I årene etter at Saddam Hussein ble funnet i en jordkjeller utenfor byen Tikrit i Nord-Irak har det versert forskjellige rykter om hvor diktatoren befant seg i tiden før han ble tatt. At han var på flukt er nok misvisende i denne sammenheng. Mye kan sies om Saddam Hussein men noen tosk var han ikke.

En mann som i flere tiår holdt landet sitt i jerngrep og underveis utviklet en sykelig paranoia i forholdt til alt og alle hadde nok lagt planer om hvordan han skulle unnslippe drapsforsøk, attentater og et eventuelt angrep fra en fremmed makt. Og det er vel ingen grunn til å tro at han skulle dra tomhendt hvis noe skjedde.

De enorme verdiene som Saddam Hussein samlet sammen i løpet av sin hersketid er anslått til å ha en verdi mellom 30 og 40 milliarder dollar. Urovekkende store deler av disse milliardene forsvant under og rett etter innvasjonen. Saddam Hussein hadde flere billass med penger, containere med gull og kilovis (om ikke tonn) med edelstener. Hvorfor han da ikke kjøpte seg billett på første klasse til nesten hvor som helst i verden er ubegripelig.

Anholdelsen av Saddam Hussein virket litt for velregissert. Med noen få endringer kunne den vært gjort i Hollywood. Anholdelsen, rettssaken og den påfølgende dødsdommen virket som et godt forsøk på å få til en happy ending som Hollywood ofte serverer på slutten av sine filmer.

Det ble slått fast at det var den virkelige Saddam Hussein som ble fanget i Tikrit. DNA-prøvene som ble tatt av Saddam slo fast at det var den rikitge mannen som var tatt. Det er litt merkelig da at det tok under fire timer å fastslå dette. Et topp moderne laboratorium med all verdens tekniske hjelpemidler bruker minst 24 timer for å få en sikker DNA-sammenligning. Den amerikanske hæren klarte dette på mindre enn 4 timer i felten i en krigssone.