Hinduismen

 

Skapelsen

I hinduismen finnes det bare en skaper, det er Brahman. Han har skapt hele universet og er skaperen i verden. Brahman er en slags ”overgud” som ingen ser, men som bare er der som en kraft. Han viser seg bare gjennom andre guder, blant dem er Brahma som er skaperen, Shiva som er ødeleggeren og Vishnu som er beskytteren.

 

For hinduistene er ikke spørsmålet om hvordan verden ble skapt viktigst, men det er hvordan hinduistene lever det livet de lever på jorden. Verden og universet ble en gang skapt av Brahman, ingen vet hvordan. Hinduene lever i en livssyklus, det vil si at sjelen til en hver troende hindu blir gjenfødt og går i en slags livssirkel, hinduene kaller dette samsara. Målet til en hindu er å bli ”befridd” fra gjenfødelsens kretsløp, og ikke vende tilbake til jorden. De vil bli ett med det guddommelige. Denne ”befrielsen” kalles moksha.

 

I motsetning til den vitenskaplige tankegangen om at når man dør så er man borte for godt, har hinduistene nesten et evig liv siden sjelen deres lever videre helt til den blir gjenforent med gudene, og når sitt mål, altså moksha. Dette er noe lignede nirvana i Buddhismen, bare at i moksha blir man et med det guddomlige og i buddismen blir man en Buddha, Buddha er ingen gud, men en tilstand.

 

En annen ting jeg kan ta med er at i hinduismen får man mange flere ”forsøk” for å nå målet sitt. I kristendommen får man bare en sjanse og hvis man ikke greier den ender man i helvete i stedet for himmelen. I Buddismen derimot, blir man gjenfødt, her snakker man om de tre verdener. Dyreverden, menneskeverden og himmelske gudeverdener. Noen er på vei opp, og noen er på vei ned, og noen blir der de er. De buddhister som har greid å bli Buddha ender opp i nirvana. Det gjør også de som har ”fullført” den åttedelte veien til frelse. Det er åtte livsoppgaver Buddhister skal leve opp til. Hinduistene har også noe som ligner på den åttedelte veien til Buddhistene. Hinduismen har fire veier som de kan følge for å nå moksha, de kan velge hvilke vei som passer dem best i motsetning til buddhismen. Det er disse ”oppgavene” som bestemmer karmaen din. Du kan bestemme om du vil nå moksha ved yoga, gode gjerninger(uten og tenke på belønning til deg selv), studier og lærdom eller bønn og tilbedelse.

 

Det kan virke som det er lettere å nå målet sitt i hinduismen enn i buddhismen siden i buddhismen må man følge åtte veier, men i hinduismen kan man velge mellom fire. Det kan føre til at flere når målet sitt i hinduismen, siden man kan velge det man føler seg mest komfortabel med. Hvis du liker å be bønner og tilbed din gud, er bønn og tilbedelsesvei det beste å velge og hvis du liker yoga er det den best. Men det kommer jo helt an på hvordan du gjør det innen den ”veien” du har valgt.       

 

Alle disse tre religioner har det samme prinsippet. Hvis man er god og snill mens man lever, venter noe godt etter man døden. Men hvis man ikke er snill og grei, kommer det til å skje noe dårlig. Hvis man har vært et anstendig menneske i hinduismen og har fått god karma blir man gjenfødt som noe bra, men hvis du har dårlig karma blir du født som noe dårlig, kanskje som et insekt eller noe annet som ikke er så stas. I kristendommen er det Gud som dømmer om du har levd bra, men i hinduismen som har mange tusen guder, er det handlingene dine som bestemmer din skjebne, handlingene dine er ingen spesiell de bare er der og blir enten sett på god karma eller dårlig. Den vitenskaplige teorien mener at sjeler ikke kan bli gjenfødt, og at det ikke finnes noen himmel eller helvete. Er man død så er man død. Men igjen så er det forskjellig hva hvert individ tror på. Det finnes mange kristne som ikke tror at verden ble til av gud, og at ikke Adam og Eva var de første menneskene på jorden. Forskere har også forskjellig syn på hvordan the big bang oppsto, og forskjellige meninger om spørsmålet ”fantes noe liv før big bang?”

 

Gud 

I hinduismen finnes det flere tusen guder, hver gud representerer en ting. Det er for eksempel en gud for kultur og musikk, skjønnhet og lykke, det finnes en solgud og en månegud, det finnes både guder som beskytter og guder som ødelegger.

