Oppgåve; Fortelje om hovudtrekka ved romantikken og framtredande personar og kvad ei stod for og ”den norske folkesjela”.

Romantikkens Hovudtrekk

I siste halvdel av 1700-talet var det ein epoke som heiter opplysningstida. Da var det fornufta og alt som var fornuftig og forstandig som var viktig. Men på 1800-tallet kom ein ny tid, romantikken, som forandra på alt dette. Kort kan vi si at romantikken legger vekt på fantasi, følelsar, natur og folkeliv. Også i diktinga i romantikken var følelsar, opplevingar og fantasi viktigare enn fornuft. Et dikt skulle ”vokse fram som ein blome”, ikkje bare lages etter et mønster. Diktaranes oppgåve i samfunnet var å være bindeledd mellom de to verdane i diktinga: Den materielle verden og den åndelige verden. Naturen ble held fram som noe flott, men samtidig skremmande. Det var i romantikken at Noreg kom fri frå Danmark, og i staden hamna under Sverige, men da med ein ny og egen grunnlov.

Oppbygginga Nasjonalt

Når Noreg skulle bygge ein nasjon igjen, kalde de det ”jakta på folkesjela”. For å bygge ein egen nasjon ville de få felles skriftspråk og språk, om det skulle fortsette å ha spor av dansk eller bli helt norsk igjen. De ville også få felles historie, ved hjelp av sagaene, og de ville ha felles litteratur, sagaer og folkedikting. De ville rett og slett bli norske igjen.

Romantikkens politiske bakgrunn

Frå 1450 til 1814 var Noreg i union med Danmark, og da vi endelig ”kom fri” tok Sverige over, og frå 1814 til 1818 var vi under dei, men denne gangen med egen grunnlov. De norske politikarane jobba for et sjølvstendig Noreg. De fikk støtte frå diktere og forfattarane, og til slutt hele befolkninga. Jakta på folkesjela kunne begynne.

Framtredande personar og kva de stod for

Henrik Wergeland (1808 – 1845)

Han var ein norsk forfattar, som både var romantikar og nasjonalromantikar. Hans far Nicolai deltok i riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814, og var opptatt av Noregs sak og de demokratiske ideane i Grunnloven. Både faren og Henrik jobba for Noreg sak. Han hadde tidlig lidenskapelig kjærleik til naturen, som seinare kom til å prege hans forfattarskap. Var romantisk anlagt og forelska seg stadig. Skrev kjærleiksdikt og brev. Forskjellig frå Welhaven hadde han stor fantasi, var impulsiv og spontant, og var ikkje så nøye med rim og rytme. Han kjempa for 17. mai feiringa. Var inspirert av ideane frå den franske revolusjon; fridom, likskap og brorskap. Han var med på å opprette det første folkebiblioteket i Noreg. Han kjempa for de svake, og at jødane skulle bli likeverdige, gjennom diktinga.

Camilla Collet (1813 – 1895)

Camilla Collett var ein norsk forfattar/dikter, og søstera til Henrik Wergeland. Hun var ingen romantisk dikter, men ein kvinnesakskvinne. Hennes forfattarskap var et resultat av det å være kvinne på 1800-tallet, og kanskje spesielt i ein periode som romantikken. Hun ville at kvinners følelsar skulle bli tatt på alvor i kjærleik og ekteskap. Camilla sate ord på makteslausheita og tomheita i ein vinnes liv, der følelsar og vilje ble oversett og krenka. Gjennom sitt liv og forfattarskap kjempa hun for ein kvinnes rett til et verdig liv. I sin ungdom forelska hun seg i Johan Sebastian Welhaven, og han forelska seg i henne, men på grunn av konfliktane mellom Henrik og Johan Sebastian giftet de seg ikkje. I staden fant Camilla seg ein annen mann, Peter Jonas Collett. De fikk fire soner, og hadde et lykkelig ekteskap. Men lykka ende brått, Peter Jonas døde tidlig, og Camilla satt igjen med fire barn og dårlig råd og ingen inntekt. Hun måtte derfor sende noen av barna bort. Men det var da hun begynte å skrive, og da gikk det betre. Hun skrev ”Amtmandens Døttre” som handla om tvangsekteskap. Hin var forut sin tid, og skrev Noregs første tendensroman.

