I denne artikkelen skal jeg sammenligne bokmål og nynorsk. Jeg skal drøfte om det nødvendig å ha sidemål og skrive litt om historien til bokmål og nynorsk.

Bokmål har sitt opphav i dansk, for hvis du ser nøye etter kan du se at dansk skriftspråk er veldig likt bokmål. Bokmål vart kalla riksmål eller ”den dannede daglig tale”, før den fikk navnet den har i dag. En av bokmålets forkjempere var Knud Knudsen, han gav bokmålet den oppdateringen den trengte – før det kunne bli det største skriftspråket i Norge. Rundt 87% av landets innbyggere bruker bokmålet som daglig tale, og også som skriftspråk. Det er kolossalt mye mer enn nynorsk, det er bare 11% på landsbasis som bruker det daglig.

I media er det og bokmål som regjerer, nesten alt som er i media er på bokmål. VG og dagbladet hadde en meningsmåling der 40% mente at de burde bruke mer plass i avisene for nynorsk, men det er fortsatt 99% bokmål i avisene. Selv den flinkeste journalist for ikke skrive på nynorsk i VG eller dagbladet, og mange av journalistene som er gode i nynorsk er tvunget til å skrive på bokmål. Men en nettavis har gjort en god jobb med å likestille bokmål og nynorsk, og den nettavisen er forskining.no! En annen god nettside er wikipedia.no, de har over 10 000 artikler på nynorsk. Men selvsagt har de mange flere på bokmål, de har 85 000 artikler på bokmål. Men dette er jo nesten selvsagt siden flertalet av norsk folk har bokmål som hovedmål. Bokmål hevder seg på listen til wikipedia selv om vi er en liten nasjon, vi er nr. 13 over største nett encyklopedier. Engelsk er den største med over 1 500 000 artikler, og tysk er nr. 2 med over 500 000 artikler.

Nynorsk har sitt opphav i dialekten til ”vanlige folk”. Ivar Aasen reiste land og strand for å samle inn biter av dialekter til et nytt skriftspråk. Han la grunnlaget for et norsk skriftspråk ved å sette sammen forskjellige dialekter, han tok det beste fra de og satte det sammen. Hans prinsipp var at skriftspråket skulle være et og ikke to, for det kunne sette et skille mellom Norges folk.

Nynorsk ble innført i 1907, selv om det var mye motstand ledet av den store Bjørnstjerne Bjørnsen. Det fins fortsatt en stor mengde av motstand, blant annet er mange imot tvunget sidemål. Unge Høyre mener at vi bør ha valgfritt sidemål, de mener at sidemålet kan svekke hovedmålet ved at elevene får mindre undervisning i hovedmålet. Noen av argumentene deres er: ”Det er bedre å lære et språk bra, enn to språk dårlig”. Men ingen ting tyder på at å ha sidemål svekker hovedmålet vårt, tvert imot det virker positivt og det hjelper på karakterene våre. Norge er ikke noe dårligere enn andre land i Europa når det gjelder lesing og skriving, hvorfor skal vi da slutte med sidemålet?

Det er over 500 000 som snakker nynorsk i Norge, og det minst like mange arbeidsplasser. Er det da lurt å kvitte seg med nynorsk? Det ville vært veldig dumt, da gir du deg selv et dårligere utgangspunkt, andre som har hatt sidemål vil ha en stor fordel. Med dagens konkurranse om arbeidsplasser er det nok lurt å skaffe seg så mye kompetanse du kan, derfor er det lurt å ha nynorsk som ”backup”. Det er også lurt å lære seg andre skriftspråk for å forstå folk som snakker og skriver nynorsk mye bedre. Et gammelt ordtak seier, ”Jo mer du lærer, jo smartere blir du”.

Det å brenne nynorsk ordlister, kalle nynorsk spynorsk er rett og slett bortkasta tid. Nynorsk hjelper deg i arbeidslivet, fritida og gir deg mye kunnskap.

Jeg har og vært skeptisk til nynorsk, men jeg har nå innsett at nynorsk er en fordel som er god å ha. Vil ikke du være et bedre alternativ enn andre søkere til en god jobb(?), kanskje kan nynorsk avgjøre det. Din manglede kunnskap innen nynorsk kan kanskje føre til at du blir en dårligere kandidat til mange jobber, vil du virkelig la det skje? Tenk deg om, er nynorsk virkelig så vanskelig?

Nynorsk er mitt hovedmål, men det har det ikke alltid vært. Jeg hadde bokmål i to år, så preget av bokmål sitter fortsatt. Men jeg er skeptisk til nynorsk, den er faktisk veldig vanskelig å lære hvis du har hatt bokmål lenge. Jeg hadde store problemer da jeg starta på en nynorsk skole, men det var heldigvis overkommelig. Men det tok en lang og hard prosess før eg kom på nivå med de andre i klassen min. Min mening er at vi burde få bestemme selv hva vi skal ha til hovedmål og sidemål.

Et av hovedargumentene for Unge Høyre er: ”Men det er så kjedelig”. Skal vi virkelig kvitte oss med sidemål bare fordi det er kjedelig? Og hvorfor skal vi kvitte oss med sidemålet? Hvorfor ikke kvitte oss med matte og KRL? Dere kan virkelig ikke få i gang en debatt om sidemål når argumentene deres er så barnslige.

Jeg hadde valgt å ha sidemål hvis jeg kunne velge, og det er ikke fordi jeg er god i det. Tvert i mot jeg har hatt store problemer med både bokmål og nynorsk. Både bokmål og nynorsk er sterke språk, og språk kan være et farlig våpen. Hitler brukte språket til å overtale folket sitt til å bli fører, og det kan faktisk skje igjen. Men skriftspråk er også utrolig viktig, tror du vi hadde hatt bibelen fortsatt uten skriftspråk?

Tenk om vi ikke hadde hatt skriftspråk, da kunne vi ikke ha aviser, blader eller tidsskrifter. Og det hadde blitt veldig vanskelig på TV og, ingen manus og alt måtte bli lært muntlig fra person til person. Verden er i fare uten språk, hvis vi ikke hadde hatt språk ville alt vært mye vanskeligere. Min mening er at alt språk er bra, jo mer du lærer jo bedre utgangspunkt har du. Både bokmål og nynorsk har vært igjennom en lang prosess og har brukervennlige og moderne språk.