Skilsmisse betyr at ekteskapet blir oppløst. Som oftest skjer dette etter en separasjon. Etter å ha vert separert i et år kan hver av partene i et ekteskap kreve skilsmisse (de behøver ikke å være enige). Dersom kun den ene parten ønsker skilsmisse, har han/hun krav på det.

Det er også mulig å skille seg etter å ha bodd atskilt i mer enn 2 år, uten å ha flyttet sammen igjen, eller ved dom, da den ene parten har gjort noe ulovelig mot den andre parten.

Hver år gifter 22 000 par seg i Norge, omtrent 11 000 av disse ender i skilsmisse. I 56% av bruddene er det barn under 18år involvert. Omkring 9000 barn blir berørt av skilsmisse hvert år. Hvordan opplever disse barna det? Og hvilke konsekvenser kan en eventuell skilsmisse ha?

Barn i skilsmisse

Flere og flere barn blir berørt av skilsmisse eller samlivsbrudd. Dette skyldes nok at flere og flere velger å skille seg, noe som antagelig kommer av at det er blitt vanligere å skille seg og flere velger dette istedenfor å leve ulykkelig.

På tabellen på neste side ser vi hvordan antallet barn som er berørt av skilsmisse fra 1971 til 1999 har forandret seg. Som du ser har antallet barn berørt av skilsmisse sunket noe fra 1994, men det betyr ikke at færre barn opplever at foreldrene skiller lag. Det kan ha noe å gjøre med at flere foreldre velger å leve som samboere, og da blir de ikke tatt med i statistikken.

Hvordan opplever et barn en skilsmisse?

De aller fleste barn opplever en skilsmisse som traumatisk. Likevel opplever alle den forskjellig. Noen opplever den som en lettelse, andre som om de aldri kan bli lykkelig mer. Hvordan et barn opplever en skilsmisse kommer an på flere forhold:

- Det første er hvordan foreldrene ser på den. Hvis foreldrene ser på skilsmissen som det at barnet mister den ene forelderen, så blir det slik for barnet. Ser de på den som en omorganisering av hverdagen, blir skilsmissen en omorganisering for barnet også. Foreldrene må prøve å tenke positivt om skilsmissen og fortelle barnet om de positive sidene.

 - Det andre er hvilken alder barnet befinner seg i. En 13åring forstår mer enn hva en 1 åring gjør. Det viser seg at barn i 9-12 års alderen er de som mestrer en skilsmisse best. De forstår ikke så mye at de vet om mamma eller pappa har vært utro eller slått den andre, men de forstår at mamma og pappa ikke lenger er glad i hverandre og at det ikke er deres feil.

- Det tredje er barnets personlighet. Noen barn er bedre til å takle forandringer og tilpasser seg lettere det nye familielivet.

De voksnes krangling går utover barna.

De aller fleste skiller seg fordi de ikke klarer å samarbeide og ikke trives sammen. Da må man passe seg så ikke krangling blir et problem for barnet. Når man krangler er det lett å miste kontrollen og si noe stygt om den andre parten foran barnet, eller i verste fall bruke barnet som våpen. Dette er svært uheldig og må på det sterkeste unngås. Det kan gjøre at barnet føler seg tvunget til å ta del i konflikten, enten som megler eller som støtte til den av foreldrene hun/han føler trenger støtte. Dette kan føre til psykiske problemer i ettertid.

Mange barn sliter i ettertid etter en skilsmisse. De kan få tilpassnings problemer og adferdsvansker. Mesteparten av disse problemene hos skilsmissebarn skyldes krangling under skilsmissen. Foreldrene har kranglet så bustene føyk og glemmer å verne barnet.De sier stygge ting om hverandre foran barnet og bruker barnet som et våpen.

I en slik situasjon kan barn reagere forkjellig, for eksempel ved at de prøver å megle, gjør seg selv til syndebukk, isolerer seg eller styrer unna konfliktene. Det er i slike situasjoner at traumene oppstår. Barn kan låse seg fast i en eller flere av reaksjonsmåtene og trenger da hjelp til å komme ut. Det er på et slikt tidspunkt det er på tide å kalle inn profesjonell hjelp, som for eksempel en psykolog. Likevel er det viktig å huske på at ikke nært alle barn trenger psykolog etter et samlivsbrudd, de klarer fint å bearbeide sin egen sorg ved hjelp av venner og familie.

Konklusjon.

Hvert år blir flere tusen barn berørt av skilsmisse. Hvert av disse barna tar det på forskjellig måte, avhengig av hvilken personlighet de har, hvilken alder de er i og hvordan foreldrene takler det. Noen blir innesluttet og får angst, mens andre ser på det som en lettelse at foreldrene flytter fra hverandre og slutter å krangle. Det eneste man kan være sikker på er at dette er en påkjenning for alle barn å oppleve en skilsmisse, man er nødt til å lytte til barnet, snakke med det og gi det tid til å sørge.

Kilder:

www.skilsmisse.net

www.ungdomskontakten.no

www.ssb.no

www.besteforeldre.no

www.helsenytt.no