Viktigaste verk av Camilla Collett:

”Amtmandens Døttre”

”I de lange netter” (sjølvbiografi)

”Frå de stummes leir” (kvinnesak)

Johan Sebastian Welhaven (1807 – 1873)

Han var ein norsk forfattar, som både var romantikar og nasjonalromantikar, akkurat som Wergeland. Han var som Wergeland, romantisk anlagt og elska naturen. Han var også begeistra for det nasjonale gjennombrotet som bidrog til at fleire menneskjer lærte folkediktinga å kjenne. Hans dikting skulle gjenspeile det harmoniske. Han var ikkje særlig impulsiv, og trengte tid for å bearbeide opplevingane sine før han skrev dei ned. Diktane hans er rene og regelmessige oppbygd. Mente at diktaren har ein spesiell evne til å få kontakt med det skjønne og gi det den riktige forma slik at andre skal kunne oppleve det same. Han mente også at diktaren skal skulle kunne gjenskape harmoni og følelsar i sjela, pluss at diktet skulle være harmonisk og klart, men buskape skulle ikkje kunne oversettes direkte. Welhavens dikt handla om romantiske tema som naturen, kunsten og kjærleik. ”Tilhørte Intelligenspartiet” som mente at kontakten med ein kulturnasjon som Danmark var nødvendig for Noreg. Vi måtte ta imot impulsar utanfrå og ”sette var norske stempel på dei”. Wergeland derimot var av motsatt oppfatning.

”Den norske folkesjela”

Noen av de tankane eg legger i begrepet ”den norske folkesjela” er vel det at det var veldig viktig for Noreg å finne folkesjela igjen, etter så mange år under Danmark og Sverige.

Nasjonaldagen

Den 17. mai er Noregs nasjonaldag. Den 17. mai 1814 markerer i norsk historie både uavhengigheitserklæringa og konstitusjonalismens seier. I 1380 ble Noreg og Danmark foreina under ein felles konge, og først ved freden i Kiel 14. januar 1814 ble det dansk-norske dobbeltmonarkiet sprengt, og Frederik VI av Danmark tvunge til å avstå Noreg til kongen av Sverige. Det hadde nok frå midten av 1700-tallet vært misnøye i Noreg over at landets interesser ble tilsidesett til fordel for Danmark. Frå norsk side ble det gjentatt gange reist krav om at landet måtte få sitt eiget universitet og sin egen bank, men først i 1811 ble universitetskravet utgjort. Bankkravet ble fortsatt avvist. Frå våren 1813 hadde Danmark-Noreg’s unge tronfølgjer, prins Christian Frederik, oppheldt seg i Noreg som statthaldar. Han stilte seg i spissen for ein sjølvstendigheitsreisning i Noreg. Når Christian Frederik reiste nordmennene til kamp for sjølvstendigheita, visste han også at han hadde støtte i store deler av folket. Christian Frederik klarte å samle nordmennene til kamp for sjølvstendigheita og saman med Riksforsamlinga organisere den nye statens styre i løpet av noen få hektiske ukar fram til 17. mai. Tross store ord frå norsk side, tross erklæringa «heller død end slavelenker», ble Noreg etter ein kort krig tvunge inn i ein union med Sverige. Men statsforma i Noreg var i hovudtrekkane slik den var fastlagt i 17. mai-grunnloven, og unionen med Sverige ble så laus at den ble opplausna i 1905 utan at den fikk alvorlige konsekvensar for noen av landa. Med god grunn kan 17. Mai 1814 betraktast som den store merkedagen i norsk historie.