Idèstrømningene og nytenkningen som herjet i Europa mellom det 14. og 16. århundret kaller vi for Renessansen. Ordet ”renessanse” kommer av ordet "rinascita" som betyr gjenfødelse. Under denne perioden ble mange lærde interessert i oldtidens Roma sin ”klassiske” kunst og arkitektur. Under Middelalderen var det gud som hadde vært i sentrum, men nå begynte kunstnerne å fokusere på mennesket og det jordiske. Folket begynte å tenke selv og utforske verden.

 

Religion

Martin Luthers opprør mot den kristne kirke hadde størst religiøst fokus under renessansen. Opprøret hans splittet kirken i to deler, den protestantiske, med Luther i ledelsen og den katolske, med Paven i ledelsen. Som følge av denne splittelsen ble kirkens makt kraftig redusert. Boktrykkerkunsten var kanskje den oppfinnelsen som bidro mest til å spre renessansens ideer, men den var også veldig viktig for den protestantiske delen av kristendommen, fordi nå fikk man mulighet til å kopiere bøker kjappere og billigere, det var også billigere å oversette dem. Dette gjorde at flere kunne lese og forstå bibelen bedre og også sangene som man sang i kirken ble oversettet til morsmålet til folket.

 

Politikk

For den protestantiske kirke var ikke politisk makt så viktig som for den gamle kirken, dette førte til en stor endring innen det politiske. Folk begynte å miste troen på at kongen var sent av gud og at man derfor skulle adlyde alt han sa. Man begynte å hevde at en styresmakt måtte følge visse regler for å få lov til å styre. Den franske filosofen Montesquieu ga i 1748 ut boken Lovens Ånd. Her la han frem sitt kjente maktfordelingsprinsipp, hvor han mente at makten burde deles på tre maktorganer. Den lovgivende makt (kan sammenlignes med Norges storting), den utførende makt (den norske regjeringen) og den dømmende makt (domstolen). Disse tre organene måtte være helt adskilt for å hindre maktmisbruk.

 

Økonomi

Økonomien under renessansen var svært dårlig, i hvertfall for fleste parten av folket. Kongen og adelsmennene levde jo i sus og dus i sine flotte borger og slott. Det var jo dette klasseskille som førte til den Franske revolusjon (en stor forandring, både sosialt og politisk, i samfunnet over kort tid). Stender samfunnet preget mange land under renessansen. Det er et samfunn med klasseskille, hvor kongen er øverst så kommer kirken, så hæren og adelen og til slutt de som holder alt oppe, men også har det dårligst, folket. Kongen og adelen hadde det faktisk så bra at de kunne spise kaker hver dag. Her er et sitat fra dronning Marie Antoinette av Frankrike: ”Jeg skjønner ikke hvorfor bøndene klager sånn om mat. Hvis de ikke har brød hvorfor spiser de ikke kaker”.

 

Arkitektur

Rennesansens arkitekter var mye påvirket av oldtidens ideer. De studerte ruinene etter gamle Roma og utformet sine egne tegninger etter dem. De knyttet seg spesielt til enkle klassiske former som runde buer, høye søyler og kuppel tak. Det var veldig viktig for arkitektene at alle delene av en bygning var avbalansert helt mattematisk. De brydde seg ikke om store, vakre utsmykkinger, men ga bygningene regelmessige former og enkle symmetriske dekorasjoner.

 

Det var i handelsbyen Firenze at følelsen av tro og håp var størst. Her prøvde kunstnerne og arkitektene å bryte gamle lover og finne nye måter å bygge hus og kirker på. En av arkitektene som kanskje hadde størst betydning for renessansearkitekturen i Italia, var Leon Battista Alberti. Han designet blant annet fasaden til Firenze kirken Santa Maria Novella. Arkitekturen på denne fasaden viser renessansens interesse for matematikk og symmetri, og dens bruk av flerfarget marmor peker direkte tilbake på kulturarven fra det antikke Roma.

 

Det finnes mange andre kirker rundt om i Europa som også gjenspeiler renessansens interesser ovenfor geometriske figurer i fasaden. Renessansen har ikke hat så stor påvirkning på Norge og vi har ikke så mye å vise fram fra denne perioden, men også her i landet er det bevart flere kirker. Kirker i Norge som har trekk fra renessansen er for eksempel Rosenkrantztårnet i Bergen og Austrått i Ørland.

 

Michelangelo

Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni var en av renessansens multigenier. Akkurat som Da Vinci, var han en italiensk, maler, arkitekt, poet og ingeniør. Michelangelo ble født i Caprese nær Arezzo, Italia. Familien hans var av lavadel og hadde bodde i starten av hans liv i Firenze. Moren døde da han var seks år og da flyttet han til en steinhugger og hans kone i Settignano. Han gikk også i lære hos en humanist som lærte han å sette mennesket i sentrum istedenfor gud. Her ser man jo igjen at barndommen din er veldig viktig for hvordan du blir som voksen. Hvis man sammenligner med for eksempel artister og forfattere i nyere tid så skildrer de ofte barndommen sin i musikken eller litteraturen.

 

Kunst

I renessansen var det idealene fra antikken som gjaldt. Det var gresk og romersk arkitektur og kunst som inspirerte. Folk i renessansen likte kunsten i oldtiden så godt at de hadde lyst til å gjenskape den. Som vi har skrevet før betyr renessansen gjenfødelse. Kunstnerne ville gjengi virkeligheten så riktig som mulig, med perspektiv, lys og skygge, bevegelse og følelse. Kunstnerne ble mer og mer respektert, ikke bare som håndverkere, men også som teoretikere. Man begynte å betrakte dem som genier. I renessansen ble det lagt stor vekt på menneskekroppen som du kan se i bilde nedenfor.

