Norge er et av de få landene i Europa som ikke serverer elevene gratis skolemat. Skolematen de får sies å være sunnere enn den maten de kan få med hjemme fra. Har norsk ungdom virkelig med seg så usunn mat på skolen at det er nødvendig at skolen tar tak? Er det faktisk mat som gir bedre læring? Og benyttes skolematordningene i andre skandinaviske land så godt som man skal ha det til?

Undersøkelser viser at 8 av 10 elever spiser relativ sunn mat på skolen og at de fleste drikker enten vann eller melk, derfor mener jeg at innføring av gratis skolemat ikke vil svare til de kostnadene det vil medføre. Et av de største argumentene for at kommunene skal finansiere gratis skolemat er at maten de serverer vil være sunnere enn den maten de kan få med hjemmefra. Det er skoler som har hatt prøveordninger med gratis skolemat. Maten de har servert barna på disse skolene har vært masseprodusert på en fabrikk og så varmet opp på skolen. Når maten blir produsert på denne måten blir mye av næringen i maten borte. Maten de kan servere på skolen vil altså ikke være sunnere enn maten barna kan få med hjemmefra, derfor er ikke en innvestering i gratis skolemat verdt pengene.

Det finnes ikke nok forskning til å lage skolematordninger for å bedre elevenes helse eller læring. Et viktig argument for de som vil ha gratis skolemat, er at maten elevene får servert vil bedre læringen. Men det kan ikke dokumenteres at hva elevene spiser på skolen påvirker konsentrasjonen eller læringen deres i det hele tatt. Skolematen er altså ikke tilstrekkelig for å bedre elevenes læring.

I flere skandinaviske land serveres det varm skolemat, men hvor mange benytter seg egentlig av dette tilbudet? I Sverige server skolen gratis varm skolemat til elevene. De får variert mat og sunn mat, men allikevel hopper over 12% av elevene over lunsjen. Finland er en av de landene som er best på skolemat. Her serveres det finsk mat, men også mat fra andre kulturer. Skuffende 35% av elevene benytter seg ikke av tilbudet de finske skolene tilbyr. På Island er skolemåltidene hovedsakelig betalt av foreldrene, men de får god støtte fra staten. Kun 40% av elevene deltar i ordningen. I landene i Skandinavia hvor det serveres gratis skolemat er det altså ganske mange elver som velger å ikke benytte seg av tilbudet.