Russekull anno 1964 og 2004:

 

 

Russens feiring før eksamen er sannsynligvis en tradisjon som skriver seg nøyaktig 101 år tilbake og det var ikke en feiring av seg selv og sin egen avsluttede skolegang. Russen i 1905 feiret et stortingsvedtak og dannelsen av en ny og selvstendig nasjon - og det var jo noe ganske annet enn det dagens russ feirer! Tall fra Sirus viser at gjennomsnitt konsumet for en russ er syv liter ren alkohol per år. Russ og rus har lenge vært en selvfølgelig blanding, men spørsmålet er hvor kraftig denne blandingen skal la seg være?

 

Jeg har intervjuet to personer som har til felles at de begge var russ, men hvor mye har de egentlig til felles med 30 års mellomrom?

 

” Øl i røsten, dugg i blikket”

 

Tone Weinstock, 48 år, var i 1976 Elverum VGS’s første russekull.

 

”Vi er ElViS’ første russ, skolens desiderte pluss! Øl i røsten, dugg i blikket, int’ligens det har vi ikke! Kossam, kossam kick, ikke få panikk! Vi er de beste!”

 

Ølet i røsten var i gjennomsnitt fire liter ren alkohol, noe som ikke overrasker Tone, hun husker godt den da populære ”Russedåpen”. Denne dåpen gikk ut på å drikke en blandet halvliter konjakk, øl og vin på styrten, for så å bli dyttet i en fontene. ”Alle spydde som rakker’n,” legger hun til med et mimrende smil.

 

Marianne Larsen, 20 år, var russ ved Malakoff VGS i fjor.

 

Hun var selv med på mosseknuta for russedåp, men den er noe mildere. For mosserussen går det bare ut på å ”svømme” tre runder i fontenen 1. mai. Men dette er bare et av få eksempler på en synkende råhet i russefeiringens vaner. Mosseruss av 2005 bestemte seg blant annet for å bruke Oslo-knutene. ”Mosseknutene var så kjedelige i år; det var ikke lov til å ha noen knuter om alkohol eller sex en gang!” 20-åringen synes ikke knutene på noen måte går for langt. ”Vi velger alle individuelt hvilke knuter vi vil ta – uten noen som helst form for press,” understreker hun.

 

Weinstock, på den annen side, er en av mange som mener dagens russ går til det ekstreme for å få knuter. I hennes øyne er det ikke morsomt lenger, bare et enormt press for å utmerke seg i knutetagning.

 

Marianne Larsen i rød heldrakt under Russedåpen i fjor

 

Russ i hundre – eller i flere tusen?

Noe intervjuobjektene er enige om, bortsett fra at deres egen russefeiring var uforglemmelig, er det sykelige pengeforbruket. Dette snakker de begge oppildnet om. Dagens russ bruker på det laveste 5 000 kroner i alt i løpet av russetiden, mange bruker ti ganger så mye. Marianne brente sine 20 000 på russebil, generelt russeutstyr, mat og drikke. Det var høyt over beregnet, tilstår hun, tross i at de fikk en god del sponset på bilen. 76-russen hadde ikke mye russeutstyr å bruke penger på, men Tone husker godt at hun brukte rundt 1000 kr på nytt, rødt og hvitt tøy, som på den tiden ble ansett som galskap av den tids eldre generasjon. Russebil ble lånt og russestokken, russelua og fløyta var ikke så dyre at det gjorde noe. Det at russebusser med svære anlegg blir brukt alt fra 80’000 – 800’000 på, er helt ute å kjøre, mener de begge. ”Ellers er det ikke til å sammenligne, med tanke på at pengeforbruket til dagens ungdom generelt sett er mye større enn for 30 år siden,” poengterer 48-åringen.

 

 

”Typiske” russejenter i 1960(t.v.) og i 2005 foran ”Årets russebuss 2005”(t.h.)

 

Eksamenene – en grusom oppvekkelse?

Marianne Larsen synes dagens russefeiring er helmaks : ”Vi får gjøre mer og har mindre hemninger”. Hun ser også på den lettere tilgjengeligheten på alkohol som positiv, men kan se seg enig i at det er en god del russ som feirer for hardt og drikker for mye. ”Det er disse som gjør at vi blir sett ned på for å gjøre ”dumme” ting,” mener hun, ” Det virker som om de glemmer at de har et liv etter russefeiringen også!”

 

Tone Weinstock unner dagens russ deres støtte fra familie og venner. På hennes tid var det nemlig ”teit” å være russ. Halvparten valgte derfor radikalt bort dette. Ellers er det uskyldigheten rundt russefeiringen og knutene hun savner i dag. ”Alle har det morsomst edru,” mener Tone, men i følge Marianne drikker ”alle”: ”Det kan vel ikke være noe morsomt å være kristenruss, vel?”. ”Kristenruss” er betegnelsen på russ som holder seg edru under hele feiringen. Disse får i dag en Imsdalkork i lua, men under Tones ”uskyldige” russefeiring ble avholdsrussen dyppet ti ganger i iskaldt vann og holdt under det i 20 sekunder den 10. gangen.

 

Russens feiring av seg selv er og blir et faktum da denne er lagt til tiden før eksamen. Tone Weinstock skulle helst sett til at feiringen ble lagt til sin rette tid etter eksamener: ”Jeg tror mange ødelegger avgangseksamenskarakteren med voldsom drikking og festing i tiden før eksamen.” Larsen synes det er god nok tid fra endt russetid til eksamenene; ”Russetiden ble jo tross alt forkortet med 1 hel uke for bare to år siden!”. Hun står også fast på at feiringen hadde mistet mye av sin karakter om den hadde blitt lagt ute i ferien. Hun finner det dessuten feil at yngre sniker seg med på russens feiring, og ikke minst at de strykende elevene blir russ, da dette strider helt imot det de egentlig feirer.

 

Rotfast russefeiring

Det at russefeiringen har gode røtter i Norge og god overlevelsesevne på egen hånd er det vel ingen tvil om. Selv om assosiasjonene til russen endrer seg med hvert tiår, er dette en feiring uten like med en lang tradisjon. De fleste fingre peker uten tvil i den retningen at russen har vært, er her og kommer til å bli!

 

  

 

Russekortet har endret seg gjennom tidene; Kort fra -35 til venstre, det originale russekortet og et eksempel på et av dagens egendesignede kort.