 

Tiden før 1400 hadde kunsten i alle de europeiske landene utviklet seg nesten parallelt. Kunstnere fra Frankriket, Italia, Tyskland og Nederland arbeidet etter de samme retningslinjene. Det som skjer i renessansen er at kunstnerne får en ny iver og en eventyrlyst. De søker etter noe nytt og begynner å eksperimentere, noe som skaper overraskende virkninger.

 

Den nye renessansens kunst er en oppfattning av rom og lys, og dermed av en synlig gjengivelse av virkeligheten.

 

Leonardo da Vinci

Én person som er helt uunngåelig for denne perioden er Leonardo da Vinci. Han var kanskje et av de få mennesker man kan kalle et universalgeni. Han var maler, billedhogger, ingeniør, arkitekt, zoolog, anatom, geograf, geolog, astronom, paleontolog osv.

 

Leonardo da Vinci ble født 1452 i småbyen Vinci like ved Firenze. Da familien dro til Firenze i ca. 1466, ble han satte i lære hos maleren og billedhoggeren Andrea del Verrocchio. I 10 år var han maler i Firenze. I 1482 flyttet han til Milano, hvor han blant annet malte Nattverden. Han forlot byen i 1499 etter franskmennenes overfall av byen. Han bosatte seg igjen i Firenze, hvor han malte Mona Lisa.

 

Et av de mest påfallende trekkene ved Leonardo da Vincis kunst er den dype følelsen for menneskets skjønnhet. Kunsten var for ham både et psykologisk og vitenskapelig forskningsområde. Han dissekerte både mennesker og dyr. Og han illustrerte sine oppdagelser med tegninger av høyeste klasse. Ja, hans anatomiske tegninger er så gode at de nesten ikke overgås av moderne illustrasjoner. Han studerte og tegnet hvordan knoklene og leddene var bygd og fungerte. Han påviste f.eks. hvor like knokkelsystemene i et menneskebein og et hestebein var. På mange måter hjalp han til å styrke grunnlaget for seinere evolusjonsteorier.

 

Musikk

I Europeisk musikkhistorie regnes rennesansen fra første av halvdel 1400- tallet til begynnelsen av 1900- tallet. De trekkende som vanligvis forbindes med renessansen gjelder ikke for musikken. Mens renessansen innenfor litteratur og billedkunst ble utviklet i Italia, ble musikken for de fleste utviklet i Nord- Irland og Belgia. Musikken i renessansen er preget av klassiske idealer, som klarhet, balanse, velklang og uttrykksfullhet. I denne perioden fikk instrumentet en mer og mer selvstendig stilling og stilutvikling. De personene som var mest fremtredene her var den spanske orgelmesteren Antonio Cabezon og de engelske virginalistene William Byrd, John Bull og Orlando Gibbons. Renessanse musikken representerer en bevegelse som opprinnelig ikke hadde noen nær forbindelse med renessansen generelt.

 

I Europa på 1400- tallet var det tre nasjonale tendenser som dominerte:

1. Fransk musikk, preget av Hoff kultur.

2. Italiensk by preget musikk.

3. Engelsk folke preget stil.

Musikken i renessansen var dominert av kirken. Før i tiden måtte man skrive alt for hånd, men da Gutenberg fant opp boktrykker kunsten ble det mye lettere for komponistene. Nå kunne man få trykket opp så mange eksempler man ville, og komponistene kunne tjene penger på å selge notene.

 

Hvis man skulle høre på musikken måtte man enten gå i kirken eller spille selv. Man kunne gå og høre på konserter på fyrstepallasene, hvis man hadde avgang. Helt i starten la man mest vekt på vokalmusikk, men utover på 1500- tallet ble instrumentalmusikken lagt mer vekt på.

 

Musikken i Renessansen kan beskrives som polyfonisk, som betyr flerklang. Musikken før hadde inneholdt mye instrumenter og lite vokal, mens nå ble det mindre instrumenter og mer vokal. Musikken lød veldig hellig og hele stykke var som at gud var nær. I et musikk stykke var det flere mennesker som sang hver sin melodi, men hver stemme måtte passe til hverandre, noe som gjorde at stykkene ble svært komplekse og kunne kun være til lærde vokal musikere. Dette gjorde at det ble svært begrenset hvem som kunne lede an et slikt kor. På den tiden måtte man ha enorme midler, så de eneste som kunne lede et slikt kor var: Kirken, rike kjøpmenn og adelige.

 

Fellestrekk

Hovedfellestrekket for renessansen er nok at alle kunstnerne, arkitekturene og musikerne ble inspirert av oldtidens Roma. De begynte å sette mennesket i sentrum isteden for gud, som de hadde gjort tidligere. Men vi mener at arkitekturen og musikken under renessansen var kunst. Arkitekturen hadde jo vakre buer og enorme søyler, man måtte være en blandning av kunstner og arkitekt for å kunne formgi disse.

 

Noe som også var veldig spesielt for renessansen var at kunstnerne var multigenier, de drev med både arkitektur, musikk og kunst, og dette er nok en av grunnene for at det er mange likheter mellom disse tre ”grenene” under renessansen. Hvis du ser på bildet til høyre, David av Michelangelo, så er jo dette et fantastisk verk, og det er utrolig at et menneske kan både tegne fasaden til den kjente kirken Santa Maria Novella og hugge ut denne figuren for hånd. Han var også en fantastisk maler, hvis du ser på bildet nederst til venstre. Renessansens multigenier var fantastiske.