I gamle dager var det norske samfunnet preget av en forholdsvis ensartet vesteuropeisk kristen kultur. Styresmaktene forsøkte å styre de ulike kulturelle uttrykk og det var ikke lett å stå for noe annet enn det allment aksepterte.

I den senere tid har vi fått et pluralistisk samfunn. Mange forskjellig kulturer har vokst fram som før var sett på som unormale. I dag finnes det nesten ikke grenser for hva som er unormalt og hva som er normalt.

Vi har forskjellige interesser, væremåte og holdninger og vi omgås hver dag miljøer som vi assosierer oss med og miljøer vi føler oss fremmed for. Mennesker blir påvirka av hvem de er sammen med. Ikke alle mennesker påvirker oss like mye. Mennesker som vi bryr oss om og omgås med hver dag, påvirker oss mest. Når vi er i miljøer som vi identifiserer oss med forsterker vi holdninger, synspunkter og væremåter. Slik utvikles og forsterkes særpreg i den sosiale atferd i de ulike grupper.

De viktigste påvirkerne er foreldre og familien. De er der først, og de står oss nærmest og de er med på å bestemme barnets tanker, verdier og væremåter. De er vår primærgruppe. I familien kjenner vi hverandre så godt at vi ikke bare alltid behøver å bruke ord for å forklare hva vi mener. For eksempel kan far bare kremte eller mor se bekymret ut, og så vet alle hva de mener. Et hånlig smil fra storebror kan virke undertrykkende på søsknene i familien.

Etter hvert som barnet blir eldre løsner kontakten til familien, og barnet inngår i nye grupper, miljøer som venner, skolekamerater, kollegaer, idrettslag, foreninger, religiøse og kulturelle interessegrupper.

Kanskje blir en ungdom med i et rocke miljø. Det er en gruppe som er i opposisjon mot det som er dominerende i samfunnet. De er i protest mot det ”besteborglige”. De kler seg ofte i svarte klær med kjeder og diverse smykker og nagler rundt halsen og armen. Håret deres er ofte langt og svart. Dette trenger ikke å være folk som er mer kriminelle eller mer a-sosiale en andre, selv om mange oppfatter det slik. Dette er en gruppe mennesker som ønsker å være annerledes, klærne og oppførselen i seg selv kommuniserer en protest ovenfor omverdenen. De kommuniserer med hverandre ved å gå i samme klær og høre på lik musikk.

Et annet eksempel kan være de som driver med tagging, dette er et forholdsvis lite miljø, og de oppfører seg normalt. Det er en kultur som har behov for å uttrykke seg på en annen måte en andre og det ved å lage sin egen signatur. De kommuniserer uten og se hverandre. Det vil si at de lager en (piece) som andre taggere kan komme og se senere, den som lager de beste piecene får mer respekt, slik fortsetter de å kommunisere. Det er da om å gjøre å få sin signatur skrevet flest steder, slik at flere kan se det og at de får mer respekt.

At en spesiell sosial atferd er knyttet til ulike former for kommunikasjon finner vi og blant mer ”normale” grupper i befolkningen. Et eksempel er leger, mange av deres utrykk er på latin og uforståelig for andre. Slik får de en presis fagterminologi som gjør at de kan kommunisere med andre medisinere over hele verden. Den sosiale atferden kan bli noe kald, intellektuell og utilnærmelig.