Begrepet rettferdighet blir brukt i mange forskjellige sammenhenger. Jeg vil i denne oppgaven ta for meg betydningen av rettferdighet innen moral, rettssystem, religion og dagligtale.

 

Moralsk rettferdighet er rettferdighet i handlingene våre, at vi alle skal ha like muligheter i samfunnet. For eksempel på skolen må en lærer være moralsk rettferdig. Når læreren skal sette karakterer på en elev, må han eller hun klare å vurdere elevens karakterer ut ifra elevens faglige presentasjoner. Læreren må ikke vurdere ut i fra hvor godt han eller hun personlig liker eleven.

 

Når det gjelder rettferdighet innen rettssystemet mener vi i Norge at det er vi som har det rettferdig. Derfor kaller vi Norge en rettsstat. Blir du dømt for en kriminell handling i Norge blir du stilt for retten. Er det en straffesak har du krav på en advokat uten at det koster deg noe. Staten betaler advokaten din, og du kan velge hvilken du vil i hele landet. I retten blir du dømt av enten en uavhengig dommer eller jury som du kan selv få forklare deg for.

 

I andre land med andre rettssystemer er det helt motsatt. I land med diktatur med enevelde makt kan ofte diktatoren bestemme skjebnen på tiltalte uten påvirkning fra noen andre. I disse tilfellene blir ofte dommen påvirket av tiltaltes rase, religion, politisk overbevisning eller annen gruppering. For eksempel i Irak da Saddam Hussein hadde makten som diktator. Ved tiltale for en kriminell handling, kunne han strengt tatt bestemme hvilke konsekvenser tiltalte skulle få. Tiltalte kunne bli stilt for en korrupt domstol hvor en dommer ga en dom etter Husseins befaling. Sjiamuslimer og sunnimuslimer er to forskjellige syn på Islam. Saddam Hussein tilhørte selv sunnimuslimene. Sjiamuslimene kunne derfor risikere å bli dømt uten noen uavhengig domstol. Den kriminelle handlingen kunne for eksempel være politisk motstand, noe ingen diktatorer aksepterer.

 

Alle religioner mener selv at deres livssyn er rettferdig. Det som utgjør forskjellen er hvordan religionen definerer rettferdig. Et eksempel på dette er forskjellen på kristendommen og islam når det gjelder likestilling. Den moderne tolkningen av bibelen sier at vi skal ha likestilling i samfunnet vårt. Altså at menn og kvinner skal behandles likt i samfunnet. Som for eksempel at begge kjønn har rett på skole og utdanning, lik lønn ved likt arbeid og stemmerett. Derimot finnes det noen retninger innen islam der deres syn på rettferdighet er litt annerledes. For eksempel Taliban, en islamsk gruppe som holder til i fjellene i Afghanistan. Taliban har svært strenge regler og faktisk også et eget ”Talibanpoliti” som passer på at alle følger reglene. De mener at kvinner ikke skal gå på skole, ikke skal ha jobb og skal være hjemmeværende. Det man også ofte kjennetegner med Taliban er alle de påkledde kvinnene. Kvinnene skal ikke vise hud i offentlighet. De må altså dekke seg med klær som store kjoler og sjal over hodet og mye av fjeset. I denne kulturen blir altså mannen sett på som veldig overlegen ovenfor kvinnen.

 

Når begrepet ”rettferdighet” blir brukt i dagligtale er det som oftest der det er mest upresist. Det blir da brukt i sammenhenger som når en liten gutt en kveld sier til moren sin: ”Det er urettferdig at jeg må legge meg, jeg er jo ikke trøtt!”. Her blir det altså brukt som et mer upresist utrykk enn det jeg har tatt for meg ovenfor.

 

Til nå er det ingen i verden som har blitt enige om definisjonen på rettferdighet. Om det noen gang kommer til å bli en enighet, tror jeg heller ikke. Det finnes ikke en ting helle verden er enige om. Det nærmeste vi kommer rettferdighet mener jeg er slik vi har det i Norge. Jeg mener demokrati, et fungerende rettsystem, og likestilling er de viktigste faktorene innen et rettferdighet. Norge topper FNs HDI lister hvert år. Listene er en måling på levekårene i alle verdens land. Det vil si at befolkningen har den best levestandard, levealder, økonomi og utdanning. Om vi har det helt rettferdig er tvilsomt. Men at vi ligger blant de første i listen når det gjelder rettferdighet er mer sikkert!

 

 

Kilde:

- Aschehoug og Gyldendals store norske leiksikon

Kunnskapsforelaget Oslo.

 

- Jon Strindhaug og Petter Haagensen: Makt og menneske, geografi 10

2008 Cappelen Damns AS