 

Brahman er hovedguden. Han er en kraft som finnes overalt og i alt. Han viser seg i tre guder, Shiva, Brahma og Vishnu. Hver av disse har forskjellige ”oppgaver” og evner slik som alle gudene i hinduismen. Vishnu er universets beskytter og verdens opprettholder, han passer på den kosmiske orden. Det vil si det er han som har orden på all orden i verden. Vihsnu har en evne som innehar at han kan stige ned til jorden i forskjellige skikkelser, i hinduismen kalles en slik nedstigning avatara. Den mest kjente nedstingningen Vishnu har gjort er da han viste seg som Krishna og Rama. Begge disse er senere blitt sett på som guder. De ble guder fordi begge bekjempet onde demoner som truet verden.

 

Shiva er ødeleggeren, han ødelegger alt ondt som truer verden. Han kan fremstilles som både kvinne og mann. Konen hans er Parvati som er gudinnen for styrke og kraft. Hun kan også bli fremstilt som ond(Kali) eller kriger(Durga). Parvati, Kali og Druha er tre veldig populære kvinneguder i hindusimen og blir tilbedt av mange sammen med Saraswati og Lakshmi.

 

Brahma er skaperen. Det vil si at det er han som skaper alt levende. Han skapte også universet og verden. Han er også visdommens gud. Brahma blir avbildet med fire hoder som viser at han hersker over de fire himmelretningene, og at han har oversikt over alt levende som han skaper.

 

Hinduistene har ofte sin egen husgud. Det blir vanskelig for en hindu å tilbe alle de tusen gudene og gudinnene som finnes, derfor har familien sin egen gud. Denne guden kan familien ha hatt i en årrekke, som en slags tradisjon. Det som er spesielt med gudene i hinduismen er at hver enkelt representerer forskjellige ting. I kristendommen for eksempel er det en gud som de kristne ber til om de enten skal gjøre det bra på jobben eller om de ber om å få et barn. Hinduismen har guder for nesten hver alt i hverdagen og livet. De fleste har en hovedgud som de ser på som Brahman. De aller fleste har Vishnu eller Shiva som en slik hovedgud. Hvis man har Vishnu som sin øverste gud, blir kan kaldt vishnuitter og hvis man har Shiva som sin øverste gud blir kan kaldt shivaitter. Vishnuitter utgjør ca.70 % av alle hinduer.

 

I hinduismen er dyrkelsen av gud som en mor unik. Man kan ha sin øverste gud som en kvinne og det er det ikke mange andre religioner som har eller kan. I dag er hinduenes dyrkelse av en kvinnelig gud veldig populært. De aller mest populære gudene er da Lakshmi, Durga, Kali og Saraswati. Andre religioner som Islam kunne aldri tenke seg å ha en kvinne som sin øverste gud. Det kunne heller ikke en katolsk prest. Disse har alt for dårlig kvinnesyn til at det kunne vært mulig. I hinduismen har kvinnene mye mer rettigheter en i disse to religionene jeg nevnte, mye fordi hinduistene har kvinnelige guder som er like viktige som de mannlige. Shiva kan for eksempel fremstilles som mann eller kvinne. Hadde det vært en kvinnegud i Islam i dag, ville nok denne guden gjort det mulig for kvinner å slippe å gå med burka og annet som kvinnene må dekke seg til med. De kunne også fått de samme rettighetene som mennene i Islam har. Hadde dette skjedd, ville nok hele verden sett annerledes ut. Likestillingen mellom kvinner og menn ville skapt en revolusjon. Da måtte alle mennene som tidligere ikke gav kvinner noen rettigheter gjøre opp for seg. De kan jo ikke ta seg dårlig ut foran sin egen kvinnelige gud.

 

Den vitenskaplige tenkingen

Folk som ikke tror på at det var noen Gud som skapte universet, kalles realister eller verdslige humanister. De tror på vitenskapen og hva forskere kommer frem til. Hvis du spør en realist hvordan han tror verden ble til, ville han svare ”The Big Bang”. Dette oppsto i en gigantisk eksplosjon for ca. 13,5 milliarder år siden. I begynnelsen var universet konsentrert innenfor et lite område, men det har stadig vært i utvidelse og har i dag en så stor utstrekning at vi ikke vet hvor stort det er.

 

The Big Bang er en teori innen kosmologien som er studier og teorier om universet i sin helhet. Teorien tar for seg Edwin Hubbles observasjoner om at alle galakser beveger seg fra hverandre, og Albert Einsteins relativitetsteori om hvordan ting beveger seg i forhold til hverandre. Teorien sier at universet startet i en eksplosjon med masse energi og varme som etter eksplosjonen kjøltes ned fordi universet som ble skapt begynte å utvide seg. Det viktigste grunnlaget for Big Bang teorien er bakgrunnstrålingen. Bakgrunnstrålingens kosmologi er at når universet utvider seg, synker temperaturen. Når vi går tilbake i tid, vil temperaturen øke og like før ”Big Bang” var temperaturen ufattelig høy, det tyder på at det kan ha vært en diger eksplosjon. Jo mer tiden gikk, jo kaldere ble det. Dette kan tyde på at universet begynte å bli større, alt var nå ikke samlet på et sted, men derimot fordelt. Edwin Hubble mente at hele universet utvidet seg ved å måle at alle galaksene beveget seg fra hverandre. Hvis vi her også går tilbake i tid, vil vi kunne se at alle galaksene kom fra samme punkt der tettheten var stor.

