Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser. En person med spiseforstyrrelser har ikke bare vansker med å forholde seg til mat, men også egne tanker og følelser ovenfor kropp, vekt og utseende. Spiseforstyrrelser er ikke enten eller. Du er ikke absolutt frisk eller absolutt syk. Det er flytende overganger fra det friske og sunde til deg alvorlig syke.

 

Den mest vanlige formen for spiseforstyrrelser er å sulte seg, for å gå ned i vekt, men mange opplever etter hvert at de ikke klarer å spise. Fanget av situasjonen spiser de stadig mindre. De mister kontrollen. Det som skjer er at man ser forvrengninger av seg selv, man ser ikke at man er direkte avmagret, men man ser seg selv som stor og tykk. En anorektiker for eksempel tenker på mat og kalorier nesten hele tiden. De fleste utvikler anoreksi i tenårene, men noen går inn i anoreksi i senere alder, gjerne i forbindelse med at det skjer dramatiske ting. Som det å få barn, skilsmisse, oppleve dødsfall, bli misshandlet osv. Etter hvert blir det vanskelig å opprettholde den strenge kontrollen over matinntaket, og en del av dem som har anoreksi kan etter hvert gå over til bulimi eller overspising.

 

Det er tre handle måter for mennesker med spiseforstyrrelser.

 

Nekteren: Nekteren lukker munnen. Ofte benekter hun at hun spiser for lite. Hun kan ha en opplevelse av at hun faktisk spiser nok, slik hun kan ha en opplevelse av å være stor. Hun blir engstelig ved å ha mat i magen, ved å gå over et minstemål ”tillatt” mat, og ved å få i seg ”forbudte” matvarer.

 

Overspiseren: Overspiseren mister kontrollen over inntaket. Hun kan planlegge sine overspisinger som et ritual med faste regler, klær, stearinlys etc. Eller det kan være svært impulspregete, som å spise rett fra dypfrysere. Hun fyller seg selv til randen, og vel så det. I kjølevannet av slike episoder følger ofte skam og selvforakt.

 

Renseren: Renseren er svært ofte en oppkaster. Hun kan sette på høy musikk umiddelbart etter måltider. Eller hun setter på dusjen eller springen. Og så tømmer hun ut det hun har fått i seg, stort sett ved å føre fingeren ned i halsen. Men renseren kan også være en som faster. Eller hun overtrener. Eller hun renser seg gjennom massivt bruk av avføringsmidler.

 

Den mest kjente spiseforstyrrelsen er Anoreksi, den andre som også er meget kjent, er Bulimi.

 

Anoreksi:  Anorexia er et gresk ord som på norsk betyr ”manglende appetitt”. Legene kaller det Anoreksi. Anoreksi er en lidelse av mangel på appetitt, mange anorektikere får også nervøse depresjonstilstander, og kan gi et helt særpreget sykdomsbilde med næringsvegring og svær avmagring.

 

Anorexia Nervosa, nervøs avmagring. Det er en lidelse der pasienten er avvisende til å holde kroppsvekten normal i forhold til alder og høyde. Det er en intens frykt for å legge på seg, og for fedme. Kroppsoppfatningen er forstyrret slik at pasienten ikke merker at den er avmagret. Sultfølelse kjennes ikke og man kan mene at kroppen er stor og stygg og feit selv om den for andre, åpenbart er alt for tynn. Dødsfall forekommer hos noen.

 

90% av de som rammes av Anoreksi er jenter i tenårene og unge damer. Jenter og damer i miljøer med sterk fokusering på disiplin, kropp og figur (dans, ballett, modell, idrett) er særlig utsatt.

 

Bulimi: Bulimi er hyppige episoder med overspising, (altså går det under ”overspiseren”), det vil si store mengder mat eller godterier, kombinert med metoder for å drive kaloriene ut igjen. Disse metodene kan være oppkast, faste, hard fysisk trening, avføringspiller eller andre legemidler. En bulimiker kan være både tynn, tykk, eller normal vektig. Flere vil kjenner igjen situasjonen hvor den plagete alltid går på badet etter et måltid.

 

Behandling: Også i tidligere stadier behandler både anoreksi og bulimi best av spesialister. Behandlingen er veldig forskjellig, men den ansvarlige legen snakker alltid med pasienten om hennes sykdom og hjelper henne med å velge en passende kroppsvekt. De blir deretter enige om hvilken kost det er best å spise. Under sykehusoppholdet får hun også psykoterapi, og under en del av behandlingen er jentas foreldre til stede. Jo mer åpent hun taler om sine egne og familien problemer – problemer som foreldrene ikke vet noe om – jo lettere er det å løse dem.

 

Bøker som handler om spiseforstyrrelser er for eksempel ”Månefeen” av Kjersti Scheen og ”Ansikt til ansikt” av Sandra Glover. Dette er to bøker om spiseforstyrrelser, begge om piker med anoreksi.

 

”Månefeen” handler om ei jente som trener for mye, hun slutter å spise, og lurer moren med vekten ved å drikke mye vann før hun går på vekten. Dråpen som fikk henne til å miste overgrepet var flere ting, blant annet at gutten hun var forelsket i overså henne, at svømmelæreren kalte henne småfeit og sånne små kommentarer som virkelig gikk inn på henne. Hun sluttet å spise, satte opp kalori tabell og raste ned i vekt. Hun klarte etter hvert å komme over sykdommen, og alt ender godt.

 

”Ansikt til ansikt”, handler om jenta Adelle som er kjempe tynn, og direkte avmagret. Hun ser etter hvert et ansikt i speilet hun arvet av mormoren, og det skremmer henne. Hun blir helt avhengig av dette ansiktet og det styrer henne, hun mister kontrollen. Hun slutter å spise, og sier alltid nei takk til tilbud om mat eller godteri. Hun går i store klær, for å vise det hun selv ser på som fett. Hun havner på sykehus etter hvert, og hennes nye og eneste venn, Naomi, støtter henne gjennom hele prosessen.

 

Kilder: Internett, ”Månefeen”, ”Ansikt til ansikt”, leksikon.