Slik blir verden beskrevet i dag:

”To barn løper: Den ene fordi skolen er slutt, den andre for å ikke bli skutt. To barn smiler: Den ene fordi matteprøven gikk lett, den andre fordi den er mett. To barn gråter: Den ene fordi skrubbsåret blør, den andre fordi foreldrene dør. To barn i verden: Den ene er 10, den andre ble bare 9.”

Vi har samme sol, samme måne og lever på samme jord, men verden vår er delt i to. I dag er forskjellen mellom rik og fattig stor, ikke nok med det, men forskjellen øker! Hovedgrunnene for at det er blitt skille mellom rik og fattig er handel, internasjonal arbeidsfordeling og historien, koloniene og frigjøringen av koloniene.

Historien: problemet har oppstått gjennom mange hundre års historie, der det er de vestlige lands makt og erobring som har bestemt "spillereglene". Rundt 1950-1960 tallet trakk kolonimaktene seg ut av landene og de stod igjen med tomme statskasser. U-landene måtte låne fra andre land, private banker og etter hvert også verdensbanken. U-landene hadde mange verdifulle råvarer som kaffe, bomull, metaller osv. Dette skulle gi gode inntekter og sikre tilbakebetaling av lån. Men den gang ei. Råvareprisene synker, og u-landene får dermed mindre inntekter. Renteøkning gjør samtidig lånene mye større. Det oppstod gjeldskrise, kreditorene (de som ga lån) ble redd for at de ikke ville få tilbake pengene. De stilte harde krav til landene, det forårsaket at mange fattige land måtte kutte i offentlige utgifter. Med andre ord mindre til helse, utdanning, mat osv. Dette er en av hovedårsakene til at u-landene ikke kommer på rett spor. De pengene landet tjener må brukes på gjeldbetaling, istedenfor offentlige utgifter. Et fåtall av land ble lovet gjeldslette, men U-landene skylder fortsatt 2527 milliarder dollar.

Internasjonal arbeidsfordeling betyr i praksis at den ene delen av verden, u- landene, produserer råvarer som de selger billig til industri- og kolonimaktene. I-landene gjør råvarene om til ferdigvarer og selger det tilbake til u-landene for langt større verdi sum.

Et annet problem mange u-land har; er at offentlige stillinger blir missbrukt. Ofte går mange penger landet kunne brukt på utvikling, rett i lommen på en stor makt eller enkelt person i landet. Som for eksempel diktatorer.

Aids og HIV er blitt en svært utbredt sykdom, spesielt blant fattige. Det gjør at mange barn står igjen uten foreldre og uten omsorg.

Hvordan kan vi få vekk fattigdommen og forbedre verden?

- Punkt nr 1, mener jeg må bli å få slettet all gjeld for u-landene, slik at de kan begynne å utvikle landene sine og få ned fattigdommen.

- Punkt nr 2, vi snakker om globalisering, hvordan bedrifter og selskaper i økende grad driver sin virksomhet uhindret av landegrenser. Jeg mener vi bør la u-landene eie og drive produksjonen av råvarer. Det aller beste hadde jo vært vist de kunne foredlet råvarene og solgt ferdig produkter til i-landene.

- Punkt nr 3, vi tror ofte at vi har gjort en god gjerning når vi sender brukt varer til u-land. Men er det egentlig en god gjerning? La oss si du hadde 20 kr, du kunne velge mellom en brukt genser (importert) for 5kr og en genser laget i samme land for 10 kr. Når du ikke har stort med penger velger du selvfølgelig genseren for 5 kr. Det vil si at en systue som produserer genserne kanskje må legge ned for forlite inntekter. Som igjen vil si at enda flere blir arbeidsledig. Har vi da gjort en god gjerning?

- Punkt nr 4, som jeg nevnte tidligere blir ofte offentlige stillinger misbrukt, og penger som er ment for andre ting går rett i lommen på en stor makt, ledelse eller enkelt person. I-land gir ofte bistand og utviklings hjelp til u-landene, men det vi kanskje burde bli flinkere til er å følge opp å gå i detalj, at pengene faktisk går der de var ment. For det er faktisk litt av oppgaven når du er store bror. Å passe på at alt går rett for seg.

I september 2000 skrev verdens ledere under på Tusenårserklæringen, der de lovet å arbeide for å halvere verdens fattigdom. Men hvordan har det gått siden da? Kommer verden til å klare å nå målene innen 2015? Hvis disse målene blir gjennomført er verden et stort steg videre mot utkjemping av fattigdom.

Jeg kunne fortsatt og ramset opp utallige ting vi kunne gjort for våre med- mennesker og naboer. Men en ting er å si dem, en annen ting er å gjennom føre dem. Vi har ikke klart å ofre nok til våre medmennesker i frykt for at det går utover vår egen levestand. På godt norsk kalles det egoisme. Det er kanskje på tide å ligge egoet våres på hyllen å begynne tenkte mer på andre. Jeg sier ikke at vi aldri gir en hjelpende hånd, får det gjør vi, men kanskje vi skal gjøre det litt oftere?! Det er faktisk så utrolig mange mennesker som trenger hjelpen vår, men vi må være litt mer villig til å gi den.

Så i 2015 for vi håpe at alle barn på jorden får en rettferdig og omsorgsfull oppvekst. At de faktisk er velkommen til verden!