 

Det forskes enda på hvordan universet ble skapt og om virkelig alt liv startet med ”The Big Bang”. Bedre teknologi gjør det mulig å se galakser som er opptil 14 milliarder lysår unna. Det er en gigantisk kosmisk linse gjør det så vidt mulig for verdens største teleskoper å skimte de fjerneste galaksene. Ved for eksempel å se en galakse som ligger 14 milliarder lysår unna ville vi samtidig se tilbake i tid. Hvis vi skulle skrevet det som tid ville det blitt 780 millioner år før ”Big Bang”, vi hadde altså sett hvordan den galaksen så ut på det tidspunktet. Det gir oss masse informasjon om galaksene på den tiden og om hvordan det universet vi lever i har utviklet seg. Finner man en gang ut hvordan universet ble til vil det antakelig være det største som kunne skje astronomi noen gang. Da ville alle spørsmålene folk har stilt gjennom tiden, endelig fått et svar. Til neste år vil ESA(European Space Agency) skyte opp et romobservatorium som skal studere utstrålingen fra selve universets tilblivelse, dette kan gi menneskeheten mange nye svar på spørsmål om universet.

 

Dette er sammenlignet med kristendommens skapelsesteori mer sannsynlig. ”Gud” kunne ikke skapt en verden på 7 dager. Ca. 100 millioner år tok det før den første stjernen ble tent, og da er det umulig at ”Gud” skapte lyset på en dag. Dette er bare ett av mange eksempler som viser hvor lett det er å skrive at en Gud skapte verden på 7dager. Men Gud er vel veldig flink, og får sikkert til alt som er mulig å få til.      

 

Finnes det en Gud i vitenskapen?

I Hinduismen tilber menneskene guder, de er de allmektige som alle ser opp til. Det er de som beskytter, hjelper og straffer. Hvem gjør dette innefor vitenskapens teori? Hvem beskytter, hjelper og straffer her?

Jeg synes det blir feil å skrive at det finnes en Gud innenfor den vitenskaplige tankegangen, men at det er mer en kraft som ligger i naturen. Hvis man vil kalle den en Gud er det greit. Hvis det skjer noe bra som for eksempel hvis du vinner en skihoppkonkurranse vil kanskje kristne si: ”Du var heldig som hadde Gud med deg i dag!” mens en verdslig humansist ville sagt: ”Du var god i dag, og utnyttet vinden bra!”. Her ser vi at det er to helt forskjellige måter å tolke akkurat den samme situasjonen på. I den ene er det gud som er delaktig, i den andre er det naturen. Naturen er vel det som ligner mest på en ”Gud” for realistene, det er naturen som straffer og belønner. Måten naturen straffer og belønner på, har ikke sammenheng med hvordan din oppførsel er, sammenlignet med hinduismen. Naturen gjør hva den vil og tar ikke hensyn til om du har vært godt eller slem. Naturen setter ikke mennesker i noen særstilling, de er like mye verdt som alt annet levende på jorden.

 

Hvis det skjer en naturkatastrofe som tar livet av mange mennesker er det ikke noen Gud som har gjort dette, men naturkreftene som har slått til. Menneskene kan ikke gjøre noe med at det blir vinter og sommer. Slik er det bare, men menneskene kan gjøre naturkreftene mye farligere ved å forurense, drive rovdrift på naturresurser, ikke ta hensyn til balansen i naturen eller ivareta biologisk mangfold. På denne måten reagerer naturen med å gi ekstremvær tilbake, som ekstra sterke orkaner, enda kaldere vintre og enda varmere sommer. Arter blir utryddet, avskogning fører til forørkning og klimaforandringer. Det er dette som skjer nå siden vi ikke behandler naturen bra. Etisk handling innenfor den naturvitenskapelige forståelse er med andre ord å ta hensyn til naturen. Hinduene har også respekt for alt levende. Mange er vegetarianere fordi de mener det er galt å drepe dyr for å spise dem. Som andre troende mennesker er også bønn og tilbedelse viktig for å være en god troende til forskjell fra mennesker med et naturvitenskaplig livsholdning.

 

Kilder:

Hva vet vi om hinduismen, Damm & Søn. 1995

http://www.daria.no/skole/?tekst=2031

http://www2.hit.no/efl/krel/biskauena/hitbhagavadgita.htm

www.hf.uio.no/ikos/ariadne/Religionshistorie/ Trad/Hinduisme/hindugud.htm

http://www.alt.hist.no/~oddrunh/Sporsmal&svar/svar1.htm

Kristin Bugge