Aftenpostens anmeldelse av Lambertseterrevyen 2005, ”Nok en Blow Up”, er skrevet av Erik Gulbrandsen. I innledningen blir revyen beskrevet med brask og bram. Det er helt tydelig at Aftenpostens utsendte er imponert! Hans beskrivelse av revyen er at den er ”utrolig proff”, og han er forundret over hvor mye tid og arbeid det må ligge bak en slik forestilling. En ting han trekker fram er at ”nok en Blow Up” virkelig er aktuell i forhold til mange av de andre skolerevyene. ”Vi får med både tidspresset, jakten på realistene, kulturkutt og den nye singelen ”Kompiz”.”

Teksten Gulbrandsen har skrevet er både saklig og subjektiv. De virkelig gode sketsjene trekkes frem og det informeres godt om innholdet i revyen. Språket Gulbrandsen bruker er lettfattelig og setningene er forholdsvis korte. Jeg mener han med fordel kunne bundet sammen noen av setningene for å få mer sammenheng i teksten. F. eks. ”Blandingen av rollefigurer fra ulike nummer, kunne også vært utelatt. For det er så mye godis i denne revyen.”. Jeg får ikke følelsen av at teksten har spesielt god flyt. Jeg tror det er fordi språket er likt gjennom hele anmeldelsen, det mangler litt språklig krydder for å få litt mer liv i teksten. Noe som går igjen i anmeldelsen er beundringen av skuespillerprestasjonene. Til og med tittelen på anmeldelsen er til ære for skuespillerne ("Spilleglede av en annen verden"). En av de mest vitale tingene for å få formidlet et godt helhetsinntrykk er selvfølgelig kvaliteten på de som står på scenen, både skuespillere og dansere (Lambertseter er en av få skoler hvor danserne spiller en så stor rolle som de gjør i revyen).

Å være med å realisere en revy skaper minner for livet. Er du heldig får du ikke bare gode minner, men også gode venner. Det er utrolig sosialt å jobbe med revyen. Du blir ikke bare bedre kjent med de du allerede vet hvem er, men du møter også mange nye ansikter fra andre klasser. Du møter mennesker du kanskje ikke visste gikk på skolen. På denne måten blir også samholdet på hele skolen bedre. Første og tredjeklassinger går hånd i hånd takket være revyens sterke evne til å bringe folk sammen. En revy handler nemlig ikke bare om å lage scene og å skaffe sponsorer. Det handler like mye om å spise kake og se på film sammen. Vi må heller ikke glemme de eventyrlige revyfestene! De er selve smørklatten i revygrøten. Det er ikke til å legge skjul på at minst 50% av alle som melder seg på en av revyens mange grupper gjør det for å være med på den sosiale delen.

Jeg kan nesten utelukkende se positive sider ved å være med å arbeide med en revy. Den største utfordringen med å være aktiv i revyen er å ikke miste grepet om skolearbeidet. Det kan være veldig vanskelig å ta igjen fagstoff man går glipp av. Hele tiden er det nye temaer og nye oppgaver å ta tak i. Har man først gått glipp av noe kan man ha mistet det for godt (eller til neste gang temaet blir tatt opp). I en revy er det veldig mye opp til deg selv hvor mye tid du vil ofre, men det er alltid noen som prioriterer skolearbeidet mindre enn mange ville anbefale. For de som velger revy fremfor skole i en periode er sannsynligvis inneforstått med valget de har tatt, og de vet at de kanskje kommer de til å henge etter i noen fag. Jeg tror de fleste ser på det som en ”once in a lifetime oppurtunity” til å gjøre noe de har lyst til, og derfor lar det går først. Hvis man ser det fra en annen side er det faktisk ikke alltid skolearbeid kan gi de samme kunnskapene man kan tilegne seg gjennom alternative arbeidsmetoder, f. eks. revyarbeid. Det er heller sikkert ikke lett å motivere seg til lekser hvis man har tilbrakt fjorten av døgnets tjuefire timer på skolen. Etter to uker hardkjør med forestillinger i tillegg til forberedelsene er nok de fleste ganske slitne. Spesielt slitsomt vil jeg tro det er for skuespillerne. Det finnes faktisk noen som misliker skolerevyene. Ikke fordi de ikke synes det er morsomt, men fordi f.eks. kjæresten er med som skuespiller. Det er ikke mye fritid til overs etter skole og øving til revyen. Er man heldig får man kanskje fri fredag kveld.

I hovedsak jobbes det ikke med revy i skoletimene. De fleste møter holdes i midt/fritimer. Det er tiden etter skolen som betyr mest. Altså er det ikke skoletimene det går mest utover for de som er med, men fritiden. Det hadde også blitt urettferdig hvis de som ikke hadde deltatt i revyen måtte lide for at noen ikke var i timene ved at stoffet måtte gjentas. Konsekvensen kan bli at hele klassen ikke rekker gjennom deler av pensum.

Noen synes sikkert at revytiden tar for mye tid, og at det går utover læringen. Hva mener de da om russetiden? Under russefeiringen bruker russen tusenvis av kroner på fyll, klær og buss. Riktig nok er russetiden en feiring av endt skolegang, men hva sitter man igjen med når sommeren kommer? En fet kontoutskrift og et par, kanskje unødvendige, knull på samvittigheten? Derimot mener jeg at revytiden er mye mer lærerik og vel så sosial som russetiden. La oss si du vil jobbe med lyd i fremtiden. Hvordan er det mulig å få bedre erfaringer enn ved å sitte ved miksebordet i to uker? Eller om du vil jobbe med reklame og markedsføring. Da er PR - gruppen midt i blinken. Kort fortalt finnes det utfordringer for alle typer interesser. Enten du er en snekkerspire eller vil begynne på Bårdar. Det må være en gedigen utfordring å begi seg ut i revyjungelen. Allikevel tror jeg ikke én promille av de som har deltatt angrer. Både det sosiale og erfaringene du kan bruke til senere jobbsøknader er utmerkede å ha med seg. Hvis vi, med disse argumentene, veier det positive og det negative opp mot hverandre er det for meg en overlegen seier til det positive. Heia revyen!