Retorikk er læren om talekunst, og har sitt utspring i antikken som var for over 2500 år siden. Men hvorfor er retorikken så relevant? Og hvorfor bruker vi den så mye som vi gjør i dag, eller gjør vi egentlig det? Er det egentlig noen vits i å studere retorikken i dag? Dette er spørsmål som jeg vil prøve å legge fram i denne teksten.

 

Kjente navn og historie
Det hele skal ha begynt i den greske byen Syrakus ved Sicillia ca år 460 før Kristus. Den kjente tyrannen Hieron, ble kastet etter et opprør og dette resulterte i en rekke rettssaker, særlig om krav på jorden hans. Nå oppstod det et akutt behov for å virke overbevisende og veltalende foran folkejuryen og gjøre seg aktivt med i forsamlingen. Dermed ble de første skriftene om effektiv talekunst skrevet ned som en rekke råd, regler og praktiske eksempler.

 

De første retorikerne var Protagoras og Gorgias, Begge to var såkalte sofister, dvs. greske vismenn, med høy utdannelse og gode evner i retorikk. Altså, kunsten i å overtale, eller overbevise noen ved hjelp av språket. Denne teknikken kaltes akkurat Sofisme, hvor Sofi betyr visdom.

 

Kjente navn som Platon og Aristoteles var også veldig sentrale i retorikkens oppstart. Platon ble for eksempel kjent for å ha satt en kraftig strek mellom såkalt falsk retorikk og ekte retorikk. Aristoteles som var lærlingen hans, framsatte en enda større skrift angående retorikk, som studeres faktisk enda den dag i dag.

 

Mye senere, på 1800-tallet ble retorikken oppfattet som ganske ”gammeldags” for folk flest, men så vokste interessen for dette opp igjen etter den andre verdenskrig. Visse deler av retorikken ble videreutviklet ved hjelp fra språkforskning eller såkalt lingvistikk.

 

Kjente navn som er relatert til retorikk i dag kan være Ernst Cassirer (Kjent tysk filosof av jødisk opprinnelse) og Georg Johannesen (norsk forfatter og professor i retorikk. )

 

Enkelt om retorikken

Retorikk er som sagt læren om talekunst, Den klassiske retorikken består av fem deler, som en må ta hensyn til for å få et bra resultat:

1. Inventio: Finne fram argumenter, gjøre arbeidet klart, kilder, perspektiv og riktig bruk av spørreord er viktige stikkord. Kanskje et notatark kan være greit å ha med?

2. Dispositio: Organisering av innhold, sortering, forsiktig layout, rekkefølge etc.

3. Elucutio: Her skjer selve formingen av teksten, leseren må forstå og godta måten du tenker på ut fra teksten, språket og stilen skal være bra. Her kan også de tre veiene til påvirkning benyttes.

4. Memoria: Lære talen utenat, slik at en kan ”prate uten manus”

5. Actio: Det er her de tre begrepene som er forklart under framkommer. Siste delen i en tekst til vurdering og ulike synspunkt.  

 

Ifølge retorikken er begrepene etos, patos og logos de tre veiene til påvirkning.

 

Etos som er det første, handler om troverdighet og personlighet, kan teksten stoles på? Er kildene troverdige?

 

Patos går mer på det emosjonelle, altså hvordan innholdet vekker følelser hos leseren, eller mottakeren, her kan vi bruke metaforer, overdrivelser, repetisjon eller ledende spørsmål på veien mot overtalelse. Såkalt ”skjult argumentasjon” virker også inn under patossiden i retorikk.

 

Logos er den siste av disse tre og spiller på det ”saklige” det logiske, faktiske forholdet. Såkalt ”åpen” argumentasjon. Argumentet må være relevant i forhold til saken og det må kunne bevises at det er sant. Det er viktig at en ikke bruker synspunkt og begrunner dem med egne personlige verdisyn. Det kan ofte resultere i at kun personene som deler samme verdisyn som deg blir de eneste personene som er enige i ditt synspunkt og dine meninger. Og når målet er å overtale den andre parten, kan resultatet ende oftere med tap.

 

Retorikkens relevans

Under hele middelalderen var retorikken basiskunnskap for studentene, i grunnutdanningen var den en av tre disipliner (eller fag), men etter hvert ble retorikken et slags ”stivt apparat” hvor det ble mer fokus på formen enn på selve innholdet. Derfor forekom begrepet ”tom retorikk”.

 

Årsakene til at retorikk har blitt mer og mer relevant de siste tiårene er mange, en av dem er for eksempel den teknologiske utviklingen.

 

Tiden vi lever i nå er stort sett preget av kommunikasjon og informasjon, og her er det viktig å mestre og forstå informasjonen som en hele tiden blir utsatt for. Retorikk er blitt et viktig hjelpemiddel her. For eksempel så har oppveksten av alle de nye mediene spilt en stor rolle for retorikkens relevans og bruk.

 

Retorikk har også blitt mer interessant, fordi mange mennesker opplever at å kjenne til historien bak retorikken og antikken, vil hjelpe oss i å forstå historiske tekster. Vi skjønner fort at så nysgjerrige som mennesket er i den tiden vi lever i nå, gjør det til en selvfølge at retorikken vil bli ett viktig hjelpemiddel å bruke i verk som har historisk preg over seg. Uten retorikken her, vil tekstene ikke kunne få den samme dype analysen og granskingen som den får med retorisk analyse.  

 

Retorikk er altså ikke så ”døende” lengre. I hvert fall ikke så ukjent for folk som den var før andre verdenskrig. Bare nå, de 10 siste årene, har det kommet en hel del av titler og verk som handler kun om retorikk. Leser jeg på Wikipedia ser jeg at det i hvert fall er 16 utgivelser, og dette er bare norske titler som I Retorikkens hage (av Øivind Andersen), Retorikk i vår tid (av Jens E. Kjeldsen, som for øvrig har skrevet flere bøker om retorikk.) Og Rettsretorikk (av Hans Petter Graver). Disse kan virke kjent for noen, men sikkert ukjent for andre, eller folk flest. Retorikk er faktisk blitt så relevant at det er egen linje ved universet i Oslo hvor en kan studere retorikk som fag.

 

Personlig så ser jeg hvordan vi har bruk for retorikken, når jeg kan retorikkens 5 trinn, så opplever jeg det som en fordel, når jeg ser folk holde foredrag og diskusjoner. Det hjelper meg til å forstå bedre hva personen som formidler budskapet vil. Og budskapet har en helt klart ”overtalende” effekt på meg. Mange politikere bruker retorikk i dag for å virke overtalende på folket.

 

Det blir stadig viktigere og viktigere å kunne snakke for seg. Vi har internett, mobiltelefoni, markedsføring, dokumentasjon og liknende, hvor både muntlige og skriftlige tekster står sentralt som aldri før.

 

Retorikkfaget kan brukes til nesten alt, enten du skal beskrive en tekst eller til å produsere den selv. Kanskje du bare skal skrive en bursdagsinvitasjon? Uansett så ser vi retorikkens relevans i nesten alt av de hverdagslige tingene. Det er derfor helt klart at det finnes ufattelig mange gode argumenter og påstander for hvorfor det bør brukes mer.

 

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Retorikk
http://www.apollon.uio.no/vis/art/2004/2/klassisk
http://www.aftenposten.no/forbruker/jobbogstudier/article2631116.ece
Norsk bok