklamen (og andre medier) en stor årsak til denne lidinga. Spiseforstyrrelser handlar om å ha et forvrengt syn på egen kropp. Og stadig yngre barn og ungdom får et anstrenga forhold til sin egen kropp. I puberteten er kroppen i konstant forandring, og mye kan følast galt på en gang. Både jenter og guttar vil være perfekte. Jentene vil ha en velforma kropp som alle guttane liker, og guttane vil ha musklar.

Barn og unge har etter kvart blitt ein viktig målgruppe for markedsføringen. Samtidig får markedsføringen innpass på stadig nye arenaer; i barnehagen, på skolen, i idretten, mobiltelefonen, internett etc. Det samla kommersielle presset mot barn har aldri vært større ein i dag. Ein ny trend er at næringsdrivande i dag forsøker å skaffe seg kundar på eit tidligast mulig tidspunkt i livet.

Reklamen kan ha sine positive sider. Den skaper konkurranse mellom bedrifter som vidreførar utvikling av produktar og tjenestar etter kundanes behov. Dette går under kapitalismen og kapitalismen hjelpar utviklinga av teknologi og produktar. Dette fører til at bedrifter bruker meir pengar på vitenskapen slik at de kan utvikle produkt som er eigna etter kundanes behov. Dette er ein av grunnen at disse ”konkurransane” fåregår i dag

.

Om man skal skylde på reklamen eller ikkje, lar svert mange av dagens kvinnar måten de ser ut avgjøre om de skal tillate seg å være lykkelige eller ikkje. Saget av ”skjønnheitsfremmede” produktar viser at det ikkje bare er tenåringane som står for den store mengda produkt som blir kjøpt. Kravet om ungdommelig heit fører også til at stadig fleire legger seg under kniven for å fjerne sporane etter alderdommen. Men økningen i antallet plastiske operasjonar skyldes nokk ikkje bare drømmen om idealkvinna, men også ein betre økonomi. At økonomien vår er så god som den er gjør at vi har muligheita til å bruke pengane våre på skjønnheitsproduktar og klær. Når vi vet at vi har muligheit til å forandre på utseendet vårt er det kanskje lettare å ønske å gjøre nettopp det.

Kjønnheit er ein svært kraftig kontrast som både kan være belastande og frigjørande nå det gjelder reklame. På alle måtar er dens idealer og begrensninger ungåerlige, og påverkar oss hele tida i dagliglivet. eg trur vi, ved hjelp av lovgiving, kan sette begrensninger for reklame vi finner skadelig, og sette rammer for hvor vi vil ha reklame. Reklame har sine positive sider også. Den utviklar produktar og forbetrar dem. Når det gjelder barn er også holdningar viktig. Alle foreldre har en plikt til å lære opp barna sine til å bli bevisste forbrukarar og ha ei sunn skepsis til reklamens virkeligheit. Skolane har også et ansvar. De må sjølv si nei til sponsing og bedriftbesøk som bærer preg av direkte reklame frå bedriftas side. Voksane har ansvaret for å beskytte barna, lære de å takle problemer og å lære dem å være kritisk overfor mediaverdenen. Slik får vi håpe de går rusta ut i verden til å ta kloke og fornuftige val. Så kan jo eg sitte heime å håpe på at reklamebransjen har forandra seg til eg får barn og de voksar opp.

Kilder: eg brukte http://www.norsknettskole.no/fag/view.cgi?&link_id=0.1044.2779 som einaste nett Kilde. Og meir informasjon fikk eg frå den dagen vi gikk til ein vidaregåande skole fordi eg nemlig valte media og komuniksjon som går under det med reklame. Det var der eg fikk mest informasjon. Eg brukte litt samfunnsfag boka med det om et kapitalistisk samfunn. Noe av det eg har skrevet er ikkje sant eg måtte improvisere litt sida eg ikkje hadde med mye informasjon. Det med blogging fikk eg frå deg Erlend.