Det er full debatt om kriterier i den norske skolen, spesielt om karakterene. Noen rekker opp hånden i timen. De har noe de vil si, og de har også noe de skulle ha sagt. De andre sitter med hodet klint opp i pc-skjermen med en bestemt blikk. Noen av disse igjen stirrer ut i luften, og håper på at skoletimen er nær slutten. Hvorfor følger de ikke med? Hvorfor rekker de ikke opp hånden? Det er noen som gjør det. Det er noen som rekker opp hånden. Hva hindrer resten av elevene i å gjøre en innsats i timen? Er det fordi de ikke kan svaret? Da er det jo bare å føre blikket vekk fra skjermen, og følge med i timen. Er det fordi de er sjenerte? Dette er en fullt forståelig grunn, om man faktisk ikke tør. Men jeg tviler på at alle inaktive elever er sjenerte. Så hva er da grunnen? Kanskje det er fordi karakterdebatten i Norge har bestemt at innsatsen i timene ikke skal telle. Hva gidder vel elevene å være aktive for da? Pensumet er det bare å lese seg til uansett. Kanskje det ikke bør telle likevel? Skal innsatsen i timen telle for standpunktkarakteren, eller ikke?

Meninger om karakterer og kriterier i karakterdebatten er det full fart i. Debatter på nettet diskuterer sterkt om det skal legges vekt på aktiviteten i timen. Stortinget har ikke vedtatt endring av regelverket ennå, men regelverket har blitt betydelig klarere.

Tidligere var innsatsen i timen det viktigste kriteriet i skolen når en karakter skulle settes. I dag er det mange som mener at man ikke bør vektlegge noe slikt. En kvinnelig politiker fra Frp forteller at om innsatsen i timen skal telle, så blir karaktersettingen subjektiv. Mange er enige i påstanden hennes, og sier at vurderingen vil da helle mot individuell. Det er også gjort klart at fravær, forutsetninger fra elevene, adferd og orden, ikke skal ha noe å si for vurderingen i de forskjellige fagene.

Få håndsopprekninger fører til liten motivasjon i timene. I følge det nye, foreslåtte regelverket, oppfordres det så å si til å sitte på Facebook i timen. Teoretisk sett kan elevene sitte klistret foran pc-skjermen hele skoledagen, uten at det skal ha noen som helst form for negativ innvirkning for standpunktskarakterene de får utdelt i slutten av hvert semester. De få elevene som faktisk gir en innsats, blir ikke honorert på noen måte. I følge en skoleelev blir resultatet av ”kun vurderinger som teller” at elevene blir umotiverte, følger ikke med i timene og jobber dårligere med fagene. De bør ha noe og strekke seg til. Premierte handlinger har alltid hatt en god innvirkning. Tenk deg små barn som ikke vil spise opp maten sin. Hvis foreldrene frister med dessert etter maten, spiser de små barna opp med en gang. Med en gang uten å nøle. Selv om vi kommer godt ut av å følge med i timen, trass i at vi ikke blir premiert, så er det lite motiverende. Mange velger da å gjøre andre ting. Det samme er det med de små barna. Selv om de har godt av å spise, så gidder de kanskje ikke å spise om de ikke blir premiert for det etterpå.

Elever er selvstendige nok til å disponere og velge dette selv, sies det. Likevel er det synlig at elevene følger mindre med. Jeg har snakket med flere elever om dette. Alle kommer med like svar; ”jeg merker at jeg gjør ganske lite i timene. På slutten av skoleåret setter jeg meg ned for å pugge, og for å innhente pensum fra semesteret. Jeg kommer ut av dette med relativt gode karakterer.” Selv, merker jeg at det går litt ut på det samme. I og med at det vi gjør i timen ikke teller, så blir det til at vi --unnskyld uttrykket-- gir faen det meste av semesteret, og setter all innsats til siste delen av skoleåret. Det kan være ganske slitsomt i lengden, og flere mener at de blir satt for lite pris på i timen. En annen elev ved navn Olav skriver følgende: ”Jeg hører at innsats ikke teller. Det betyr at jeg kan se på film i timene, og på prøvene er jo alle hjelpemidler tillat. Det betyr at jeg kan lese meg til pensum der og da.” Mange av de andre debattantene på debattsentralen mener det samme som Olav. Og skoledagene blir meget behagelige når elevene ikke trenger å late som de følger med en gang.

Andre foreslår en mellomting: Aktiv deltagelse skal premieres, mens passivhet ikke skal straffes.

Selv mener jeg at den foreslåtte mellomtingen bør vurderes. De som følger med aktivt i timene, og rekker opp hånden for å vise kompetanse, bør så absolutt bli premiert. De legger gode grunnlag for seg selv, og får stor motivasjon til å gjøre det, om de blir premiert. Likevel bør ikke de som er passive, bli straffet for det. Det er et selvstendig valg om man vil rekke opp hånden eller ikke. Jeg er i mot et regelverk som tilsier at det ikke vil ha noe å si om man rekker opp hånden i timen eller ikke, for det har det!